Posted in Frivillig, IkkjeNåkka

Når sommeren er slutt

Blondehjertet i glass henger i stuevinduet mitt
Blondehjertet i glass henger i stuevinduet mitt

Når sommeren er slutt, tar jeg gjerne ei oppsummering. Fikk jeg gjort det jeg hadde lyst til i sommer? Har jeg nådd noen av de målene jeg skrev meg opp ved nyttårstider? Er det sammenheng mellom de store målene og de små valgene? Noen ganger er svaret ja, andre ganger er det mer blandet.

Nå er Parkenfestivalen vel overstått (til stående ovasjoner), og til helga foregår det siste arrangementet jeg har vært med på å forberede i år. Det involverer også mange mennesker og et utall aktiviteter, og jeg håper vi klarer å nå de relativt hårete målene vi i komitéen har satt oss. Men deretter. Deretter er det slutt. Sommeraktiviteten er over, og høsten kaller med sine innholdsrike hverdager. Det blir fint, det også.

En sensommerkveld i august, sett fra stuevinduet mitt.
En sensommerkveld i august, sett fra stuevinduet mitt.

Da jeg i ettermiddag lå på gresset i fjæra, rett overfor sanden og med hunden like ved, tenkte jeg over sommeren og det jeg har brukt tida på. Er jeg fornøyd? Svaret er ja, men ikke uten forbehold. Det er én ting jeg hadde store planer om å gjøre denne sommeren som jeg ikke har fått gjort. En ting jeg gjerne skulle ha gjort. Fjelltur. En skikkelig tur med mange kilometer, en tur som varer lenger enn bare ei helg, en tur som krever litt men samtidig ikke sliter meg ut, en tur som byr på nye stier, hytter, opplevelser, områder.

Da var det bare ett å gjøre: titte på kalenderen og rydde litt, for så å legge planer. Vel hjemme igjen myste jeg på kartet ei stund før jeg hadde bestemt meg og ruta var lagt. Utstyret har jeg, og jeg vet det er i orden. Må bare planlegge litt mat (og kanskje fikse snøret på den ene fiskestanga mi), så er det meste i boks. Kløven til hunden er også funnet frem, og planen er at han skal få bære sin egen mat på turen.

Hvis noe ikke går galt eller dukker opp uforutsett, finner du meg snart i fjellene. Og jeg gleder meg noe vanvittig!

Posted in Byen, Leselyst

Bodøsommeren #10: Bøker

Bøker. Bøker overalt og hele tida, bøker for enhver anledning, bøker for ethvert sted, bøker du ikke kan legge fra deg, bøker du ikke visste om før du sto med dem i handa. Bøker, altså. Bodø er en perfekt by for å nyte bøker.

Bøker er lett tilgjengelige i Bodø. Vi har landets fineste bibliotek i Stormen, og de har åpningstider som gjør det lett å stikke innom når man er i byen og fikk akutt lyst på ei bok. Jeg har funnet både lånebøker og kjøpebøker der i sommer – de har nemlig ei hylle som stadig fylles på med bøker de selger ut for 10 kr stykket. Perfekt! For et par dager siden fant jeg meg to bøker på det viset, og begge er allerede lest ut.

Et annet favorittsted for å finne bøker, er Ludviks bokhandel i Dronningens gate, også i sentrum. Ludviks har hyller som står så tett at man bare såvidt kan bevege seg innendørs, men mannen bak disken har stålkontroll på hva han har og hvor det er å finne – uansett. Hyggelig er han også. Det lukter antikvariat og gamle bøker i det øyeblikket du beveger deg inn døra på hjørnet og tråkker de få trinnene ned til underetasjen, og bare stemningen i lokalet er verdt et besøk. At det er vanskelig å gå ut igjen uten å ha kjøpt noe, er en hyggelig bi-effekt.

Mitt tredje favorittsted for å finne bøker, er Røde Kors-butikken i Jordbruksveien. Det er bittelitt utenfor sentrum, men fortsatt innen gangavstand for et alminnelig sunt menneske – og lett tilgjengelig med kollektivtransport, om du skulle foretrekke det. Oppe i andre etasje på bruktbutikken finner du hyllemeter på hyllemeter med bøker, og det er ikke få ganger jeg har vært der på posesalg og fylt opp en plastpose med bøker – for så å betale 50 kroner for hele herligheten!

Sommerens leseopplevelser. Noen av dem.
Sommerens leseopplevelser. Noen av dem.

