Posted in IkkjeNåkka, Workaholic

Lysglimt i det grå

Omtrent sånn.
Omtrent sånn.

Det er mye som er grått i dag. Ute regner det, for eksempel. Jeg rakk en ‘tørr’ morgentur med hunden, men etterpå har det vekslet mellom yr og plaskregn, nesten helt uten opphold. Jeg blir ofte trøtt når det er gråvær, men i dag har jeg hatt så mye å gjøre at det ikke har rukket å prege meg så veldig. Heldigvis.

Söder-te fra Stockholm Tea House, her i mummikoppen fra sist vinter.
Söder-te fra Stockholm Tea House, her i mummikoppen fra sist vinter.

Dagen har blitt tilbrakt på hjemmekontor (les: i sofaen) med masse papirarbeid og administrasjon. Når man er engasjert på flere fronter, blir det raskt mye å forholde seg til og følge opp. Timelister, fakturaer, planer, research, dokumentasjon… Lista blir lang. Da er det godt med dager hvor man ikke må forlate huset, men bare kan bli hjemme og grave seg ned i detaljer og få unna en hel rekke ting. Det gir resultater både på kort og lang sikt. At man kan kose seg med opptil flere sorter te underveis er en ren bonus.

Skål arvet fra mormor, drops fra togstasjonen på Fauske.
Skål arvet fra mormor, drops fra togstasjonen på Fauske.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg. Men når jeg sitter og jobber flere timer i strekk på pc’en, hender det plutselig jeg merker at hjernen blir trøtt og at hodet nærmest stopper opp. Da har jeg lært at det beste er å simpelthen unne seg selv en pause og la hjernen koble fullstendig ut ei lita stund. Det har jeg gjort i dag også. Da er det godt å ha resten av ‘veimaten’ fra gårdagens lange busstur, nemlig en halv pose drops, i ei skål og mumse litt mens man gjør noe helt annet enn å se på en pc-skjerm.

Munnen krummer seg automatisk i et lite smil når jeg tenker på bestemor, som jeg har arvet skåla fra.

Posted in Underveis, UteLiv

Høstferd

imag9829
Tisleia i Valdres en vakker høstmorgen

Jeg har vært litt på farten siden sist. Forrige uke tilbrakte jeg for det meste i Valdres, hvor jeg var på kurs. Det var en fornøyelse – døgnet rundt. Kanskje ikke noen overraskelse at godt vær i kombinasjon med usedvanlig milde september-temperaturer gjorde sitt for trivselen? Lua og vottene som sto på pakkelista i forkant av kurset, ble ikke brukt i det hele tatt.

imag9852
Stedsnavn i Valdres – noen av dem.

Vi brukte kartet endel på kurset. Det er ikke til å komme fra at noen av stedsnavnene bød på underholdning i seg selv – deriblant Lortputten og Makalausputten, som du ser på bildet. Det var ikke alltid jeg var sikker på hvordan navnene på enkelte steder skulle uttales, men vi fant heldigvis fram når vi trengte det.

imag9939
Gjerdalen midt i bildet. Tatt fra Kobbskaret.

Denne uka har turen gått nordover. På Hamarøya var det så nydelig at jeg helst ville stoppe bilen overalt for å gå ut og dra på tur – men det kan man jo ikke når man har ei ferge å nå, og planer neste dag. På Kobbskaret kunne vi ikke dy oss lenger, så det ble en liten stopp. Landskapet sto i brann i form av trær i flammende gyldne farger, og lufta nærmest dirret av varme der den sto i ro. Bare en lett bris strøk tidvis gjennom tretoppene. Jeg tror det er fem år siden jeg var på campingtur på høsten borti strøket her. Nå fikk jeg lyst til å gjenta det så snart jeg kan, før fargene forsvinner.

imag9960
Fergemenyen gir seg selv.

På ferga er det i realiteten bare ett punkt som gjelder på menyen, med mindre man er skrubbsulten. Sveler. Jeg aner ikke hvor mange sveler jeg har spist på ferga over Vestfjorden gjennom årene, men det er mange. Alltid svele, alltid med brunost. Nå som den verste turistsesongener over, var det sogar mulig å finne seg et bord med utsikt ombord. Der satt vi med andakt hele den timen som turen varte. Titta på fjellene («der har vi vært!», «dit må vi komme oss en dag!» og så videre) og så småfisk boble i overflata her og der.

