Blå julaften

Det er noen ganger det ikke strekker til med kamera, for landskapet og verden rundt meg er så vakkert at alt som kan fanges av ei kameralinse bare er en promille av hva jeg egentlig vil vise frem. Som i dag, for eksempel.

Østhimmelen julaftens morgen

Østhimmelen julaftens morgen

Når landskapet er dekket av snø ser det ut som en drøm fra man våkner om morgenen. En stor del av himmelen mot øst var skyfri dag jeg stod opp, og dermed virket det lysere enn det har gjort de siste dagene, selv om jeg har stått opp til samme tid. Bildet over er tatt ca 09.30 i dag morges og bak huset til naboen ser du ei fjellrekke som stort sett er sørvestsida av Hinnøya. Du kan såvidt skimte den brede toppen til Møysalen rett til venstre for mønet av naboens hus.

Venter på båten.

Venter på båten.

Det har vært lysere ei stund, men nå er klokka 13 og det er i ferd med å skjømmes i øst. Bildet er tatt i Nesset, mens vi stod ved brygga og venta på båten som skulle hente oss. Vi skulle bli henta med båt og brakt til Hennes denne dagen, og etter et opphold der skulle vi tilbake samme vei. Det var litt kaldt, men fargene og lyset var så fantastiske at ventetida egentlig bare gjorde sjela godt. På motsatt side av brua ligger Børøya, og i bakgrunnen ser du Hinnøya. Møysalen skjuler toppen sin i skyene, og vi skal dra med en 25 fots båt til et sted som ligger ca bak/til høyre for den brustolpen du ser lengst til høyre.

Stokmarknes og Hadseløya ligger bak oss

Stokmarknes og Hadseløya ligger bak oss

Vi har lagt Stokmarknes bak oss (Hadseløya) og satt fart mot Hennes. Av en eller annen grunn var det noenlunde klart over Hadselfjorden, hvor vi skulle krysse, mens det var skyet over land og utover mot storhavet. Rett før jeg tok dette bildet så vi ei ørn som kom flygende fra babord og nesten rett over båten, og jeg styrta ut for å fotografere den. Men skygang førte til noget ustabilitet ombord, så jeg klarte aldri å fokusere på den før den var for langt unna til å få et godt bilde. Men det var stort. Selv om det er hverdagslig å se ørn her er det en like stor opplevelse hver gang, spesielt når man får den på så nært hold.

Dit skal vi, til land på andre sida

Dit skal vi, til land på andre sida

Et foreviget øyeblikk idet vi er i ferd med å krysset ut på den åpne Hadselfjorden. Vi er ikke lenger i le av Hadseløya eller Risøya, og vinden står rett imot. Målet er Hennes, som ligger bittelitt til venstre for midten av dette bildet. Det var tidvis litt skygang, og jeg satte skybein og koste meg stort der vi dura frem. Kapteinen tok bølgene rimelig bra, litt skrått fra sida, men en gang innimellom duva vi og kræsja inn i bølger så skummet stod om båten og skylla over dekket. Det lukta salt, det føltes hardt og sjela mi hoppa av glede.

Målet nådd – nesten framme

Målet nådd – nesten framme

Vi har kryssa fjorden, og båthavna på Hennes er i sikte. Det har blitt merkbart mørkere bare på den lille halvtimen vi har brukt på å krysse over. Den brede tinden du ser nesten midt i bildet heter Blåtinden. (Bildet er tatt fra inne i styrhuset på båten og ut gjennom vinduet, så det er ikke helt klart.)

* * *

Da vi skulle hjem en liten time senere var det blitt helt mørkt, klokka var ca 15. Da var det ikke lenger egnet for å ta bilder, mye fordi skyene hadde tetta seg til og dermed gjorde det mørkere enn det ‘trengte’ å være. Men det var helt greit, for jeg hadde jo allerede sett en vakker vinterdag fra sjøen – og tatt bilder av den.

En kommentar om “Blå julaften

  1. Tilbaketråkk: Lørdag. Nord. Solskinn. Fjell. « Elisabeths Eldorado

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s