Ytterst ute: Nyksund

Ytterst ude, på den nøgne ø… Der finner du Nyksund, for eksempel. I Vesterålen finnes det flere steder som er ‘ytterst ute’ på ei eller anna øy – de fleste øyene her ligger ut mot storhavet (Atlanterhavet) og vi lokale referer gjerne til ‘yttersia’ i ulike sammenhenger. Da mener vi den delen av øya hvor du ser rett ut mot Atlanterhavet, stedet hvor bølgene som slår mot land kan ha kommet helt fra Amerika, steder hvor det er mer enn værhardt om vinteren. Jeg husker for eksempel en høststorm på yttersida av øya mi da jeg var barn, hvor uværet vasket så mye tang opp på veien at det var umulig å kjøre der før det ble ryddet vekk. Men gode gamle Veivesenet kom med en lastebil som hadde sneplogen montert på, og så pløyde de simpelthen tangen vekk fra veien som om det hadde vært sne! Lurt tenkt. Og siden tangen er veldig næringsrik ble jordene langs veien på yttersida veldig grønne året etter… Men det var en digresjon!

Ytterst ute...ligger Nyksund. Blant annet.

Ytterst ute...ligger Nyksund. Blant annet.

Det var nemlig dette jeg skulle skrive om i dag, stedet du ser helt bakerst, som ligger på et par holmer rett nedenfor foten av fjellet. Dette er på yttersida av Langøya, og stedet heter Nyksund. Nyksund var i gamle dager et hektisk og tett befolka sted som stod sentralt i fiskeindustrien her nord. På grunn av at det er helt ut i havgapet og dermed nært fiskefeltene, var det populært som ilandføringssted av lasten når kystflåta kom inn. Veien ut dit har ikke plass til at to biler skal kjøre forbi hverandre, så det fins utkjørsler med hyppige mellomrom. På vei utover dit har du fjellet rett opp på høyre side av veien – og stor rasfare, sommer (stein) som vinter (sne) – og selveste Atlanterhavet på venstre side av veien. Det finnes ingenting imellom.

This is Nyksund. Ganske enkelt.

This is Nyksund. Ganske enkelt.

Slik ser Nyksund ut på litt nærmere hold. Det er bygget en molo for å forbinde to holmer som sammenlagt utgjør Nyksund, og moloen (hvor jeg står for å ta bildet) sørger for at havna på stedet har smulere farvann enn storhavet utenfor. De store byggene har alle vært fiskemottak i sin tid. I dag er fiskeindustrien flyttet til andre steder og Nyksund var i ferd med å dø hen. Fiskemottakene er ombygd til leiligheter, butikker og cafeer. Enkelte er fortsatt under restaurering, andre er ferdige. Utsikta her er forøvrig mot øst. Det finnes en merket tursti som går herfra og oppi fjellet helt bort så langt du ser og ned på motsatt side. Der ligger Stø, hvor man også kan reise ut på hvalsafari. Denne turstien er døpt Dronningruta og er blant de mest populære DNT-rutene i Vesterålen.

Furet, værbitt, over vannet...

Furet, værbitt, over vannet...

Dette er en av Nyksunds opprinnelige innbyggere 🙂 Gammel, sliten og værbitt, men ikke beyond repair. Veldig mange av husene i Nyksund så slik ut – og verre! – for 20 år siden, men bit for bit har de blitt rehabilitert og kommet i bruk igjen. Noen gjenstår fortsatt. Jeg drømmer om en gang å tilbringe en vinter her ute. Kanskje jeg kan leie rom her da? Katta lot i alle fall til å trives der, selv om den ikke ville la seg avbilde.

Hvem trenger urbane kaffebarer?

Hvem trenger urbane kaffebarer?

Nyksund har begrenset (men økende?) permanent befolkning, i tillegg til mange turister. Mange av de permanent bosatte menneskene er ressurssterke personer som har tatt et bevisst valg om å vektlegge andre ting i livet enn de tidligere har gjort, noen av dem er kunstnere som søker seg hit for naturen og lyset sin del, og noen er der av eventyrlyst. Du finner både gallerier, overnattingssteder, cafe/restaurant og et kapell der – for eksempel. Noe av det jeg setter mest pris på er at de bevarer det gamle når de går i gang med oppussing/noe nytt, slik at det blir noe helhetlig og varig over det prosjektet Nyksund er. Bildet over er tatt på cafeen til Holmvik Brygge. Bordplata er ei gammel dør, gulvet i hele lokalet er solide tregulv slik det var da dette var fiskemottak, og mange gamle gjenstander er tatt i bruk for å prege stedet. Ikke på en kunstig måte, men på en måte som inspirerer og gir et helhetlig inntrykk. Man kjenner sogar den distinkte lukta av gammel tjære når man kommer inn, men uten at det blir ubehagelig. Det bare setter mer preg på stedet – og servicen var helt upåklagelig!

Mange lever sammen her ute ;-)

Mange lever sammen her ute 😉

De rehabiliterte og ombygde fiskemottakene er i dag gjerne ferieboliger (med leiligheter/rom til utleie), butikker og cafeer/spisesteder. De kommer i alle farger; gul, grønn, blå, hvit, grå og…nyanser av disse. Og som du ser: det er ikke bare mennesker som bor der, fuglene har også trygget rehabiliterte Nyksund til sitt spede bryst! Fjellene mellom Nyksund og Stø er et populært tilholdssted for ørn, og du ser ofte store, majestetiske fugler seile denne veien, ut mot matfatet. Hver gang jeg er på Stø vokser ønsket om å tilbringe mer tid her ute, sammenhengende.

This road ain't big enough for the both of us...

This road ain't big enough for the both of us...

So you think you can drive? Du kan’ke bare komme her og komme her, og tro at det skal være enkelt! Sauer i veien er et hyppig syn på vei til og fra Nyksund fra mai til september, omtrent. Det er veldig lite tilgjengelig vei og parkering i Nyksund, så veien over moloen og ut dit er halvt avsperret slik at man bare kan komme til med personbiler – og knapt da. Men rett ved sperringen er det et friluftsområde som er delvis tilrettelagt for parkering og spesielt bobiler, og der har de lov til å campe. Det er nok et sjakktrekk.

Vi avslutter med ei lita utfordring: Hva tror du dette er?

Hva kan det være tro?

Hva kan det være tro?

Bildet ble tatt på veien fra Myre til Nyksund og ligger helt nede i fjæra.

Vi kalla dettan førr toskhau. Østlænningan sei 'torskehoder'. :-P

Vi kalla dettan førr toskhau. Østlænningan sei 'torskehoder'.

Rett svar: Stativer for å tørke fiskehoder! Disse blir til guano og brukes både som dyrefor og som gjødsel, pussig nok. Eller kanskje ikke pussig, for de er veldig næringsrike. Når stativene er trekantforma og man tørker hele torskefisker, kaller man dem for ‘hjell’ – «Fesken hæng på hjell». Men når de er flate, som her, tror jeg ikke de har noe spesielt navn. I alle fall har jeg ikke hørt det. Både hjeller og og stativer som disse finnes overalt i Lofoten og Vesterålen. Noen steder bare en enkelt en, som her, andre steder står de flere sammen overalt. Tar du hurtigruta, ser du dem veldig godt f.eks. på strekninga fra Stamsund og til Svolvær – langs ‘innsida’ av Lofoten.

Jeg avslutter her. Men vil du se mer av og om Nyksund, kan du se NRK-programmet fra serien ‘Der som ingen skulle tru at nokon kunne bu’. De har nemlig vært der, i 2007!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s