Høsten i år leverer virkelig varene så langt i sesongen!

Posted in Byen, Voff

Hvilepuls

Etter ei hektisk og tidvis dramatisk uke der arbeid og hendelser av ulik art har gått slag i slag, var jeg veldig glad for å ha planlagt å IKKE ha noen planer denne lørdagen. Det skulle nemlig vise seg at lørdagsværet skulle by på sommerens siste krampetrekning, og dermed ble det godvær og høy temperatur. Hva mer kan man ønske seg når man er godt uti september? Ikke noe, tror jeg.

Hvilepulsfaktorer: Hunden, havet, turklær og god utsikt.
Hvilepulsfaktorer: Hunden, havet, turklær og god utsikt.

Etter å ha sovet til jeg våknet (uten alarm) og vel så det, dro jeg etterhvert ut på tur med hunden. Vi dro til et sted ved fjæra hvor vi tilbrakte flere timer i fred og ro. Litt niste til begge, litt snop til meg, masse stimulans og snuseområder for hunden … en fin lørdag, med andre ord.

Jeg har blitt flinkere til det med årene; å sette av tid til å gjøre ingenting, og å verne om den tida når andre muligheter byr seg. Jeg hadde opptil flere alternativer til ting å gjøre sammen med andre i dag, men jeg hadde valgt å holde fast på den opprinnelige planen: ingenting. Det angrer jeg ikke på. I en hverdag der det stadig skjer noe, er det godt med øyeblikk der ingenting skjer. Jeg forsøkte å heller ikke sitte med mobilen hele tida, men heller la den ligge i sekken og bare være tilgjengelig – ikke i fokus. Det gikk ganske bra.

Tro meg når jeg sier det: neste helg blir det noe annet. For å si det mildt.

Posted in UteLiv

Jakte på høsten

Etter mange dager med variasjoner mellom regn, duskregn og pøsregn var det godt da det endelig dukka opp en solskinnsdag med tørt vær, blå himmel, hyggelig temperatur (=tosifret) og knapt noe vind. Vi har bikka over til september på kalenderen, og jeg er omsider klar for å gå med på at høsten kan få komme. Dermed var det bare ett å gjøre: Ta med seg kamera ut for å jakte på høsttegn!

IMG_5134
Villbringebær

Langs skogsstien der vi gikk er det flust av villbringebærkjerr. Noen steder var det tett av bær, andre steder var det plukket tomt – og atter andre steder så det ut til at bære kanskje hadde råtnet, rett og slett. Kanskje har det vært for kaldt, kanskje er det sykdom, kanskje er de rett og slett i ferd med å bli for gamle uten å bli plukket. Jeg vet ikke. Jeg vurderte et øyeblikk å plukke med meg bringebær nok til å ha i en pai når jeg kom hjem igjen, men det ble med tanken. På denne turen var kamera viktigere enn næring, rett og slett. Men at jeg småspiste litt underveis? Åjada. Det overrasker neppe noen.

IMG_5130
Klorofyllet trekker seg bort fra bladene igjen

Jeg må innrømme at jeg blir veldig glad når jeg ser at skogen fortsatt står grønn oppigjennom lia. Det finnes små flekker av rødt i toppen av enkelte rognetrær, og noen av bjørkene er i ferd med å bli mer gule enn grønne. Men i det store og hele står skogen fortsatt grønn. Høsten er kanskje på vei, men den har ikke kommet for fullt ennå. Heldigvis. Det vrimler av sopp, som jeg ikke plukker fordi jeg ikke kan nok om dem, og det er fortsatt bær å se her og der. Men farga er grønn, ikke gylden, på skogen. Det kjenner jeg er helt greit for meg. Selv når bjørka trekker inn klorofyllet og det er så vakkert, så vakkert. Å betrakte det på nært hold er nesten som å se treets blodåresystem i detalj.

IMG_5129
Paraglider fra Løp

Denne paraglideren hang i lufta over og foran oss da vi gikk tur gjennom skogen. Det er en paraglider-startbakke på baksida av Keiservarden, på nordsida mot Løp, og jeg bommer neppe når jeg antar at denne karen også har startet der. Noen dager er det ganske fullt av paraglidere i lufta; jeg tror jeg har talt opptil 7-8 stykker på en gang. I dag var det bare én, i alle fall på mi side av fjellet. Han lot til å kose seg. Det kan jeg forstå. Utsikta må ha vært formidabel, og vinden var ikke sterkere enn at man kunne seile mykt og forsiktig langs fjellsida og tilbake igjen.

