Vente på sommer

Jeg satt og holdt på med noe da jeg kom over dette bildet. Eller, ikke helt. Sannheten er at mens jeg egentlig skulle forberede en forelesning jeg skal gi i morgen, koste jeg meg i stedet med å bla gjennom gamle bilder på laptopen nærmest på måfå. Jeg prokrastinerte, på godt norsk. Og da kom jeg over dette bildet. Det er tatt med mammas mobilkamera så kvaliteten er ikke 100%. Men du ser at det er fint likevel!

Papsen på Hallartinden

Mannen på bildet er pappa. Jeg tror bildet er tatt sommeren 2006. Pappa skriver seg inn i boka på toppen av Hallartinden, som ligger helt sør på Langøya, som er Norges tredje største øy.* Vi ser rett på den fra stuevinduet hjemme, og Hallartinden har alltid ligget der, en konstant i min bevisshet. Du kan også se den på webkamera de fleste av årets dager, hvis du vil, såfremt det er dagslys. Men jeg har faktisk aldri vært på toppen. Uansett.

Til sommeren skal jeg på Hallartinden, har jeg bestemt. Jeg skulle egentlig dit i fjor sommer, men oppholdet hjemme ble forkorta og jeg var influensasyk de fleste dagene, så det ble med tanken. I år har jeg ikke tenkt å gjenta meg selv – jeg skal til topps. Jeg er ingen toppsanker og trives like godt i dalene som i høyden. Men akkurat denne skal jeg til topps på.

En fyr hjemmefra har vært til topps og blogga fra det, med kart inkludert. Jeg har tenkt å følge den røde ruta på kartet hans. Bildet han har som header på sida, er forøvrig tatt fra Hallartinden mot Stokmarknes såvidt jeg kan se. Ah. Hvis bare månedene kunne gå litt raskere!

* Fjellene du ser i bakgrunnen er grenselandet mellom Lofoten og Vesterålen. To tredjedeler av fjellrekka (mot venstre) er Hinnøya og Vesterålen, mens den siste tredjedelen (mot høyre) av rekka er den nordligste delen av Austvågøya, som tilhører Lofoten. Mellom Hinnøya og Austvågøya går Raftsundet, men innløpet dit er dessverre skjult bak havskodda her. Litt før utløpet av Raftsundet i motsatt ende ligger Trollfjorden på høyre side, en liten tarm av en fjord som graver seg inn blant fjell som strekker seg 1.000 meter til værs. Foran Austvågøya ser du på høyre side en liten del av Hadseløya, hvor jeg kommer fra, og foran der igjen ser du en liten bit av ei enda mindre øy som heter Børøya. Brua som har en molo i hver ende er Hadselbrua, sto ferdig i 1979 – og pappa har vært med på å bygge den! En gang ramla han sogar i hav mens de holdt på. Det er en annen historie. Og der moloen treffer ‘land’ på venstre side ser du ei lys stripe på ‘bortesida’. Det er Skagen, en småflyplass som trafikkeres av Widerøe flere ganger daglig med forbindelser både mot nord og sør.