Disse bøkene utgjør ca halvparten av alle bøkene jeg har lest i sommer. Tre av dem er mine, to av dem er biblioteket sine, og to av dem var biblioteket sine frem til jeg kjøpte dem. Noe av det fineste med å lese bøker i Bodø, er ikke bare hvor man skaffer seg bøker – det er også hvor man leser de bøkene man har. Jeg har lest bøker i fjæra og på torget, på et busstopp og i sofaen. Jeg har lest hele Lena Niemi på en benk utenfor Stormen, og jeg leste ca halve Halberg-boka på en chaiselongue i tredje etasje på biblioteket. Jeg har lest bok i Solparken ved rådhuset og sittende ved et bord på Melkebaren, jeg har lest bok på bussen, jeg har lest bok på ferga. Blant annet.

En sommer i Bodø er en sommer med bøker. Sånn er det bare. Og jeg nyter det.

Posted in Byen, UteLiv

Bodøsommeren #9: Bading

Bading. Det hører med til enhver sommer, også når man bor nord for polarsirkelen og på grensen til arktiske farvann. I Bodø og omegn er bademulighetene mer eller mindre uendelige – det handler bare om vilje. Vil du bade, så kan du bade. Det er bare å velge seg et sted eller fem.

Badenymfer i Paradisbukta
Badenymfer i Paradisbukta

Hvis du vil bade i havet, er det bare å titte på kartet (eller landskapet) og velge et sted. Du kan bokstavelig talt bade i sentrum, for det er mange som bruker yttersida av moloen til å kjøle seg i havet på varme dager. Litt lenger bort finner du stranda i Breivika, og der det dessuten er mer barnevennlig og langgrunt. Har du sykkel, er det flere strender på nordsida av byen – noen bedre kjent enn andre. Bremnes, Ausvika og Geitvågen er blant de mer kjente, men jeg har andre tips hvis du har tenkt deg hit. Det finnes også fine strender sør for byen og utenfor byen, og de fleste er lett tilgjengelig med sykkel, bil eller sogar offentlig kommunikasjon.

Barsking i Svartvatnet
Barsking i Svartvatnet

Det er ikke bare havet som frister når det er sommer i Bodø. Ute i marka og i fjellet er det et vell av vann og elver man kan bade i, alt etter hva som frister. Starter du på Turisthytta, for eksempel, er veien kort til Øvre og Nedre Vollvatn, eller til dit bildet er tatt: Svartvatnet, som på sett og vis ligger ved foten av Keiservarden. Starter du ved Maskinisten, er det kort vei til Vågøyvannet. Går du innover i marka, har du mange vann å velge i etterhvert. Hvis du beveger deg litt unna de mest bynære områdene, finner du dessuten flere bekker og kulper som er egnet til en dukkert eller tre.

Du kan bade når du vil. Sola går ikke ned, det blir ikke mørkt, og du kan bade når det passer deg. Du kan bade alene eller sammen med noen, med klær eller uten. Det velger du selv, alt etter hva du er komfortabel med og hva anledningen byr på. Nesten alle badestedene i Bodø byr dessuten på spektakulær utsikt, nesten uansett hvor du snur deg. Bodøsommeren byr på bading for enhver smak – selv for den som ikke egentlig er så glad i å bade. Jeg lover.

Posted in Byen, Frivillig

Bodøsommeren #8: August

August. Det kommer alltid en august, og vi er noen dager ut i måneden allerede. August blir lett sett på som starten på høsten i mine kretser – hundekjørerne starter gjerne oppkjøringa til sesongen da, og begynner å trene hunder. Mange av vennene mine later til å ha avsluttet ferien sin sist helg (og noen startet!), og temperaturen har falt litt, i alle fall midlertidig. Sola har begynt å gå ned om kvelden, og det er faktisk mørkt midt på natta. Men livet har lært meg at det er ikke over selv om det er august.

August har mye godt ved seg. August byr på farger – sterke, klare farger som du for eksempel kan se på bildet over her. August byr på temperaturer som gjør det mer levelig og mindre klamt å gå på jakt etter turorienteringsposter. August gir meg sval bris når jeg tar med hunden og ei bok ned i fjæra og setter meg til i ei grop som er dekket av lyng. August byr på gjester av både to- og firbeint slag.

August i Bodø byr på filminnspilling i nabolaget, og flere av rekvisittene kommer fra meg og mine. August byr på Nordland Musikkfestuke og konserter over hele byen – for ikke å snakke om på Keiservarden! I år skal Odd Nordstoga lokke byfolket til fjells. Musikkfestuka rekker såvidt å fullføres før Arctic Race melder sin ankomst – Bodø fyller 200 år i år, og jubilanten liker å kalle seg for sykkelbyen. Det ser du også når du vandrer rundt; det er pyntet med fargerike malte sykler over alt.

Men ikke tro at du får puste ut. Sykkelsirkuset rekker såvidt å forlate byen før Parkenfestivalen åpner portene. Først for Familieparken, så for veldedighetskonsert med Sivert Høyem, og deretter «selve» Parkenfestivalen. 8.350 billetter ble solgt på 17 minutter sist november, uten at en eneste artist var presentert. Det kaller man en tillitserklæring og en seier.