IMG_5138
Seks havørner på et blikk!

Mens jeg knipsa paraglideren, hørte jeg et aldri så lite opprør blant fugler som åpenbart holdt til i skogen litt bak meg og lenger opp i lia. Først tenkte jeg at et rovdyr kanskje var på ferde, men så titta jeg opp – og ble stum. I lufta over Løpsmarka var det nemlig seks havørner som seilte og fløt på vinden, snart hit, snart dit, rolige vendinger og knapt et vingeslag å se. Fire av ørnene hadde distinkt hvit stripe ytterst på halen, et typisk kjennetegn på havørn, mens to av dem manglet det. Enten var de ungfugler som ikke har ferdig utviklet/farget fjærprakt enda, eller så kan de faktisk ha vært kongeørn. Jeg er usikker. To av dem hang sammen som erteris, som et eldre ektepar som har vært sammen gjennom lange tider. De fire andre var friere og svingte seg på sett og vis mer uavhengig av alle de andre. Jeg klarte å få seks ørner inn på samme bilde, men hadde ikke sterk nok zoom på linsa til å kunne knipse dem så veldig mye mer detaljert. Dessverre. Det var like fullt et mektig syn.

Og høsten? Den får bare komme. Jeg er klar.

Posted in Byen, Leselyst

Jack London i byen

Jeg har i det siste forsøkt å legge meg til en ny vane, nemlig å alltid ha med meg ei bok når jeg er på farten. I stedet for å sitte med øynene festet på mobilen når jeg f.eks. venter på bussen, kan jeg lese noen sider i ei bok. Jeg har simpelthen lyst til å lese flere bøker enn jeg har rukket over på ei stund, og det koster meg lite å ikke være på nett hele tida. Så derfor.

Jack London og cola
Jack London og cola

Tidligere denne uka var jeg innom bruktbutikken til Røde Kors. Der har de posesalg på bøker, og jeg kom ut derfra med fem bøker. Ei av dem skal bli bursdagsgave i oktober, to av dem skal definitivt være mine, og to er jeg foreløpig åpen for både å beholde og å gi bort. Vi får se.

Denne boka er ei av de to som definitivt skal være mine. ‘Livsgnisten og andre noveller’ av Jack London viser en litt bredere side av hans forfatterskap enn det han kanskje er mest kjent for. Her er villmark og nordlig ødemark, men også hete, slaver og eksotiske stillehavsøyer i skjønn forening. Foreløpig har jeg kommet ca halvveis i boka, og den mentale loggen viser at jeg har lest tre steder: på en café (bildet), på biblioteket (for man kan fint sitte der og lese egne, medbrakte bøker!) og på et busstopp. Hva fasiten blir når jeg er ferdig med boka, vil jeg ikke spekulere i.

Et av mine kriterier for å ta med ei bok på farta på dette viset, er at boka er ei novellesamling eller har korte kapitler. Dette er ikke måte jeg leser tunge eller lange sammenhengende bøker på, den er mer egnet for kortere stykker. I så måte er denne Jack London-boka temmelig ideell.

Så hvis jeg ikke ser deg når vi passerer hverandre, får du ha meg unnskyldt. Det var boka si skyld.

Posted in Frivillig, IkkjeNåkka

Når sommeren er slutt

Blondehjertet i glass henger i stuevinduet mitt
Blondehjertet i glass henger i stuevinduet mitt

Når sommeren er slutt, tar jeg gjerne ei oppsummering. Fikk jeg gjort det jeg hadde lyst til i sommer? Har jeg nådd noen av de målene jeg skrev meg opp ved nyttårstider? Er det sammenheng mellom de store målene og de små valgene? Noen ganger er svaret ja, andre ganger er det mer blandet.

Nå er Parkenfestivalen vel overstått (til stående ovasjoner), og til helga foregår det siste arrangementet jeg har vært med på å forberede i år. Det involverer også mange mennesker og et utall aktiviteter, og jeg håper vi klarer å nå de relativt hårete målene vi i komitéen har satt oss. Men deretter. Deretter er det slutt. Sommeraktiviteten er over, og høsten kaller med sine innholdsrike hverdager. Det blir fint, det også.

