Enkle gleder, godt liv

Vi kjører over brua. Bortover. Over enda ei bru, og en lang molo. Etterhvert svinger vi av og kjører bortover en landevei. Et sted svinger vi til høyre og tar inn på en skogsvei som knapt tåler andre biler enn 4WD. Innover, oppover går det. Til vi stoppes av en tre-bom som står tvers over veien. Vi betaler litt og fortsetter videre innover og oppover veien, til den ikke går lenger. Ved veis ende parkerer vi, tar med oss utstyret fra bak i bilen og vandrer innover en traktorvei. Følger den et lite stykke før vi igjen går ned til høyre og ut i naturen. Over litt myr, gjennom et rypekratt eller to og etterhvert bortover en halvgjørmete sti som er i ferd med å tørke.

Kvinne fisker. Godt skjult. Utilsiktet men effektivt.

Kvinne fisker. Godt skjult. Utilsiktet men effektivt.

Og så er vi der, ved vannet. Et av mine to yndlingsvann – jeg klarer ikke bestemme meg for hvilket av dem jeg liker best. Dette er det mest tilgjengelige av de to. Mamma finner yndlingsplassen sin, på en stein rett ved stien liker hun å sitte eller stå når hun fisker. Bukta foran henne har alltid mye fisk, og det hender vi klarer å lure stor-ruggen ut av sivet og på en fluekrok. Enda har ikke sivet vokst seg så veldig høyt, men senere i sommer vil det være en utfordring få fisken på land når den først har bitt på flua. Vi hører gjøken med sine koko-er, rypestegger skvatrer og to ganger denne kvelden svever ei ørn forbi over oss. Sauene går i skråninga på motsatt side, og når bålet er tent oppdager vi en flokk kyr på vei langs vannkanten i ei bukt lenger bort. Utmarka er for alle!

Voksen mann i nesten-midnatt-sol og med fiskestang

Voksen mann i nesten-midnatt-sol og med fiskestang

Vannet har fjellrygger mot sør og mot nord. I øst er det litt avstand bort til de nærmeste fjelltoppene, og i nordvest er det simpelthen et slags dalsøkke bak kanten av vannet, noe som gjør at midnattssola har fri utsikt til oss. Denne kvelden var hun blyg og skjulte seg bak et lett skylag, men vi var aldri i tvil om at hun var der. Jeg stod på stedet jeg liker best, en liten odde hvor marbakken er bare 8-10 meter lenger ut. Pappa trives best i nærheten av der bekken fra fjellet mot sør renner ut i vannet, så han stod til venstre for meg. Noen ganger blåser en liten bris over vannet og kruser det nok til å dekke fiskesnøret fra fluestanga mi. Andre øyeblikk er det blikkstille og selv dubben er synlig på lang avstand.

Middagsfavoritt i ubehandlet form

Middagsfavoritt i ubehandlet form

Fisket her er best den første delen av sommeren. Fra sesongstart 1. juni og til et stykke ut i juli er det sikkerstikk å være her. Gjennom mange år med erfaring har jeg lært at fisken her som regel foretrekker fluer fremfor makk, og jeg har lært hvilke farger den foretrekker på fluene. Det tar ikke mange minuttene fra vi har ‘parkert’ sekker og utstyr ved bålplassen, ordnet fiskestanga og snøret og kastet ut for første gang. Noen ganger biter det med en gang. Andre ganger tar det ei stund. Men det er sjelden vi går hjem uten å ha fått fisk her. Jeg kan knapt huske at det har skjedd. Disse tre ble min fangst i dag. Ikke gigastore, men helt fin stekefisk. Tilsammen fikk vi nok til en raus middag for tre voksne personer, og da skal man ikke klage.

Du trenger ikke lete etter vakker utsikt. Den finner deg!

Du trenger ikke lete etter vakker utsikt. Den finner deg!

Det er ikke bare fisketuren som er verdt innsatsen. Selv veien til og fra vannet er en opplevelse i seg selv. Dette bildet tok jeg på en bakketopp et tilfeldig sted på veien hjem. Du ser litt av Hadselfjorden, og bak der ligger Hinnøya (med Møysalen lett gjenkjennelig!). Du skimter sogar innløpet til Raftsundet helt mot høyre. Klokka er rundt 23, sola kommer inn fra nord og alt er bare velstand. Jeg savner ikke England et sekund.

2 kommentarer om “Enkle gleder, godt liv

  1. utrolig fine bilder og så flink du er å oppdatere selv om du er på tur:-)
    kos deg videre, nyt sommeren i hele landet!

  2. Jeg er glad du liker deg her 😀 Naa skal jeg vaere hjemme hele sommeren, saa da er det enkelt aa oppdatere. Heldigvis. Det er saa enkelt aa komme seg ut paa smaa turer her, og smaa turer oppleves som store naar jeg ikke lever i det til vanlig. Jeg koser meg noe sinnssykt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s