Seier håper vi også det blir for Bygdedagan på Godøynes helga etterpå. Godøynes er ei bygd rett utenfor Bodø som satser på å tidoble innbyggertallet den helga Bygdedagan foregår, og årets arrangement blir mer enn dobbelt så stort som de foregående. Fesjå med mange slags landbruksdyr fra regionen, båtbygging og historisk vandring, foredrag, salgsboder av ymse slag, møsbrømlefse, utstilling av store landbruksmaskiner og mye mer – både by- og bygdefolk vil garantert finne noe å la seg underholde av i bygda disse dagene.

Såeh. Sommeren er ikke over selv om kalenderen sier august. Tvert imot – august byr på sommeraktiviteter på rekke og rad, massevis av ting man kan ta seg til nærmest daglig her i byen. I fjor kom dessuten ikke sommervarmen og solskinnsdagene ordentlig hit før uti august. Da visste vi å sette pris på dem! I år har sommeren vært litt bedre, men likevel. Jeg og mange med meg er klare for mer sommer, sol og varme på aktive dager i august.

Posted in Byen, KulturKunst

Bodøsommeren #7: Street Art

Det er ikke til å komme fra at streetart har blitt langt mer stuerent de siste årene enn det var da jeg flytta til byen og gjorde mine første oppdagelser av Stein og andre artister. For noen uker siden fant Up North-festivalen sted i Bodø; en streetart-festival der inviterte artister fikk boltre seg på digre vegger og noen mindre vegger i Bodø by. Med unntak av ett verk var alle konsentrert i Bodø sentrum – unntaket var en av byens aller første piecer, som nærmest ble restaurert denne helga. (Den ligger på Hunstad.)

For få år siden ble streetart relativt raskt fjernet og malt over mange steder i byen. NÅ er det som om den ikke kan få vegger som er store nok. Det gir et spennende bybilde og inviterer til en helt annen måte å engasjere seg i omgivelsene på – både for turister og fastboende. Jeg har allerede opplevd flere ganger å bli diskret forfulgt når jeg har vist folk rundt i byen for å se på motiver; forfulgt av turister og/eller bygjester som gjerne vil sanke flest mulig motiver på den tida de har til rådighet. Det gjør meg ingenting, og jeg deler gjerne kunnskapen om hva som befinner seg hvor.

Vil du se hva man kan kose seg med? Her er noen eksempler:

IMAG9187 IMAG9200 IMAG9212 IMAG9307 IMAG9308 IMAG9309
Det motivet jeg syns er aller, aller finest har jeg imidlertid ikke lagt ut her. Det må du heller komme og oppdage selv – det handler om nordlys.

I tillegg til disse nye motivene, finnes den en rekke ‘gamle’ motiver som fortsatt er bevart i byen, blant annet på utestedet Dama Di i Sjøgata. Vet man hvor man skal lete, finnes det også en rekke motiver andre steder og ute i naturen her og der. Noen er publisert under knaggen ‘streetart’ her i bloggen, andre ligger fortsatt bare på minnebrikken – og i hukommelsen, så klart, klare til å plukke frem neste gang jeg skal ut på tur eller vil vise byens særtrekk frem for noen som er like glad i streetart som jeg er.

Ett er i alle fall sikkert – Bodø er ingen kjedelig by, ei heller om sommeren!

Posted in Byen, IkkjeNåkka

Bodøsommeren #6: Regnværsdager

Dette er også en sommerdag
Dette er også en sommerdag. Bildet er tatt mot Landegode…

Det er ikke til å komme fra at sommeren også byr på regnværsdager. I fjor hadde vi mange av dem, året før var det langt færre. Den verste var midt på nittitallet. Sommeren etter videregående jobbet jeg på vikingmuseet i Lofoten, og den sommeren var snitt-temperaturen på Leknes usle sju grader i juli, og det var ikke én dag det ikke regnet, hele sommeren. (Det var en fin sommer likevel!)

Denne sommeren har bydd på regnværsdager innimellom. Men jeg må innrømme at jeg syns det er greit, så lenge det ikke blir for mange av dem. Det er godt med dager der man med god samvittighet kan pusle med sysler av ulike slag innendørs. Hvis det er to gråværsdager på rad, passer jeg på å lage meg noe ekstra godt til middag den andre dagen, bare for humørets skyld. Det hender også at jeg i ren trass hyrer meg i regntøy og går en ekstra lang tur med hunden, sånn en sjelden gang.