En sensommerkveld i august, sett fra stuevinduet mitt.
En sensommerkveld i august, sett fra stuevinduet mitt.

Da jeg i ettermiddag lå på gresset i fjæra, rett overfor sanden og med hunden like ved, tenkte jeg over sommeren og det jeg har brukt tida på. Er jeg fornøyd? Svaret er ja, men ikke uten forbehold. Det er én ting jeg hadde store planer om å gjøre denne sommeren som jeg ikke har fått gjort. En ting jeg gjerne skulle ha gjort. Fjelltur. En skikkelig tur med mange kilometer, en tur som varer lenger enn bare ei helg, en tur som krever litt men samtidig ikke sliter meg ut, en tur som byr på nye stier, hytter, opplevelser, områder.

Da var det bare ett å gjøre: titte på kalenderen og rydde litt, for så å legge planer. Vel hjemme igjen myste jeg på kartet ei stund før jeg hadde bestemt meg og ruta var lagt. Utstyret har jeg, og jeg vet det er i orden. Må bare planlegge litt mat (og kanskje fikse snøret på den ene fiskestanga mi), så er det meste i boks. Kløven til hunden er også funnet frem, og planen er at han skal få bære sin egen mat på turen.

Hvis noe ikke går galt eller dukker opp uforutsett, finner du meg snart i fjellene. Og jeg gleder meg noe vanvittig!

Posted in Byen, Leselyst

Bodøsommeren #10: Bøker

Bøker. Bøker overalt og hele tida, bøker for enhver anledning, bøker for ethvert sted, bøker du ikke kan legge fra deg, bøker du ikke visste om før du sto med dem i handa. Bøker, altså. Bodø er en perfekt by for å nyte bøker.

Bøker er lett tilgjengelige i Bodø. Vi har landets fineste bibliotek i Stormen, og de har åpningstider som gjør det lett å stikke innom når man er i byen og fikk akutt lyst på ei bok. Jeg har funnet både lånebøker og kjøpebøker der i sommer – de har nemlig ei hylle som stadig fylles på med bøker de selger ut for 10 kr stykket. Perfekt! For et par dager siden fant jeg meg to bøker på det viset, og begge er allerede lest ut.

Et annet favorittsted for å finne bøker, er Ludviks bokhandel i Dronningens gate, også i sentrum. Ludviks har hyller som står så tett at man bare såvidt kan bevege seg innendørs, men mannen bak disken har stålkontroll på hva han har og hvor det er å finne – uansett. Hyggelig er han også. Det lukter antikvariat og gamle bøker i det øyeblikket du beveger deg inn døra på hjørnet og tråkker de få trinnene ned til underetasjen, og bare stemningen i lokalet er verdt et besøk. At det er vanskelig å gå ut igjen uten å ha kjøpt noe, er en hyggelig bi-effekt.

Mitt tredje favorittsted for å finne bøker, er Røde Kors-butikken i Jordbruksveien. Det er bittelitt utenfor sentrum, men fortsatt innen gangavstand for et alminnelig sunt menneske – og lett tilgjengelig med kollektivtransport, om du skulle foretrekke det. Oppe i andre etasje på bruktbutikken finner du hyllemeter på hyllemeter med bøker, og det er ikke få ganger jeg har vært der på posesalg og fylt opp en plastpose med bøker – for så å betale 50 kroner for hele herligheten!

Sommerens leseopplevelser. Noen av dem.
Sommerens leseopplevelser. Noen av dem.

Disse bøkene utgjør ca halvparten av alle bøkene jeg har lest i sommer. Tre av dem er mine, to av dem er biblioteket sine, og to av dem var biblioteket sine frem til jeg kjøpte dem. Noe av det fineste med å lese bøker i Bodø, er ikke bare hvor man skaffer seg bøker – det er også hvor man leser de bøkene man har. Jeg har lest bøker i fjæra og på torget, på et busstopp og i sofaen. Jeg har lest hele Lena Niemi på en benk utenfor Stormen, og jeg leste ca halve Halberg-boka på en chaiselongue i tredje etasje på biblioteket. Jeg har lest bok i Solparken ved rådhuset og sittende ved et bord på Melkebaren, jeg har lest bok på bussen, jeg har lest bok på ferga. Blant annet.

En sommer i Bodø er en sommer med bøker. Sånn er det bare. Og jeg nyter det.