Det er fredag. Det er klarvær. Da er det bare en ting å gjøre: Sørge for formiddagsfri og dra ut for å møte sola! Den kom tilbake for ei ukes tid siden, men skyer lavt på sørhimmelen har gjort at jeg ikke har sett sola før i dag her i byen. Jeg tok med den firbeinte og dro til havet. Det var veldig verdt det.
Vi var ikke de eneste som venta på sola denne formiddagen.
Neida, jeg skal ikke klatre over gjerdet. Lover!
Alle på rad A så sola før oss.
Ei av tre ørner vi delte opplevelsen med.
I øst kneiser Sulisfjellene og Blåmannsisen
Well, hello, stranger! Long time, no see...
Pelsdotten vet hvor utsikta er best
Stikkord: Bodø
21 januar 2012 kl. 8:52
Dokumenterte godversdagar er som å ha pengar i banken. Kjekt at du har vit og høve til å nytte ut slike stunder og dele dei med oss andre.
Eg hadde tenkt å nytte ordet “flink”, hadde tenkt å skrive at du var flink som tok vare på slike dagar, men ordet er etter kvart blitt ubrukeleg i slike samanhengar. Det er merkeleg korleis slike små, enkle ord kan få totalt endra innhald i løpet av nokre få år. (jamfør flink pike-syndromet du skriv om i den førre posten din)
21 januar 2012 kl. 22:31
Aaaah! å du har ikke noe imot den gyldne lyskula der oppe, du heller
Gratulerer med solmøtet! Deilig tur, ser det ut som. Og så så flott bilde av solgutten sjøl!
22 januar 2012 kl. 0:03
Bandanders: Glad for å dele fine ting!
Og om det med ‘flink pike’ og ordet flink: Jeg tenker at kanskje nettopp fordi ordet har fått et litt skjevt innhold de siste årene er det viktig å bruke det fornuftig og på sett og vis beholde eller gi tilbake den opprinnelige meningen? Vise at det kan være mer enn en ting? Det at ordet ‘flink’ blir en slags prestasjonsangstfaktor for noen betyr jo ikke at ordet i seg selv er feil, mener jeg. Å bruke det i ‘normale’ sammenhenger kan være med på å normalisere det igjen. Håper jeg. Så jeg tar til meg komplimentet som ligger mellom linjene og soler meg i glansen uten å kjenne et snev av prestasjonsangst eller lignende
Ståle: Jeg har IKKE noe imot den kula nei – spesielt ikke når sneen blir borte like fort som den kommer… Det er hyggelig med sol, og vi hadde en kjempetur ved havet. Selv om fyren med chihuahua syns Emre så så skummel ut at han ikke turte ta hunden sin ut av bilen og komme bortover
Solkongen min var for en gangs skyld vennlig innstilt til kameraet, så da benytta jeg anledningen. Han er ikke nevneverdig poseringsglad til vanlig, men har sine unntak. Heldigvis for meg, bloggen og fjasboka 
Hils pelsdottene dine!