På regnværsdager er det mye man kan gjøre i Bodø. Man kan kle seg etter været og gå på streetart-safari i byen, for eksempel. Ikke minst etter UpNorth-festivalen for et par uker siden kan det være en stor fornøyelse! Man kan også ta turen til Galleri Bodøgaard og se fantastiske bilder og nyte et lokale som bokstavelig talt er skapt for utstillinger. Man kan pusle med hjemlige sysler og få unna kjedelige eller ikke-så-kjedelige nødvendigheter. Man kan bake og fylle fryseren til senere. Man kan gå på café-safari og spise kanelsnurrer på Rustikk, fortsette med kakao og folke-titting på Babel, nyte en burger på Smith’s, sitte i all evighet og prate med venner på Kafka eller nyte den lille utsikta som er (og maten!) på Roast i 17. etasje på Scandic Havet. For eksempel. Marka er like fin i regnvær som i solskinn – og har langt færre insekter når det regner!

Så lenge regnværsdagene ikke blir for mange i strekk, er det helt greit for meg.

Posted in Byen, UteLiv

Bodøsommeren #5: Tur-orientering

Folk som kjenner meg, vet gjerne at jeg er veldig glad i turorientering. Utover våren stiger forventningene ganske godt, og midt i mai er kart og klippekort klare – og marka venter!

Kommer du, eller?
Kommer du, eller?

Forskjellene på å gå i marka ’til vanlig’ vs når jeg går turorientering, er at sistnevnte får meg til å gå på andre stier og mot andre mål. Til vanlig er det lett å falle inn i vaner og gå sine vante steder, men med kart og poster som lokker meg i andre retninger, blir jeg kjent med stadig større deler av marka og finner perler der jeg kan sette meg ned og nyte utsikta, omgivelsene og kanskje en kopp med noe varmt i. Eller bare en kos med hunden. Hunden trives også med variasjonen som kommer av å gå orientering og har lært seg at klipp i kortet betyr godbit til ham.

Vi fant ikke blåklokker, og skogstorkenebb viste seg å ikke være det samme.
Vi fant ikke blåklokker, og skogstorkenebb viste seg å ikke være det samme.

Noe av det fine med turorientering er at det er en aktivitet man fint kan gjøre sammen med andre. Det er ingen som blir sure om man tar en pause, man kan prate underveis og kanskje lærer både den ene og den andre noe nytt. Bodømarka er såpass oversiktlig at man strengt tatt ikke trenger kompass, så jeg foretrekker som regel å gå bare med kart. Ofte tar jeg med meg unger på tur, gjerne mine adoptiv-tantebarn. På en av forrige ukes turer fortalte jeg åtteåringen om fenomenet med å legge blåklokker på maurtuer og hva som skjer da, og han ville gjerne prøve for å se om jeg snakket sant. Dessverre fant vi ingen blåklokker, og det viste seg snart at skogstorkenebb ikke gjorde helt samme nytten. Det er greit – da må vi på ny tur igjen snart. De siste dagene har nemlig blåklokkene kommet i fjæra, og da dukker de nok opp i skogen snart.

Glad åtteåring klipper både sitt og mitt kort
Glad åtteåring klipper både sitt og mitt kort

Noe av det fineste er å ha ungene med på tur i marka. Jeg har gått på tur med enkelte unger i flere år allerede, og nå ser jeg at de begynner å bli veldig engasjert i friluftsliv og i å forstå mer av hva som skjer underveis. Det handler ikke lenger om at «hvis du går dit, får du en sjokoladebit», de har modnet til å selv se og forstå kartet, skjønne hvilken sti vi bør følge og hvordan vi skal finne postene. Så langt har vi ikke bommet på en eneste en! Denne åtteåringen er stolt som en hane når han finner posten først og får klippe både sitt og mitt kort. Etter endt tur, vanket det boller.

På vei mot årets finest plasserte post, # 49.
På vei mot årets finest plasserte post, # 49.

Det hender jeg akker og ojer meg over turen opp til Keiservarden fra Turisthytta. Ikke at den ikke er fin, for det er den virkelig, men der er alltid folk. Og gjerne mye folk, uansett tid på døgnet. Men å gå turorientering er en lise for sjelen. Det er utrolig store deler av marka hvor man knapt møter mennesker, og selv der det har dannet seg ‘nye’ stier mot årets poster, er det ikke alltid man møter noen mens man er ute. Du skal ikke langt bort fra de mest populære stiene før man har store idyller helt for seg selv. Da er det godt å ha med seg en sekk med primus og utstyr for å lage mat underveis.

Jeg innrømmer det glatt – de fineste middagene inntas ikke på byens restauranter. De inntas et sted i skogen og tilberedes på primus, enten alene eller sammen med noen, mens hunden gnafser i seg tørrfôr servert rett i lyngen. Du hører ikke noen av oss klage, jeg lover.