Kroppen under vann

Det er mange ting jeg liker med Canterbury. En av de tingene er to undervannsdamer. Kunstneren Jason deCaires Taylor har laget to kvinneformede skulpturer i silica (en avart av silikon) som ligger nedsenket i elva Stour, som renner gjennom byen. Begge figurene har armene strukket over hodet, slik at det nærmest ser ut som om de forsøker å svømme motstrøms. Om kvelden er de opplyst, men siden kameraet mitt ikke takler tussmørke så bra klarer jeg ikke å ta et godt nok bilde av det.

Alluvia/Jason deCaires Taylor. River Stour, Canterbury, UK.

Alluvia/Jason deCaires Taylor. River Stour, Canterbury, UK.

Kunstverket heter Alluvia. Det er det engelske ordet for ‘avleiring’; det fenomenet som oppstår når sand og leire fraktes med elvevannet for så å samles på et sted og bli værende der. Figurene er nært Westgate Towers, som er ‘inngangen’ til gamlebyen og hovedgata fra den nordvestre enden av sentrum, og hvis man står på brua kan man lett titte over kanten og se dem. Jeg har lenge sett skulpturene og tenkt at de er fascinerende å se på; de minner meg litt om Anthony Gormleys jernmenn på Solastranda sør for Stavanger (kunstverket hans het ‘Another Place’).  Men i forbindelse med denne bloggposten undersøkte jeg nettsida til kunstneren som står bak, og da oppdaget jeg at det var noen poenger jeg ikke hadde fått med meg.

Westgate Towers og elva Stour. Statuene er i vannet på denne sida av brua, på høyre side.

Westgate Towers og elva Stour. Statuene er i vannet på denne sida av brua, på høyre side.

For eksempel er beliggenheten et poeng. Westgate har vært en av hovedportene inn til Canterbury i gamle dager, da bymuren fortsatt stod (den ble bygd på 1300-tallet). Hovedveien fra London endte her, for eksempel. Å plassere figurene her er å legge vekt på kontrasten mellom fortida og nåtida, mellom den gamle byen og den nye byen – både gamlebyen vs det nyere som er bygd utenfor muren, og det historiske Canterbury vs dagens Canterbury. Kunstneren sier også at figurene fungerer som ‘miljøbarometre’, fordi algene som fester seg og vokser på dem er indikatorer på forurensning i elva. For eksempel. Et annet poeng er at figurene ‘forandrer’ seg med vannmengde i elva, tid på døgnet og vær/belysning. Dette er ment å stille dypere spørsmål om perspektiver og bilder, ideer og deres konstruksjon og endringer, samt stille spørsmål om hvorvidt det finnes noe varig (materialet er ansett for å være bestandig men brytes langsomt ned, noe man kan iaktta over tid).

Det kan bli litt vagt eller pretensiøst, sånn om når man prøver å analysere kunsten og meninga bak. Men det kan også gjøres enkelt: man bare fryder seg av synet over to skulpturer som er plassert under vann et sted hvor folk ferdes og lett får øye på dem, om de bare har vett til å titte over kanten. Jeg gjør noen ganger et poeng av å titte veldig konsentrert over kanten og deretter gå vekk når jeg ser turister i nærheten, bare for at de skal komme dit jeg stod og titte, de også, og få øye på noe de ellers lett ville oversett. Jeg innbiller meg at de setter pris på å indirekte bli gjort oppmerksomme på det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s