Nesten himmelen, ved havet

Jeg har i Loefoden nok vanket herom,
Beseed de der værende Pladser og Rom,
Jeg til Vesteraalen mig føyer,
At søge dens Øer og roendens Vær,
Dens Klipper og Klumper og farlige Skiær,
Hvordan de sig krummer og bøyer;
Paa Hassel jeg allerførst fæster min Foed
Der troer jeg at Præsten mig kommer imod
Og hilser mig efter Sædvane.
. . .
De Kirker, som er under Pastors Opsiun,
Er Hassel den første, som Hoved-Paulun

Petter Dass: Nordlands Trompet

Kjerka mi i sommerlandskap

Kjerka mi i sommerlandskap

Ytterst på Hadsel kan bety ulike ting. Hadsel er navnet på kommunen min, Hadsel har gitt navnet til øya jeg kommer fra (den het Ulvøya før!), og selv på øya er det et bestemt område – den nordøstlige delen – som heter Hadsel. Der ligger også kirka. Den nåværende kirkebygninga er fra 1824. Man har skriftlige kilder som forteller om ei kirke her i 1382, men det finnes skriftlige kilder som beretter om kirke her helt fra minst 1280. I dag er det en litt unaturlig plass å ha ei kirke på, fem kilometer fra kommunesenteret, som er nærmeste tettsted. Men da kirka ble anlagt var Hadsel – stedet, altså – veldig sentralt. På den tida var havet den viktigste transportveien, og til Hadsel kom folk til dels milevis fra. Store deler av Vesterålen og nordlige Lofoten kom gjerne til kirke her. I båt. De reiste i hverdagsklær, og vel ankommet skiftet de til kirkeklær i fjæresteinene før de gikk stien opp til kirka. Den dag i dag er det et søkk i landskapet fra støa opp til kirka.

Kirka sett fra sør. Desember 2008.

Kirka sett fra sør. Desember 2008.

Jeg ble døpt her. Jeg ble konfirmert her. Jeg har vaska kirka fra øverst til nederst fordi kongen skulle komme. Jeg vet hvor på galleriet der er inngraveringer i treverket med navn og årstall etter snekkerne som var med og bygde kirka. Jeg vet hvor på galleriet du ser treplata med påmalt dekorasjon som skiller seg fra alle de andre pynteplatene, fordi denne stammer fra den gamle kirka fra 1280. Jeg har vært i bryllup og begravelser og barnedåp. Jeg har ledd, grått, bannet og lengtet her. Jeg har vært guide og gitt omvisniner på tre og et halvt språk til kjente nordmenn og ukjente utlendinger. Og andre folk, tilfeldige gudstjenestegjester inkludert. Jeg står ikke i statskirka, men dette er likevel kirka mi. Her er jeg alle sesonger i året, alle sesonger i livet. Her er jeg simpelthen hjemme. Jeg trenger ikke lukke øynene for å huske hvordan bestefars stemme hørtes når han sang ‘Herre Gud ditt dyre navn og ære’. Nå ligger han snaue 100 meter lenger ned, sammen med bestemor, under en stort stein med gullskrift på.

Bilde stjålet fra Arkitektur i Nord via UiT's hjemmesider. Klikk på bildet for link til original samt flere bilder og opplysninger om kirka.

Bilde stjålet fra Arkitektur i Nord via UiT's hjemmesider. Klikk på bildet for link til original samt flere bilder og opplysninger om kirka.

Kirka er åttekanta og bygd i tre. Formen gjør at den blir veldig intim inni, og når presten står utenfor alterringen står han praktisk talt midt i kirka. Den har formelt 500 plasser, men hvis det er mer enn 300-350 mennesker der føles den allerede stappa. Det er galleri rundt veggene en etasje over kirekgulvet, og der er det tre benkerader fra vegg til gelender. I øst-enden av galleriet er talerstolen, som presten kommer til gjennom ei baktrapp som går opp fra sakristiet, bak alteret. I vestenden er kirkeorgelet og dermed organistens tilholdssted.

Rett før lampene slukkes og koret kommer inn

Rett før lampene slukkes og koret kommer inn

Hvert år holder blandakoret et arrangement her siste fredag før julaften, og det er noe av det største jeg opplever i denne kirka. Det heter ‘Natt mot julekveld‘ og inneholder noen korfremførelser av julerelaterte sanger, og noen allsanger. Under arrangementet er alle elektriske lys i kirka slukket. Et par hengende kandelabre og noen høyt plasserte stearinlys i enden av de fremre sitteradene er det eneste som finnes av lys. Man sitter som publikum i kirka og det er et svakt lys fra lampetter. Så slukkes de, man hører summing av sangen ‘Ave Mari Stella’, dørene bakerst i kirka går opp og koret kommer inn, går langs ytterveggende mens hvert kormedlem har et stearinlys. De sprer lys og lyd i kirkerommet på sin vei fra døra til plassen sin foran, rett utenfor alteret. Deretter er vi fanget i deres magi gjennom en drøy time, før det alltid slutter med at ålle sammen står – kor og publikum sammen – og synger ‘Deilig er jorden’. Deretter setter vi oss. Koret begynner igjen å synge Ave Mari Stella med svake stemmer igjen, går på to rekker ned midtgangen og ut av kirka. Vi som sitter igjen vil ikke at det skal slutte.

I morgen skal jeg gå dit igjen. Jeg skal ta den veien som går over fjellet. Fra huset vårt er det ikke fem kilometer over fjellet til kirka, så det er en fin tur. Underveis går jeg forbi ei hytte som speiderne har, og forbi ei gamme som ble bygget av skoleelever for noen år siden og brukes mye både i undervisnings- og rekreasjonssammenheng. Da jeg bodde her sist, gikk jeg til gapahuken ved gammen om kvelden, med sovepose i ryggsekken, og overnattet ute der om vinteren. Det å sovne mens nordlyset danset over himmelen, og senere våkne med ansiktet mot øst mens lyset gjorde sin entrè og avslørte det mørke relieffet av Lofotveggen mot en blågrønn morgenhimmel…ubeskrivelig.

Du må gjerne komme hit og ta turen sammen med meg om du vil, sommer eller vinter. Den er like verdt det gjennom alle årstider!

7 kommentarer om “Nesten himmelen, ved havet

  1. Den er veldig fin, og så ligger den så bra i landskapet! For noen år siden var den omgitt av en gedigen granskog slik at man ikke så kirka fra veien eller på avstand. Det var heftig diskusjon lokalt om hvorvidt man skulle fjerne granskogen eller ikke; den var kunstig/plantet men hadde jo forsåvidt vokst seg til å bli et naturlig innslag.

    En dag kom en vinterstorm som tok det meste av granskogen, bare to-tre trær sto igjen, og de ble kappa ned. Gamleprosten kommenterte lakonisk at «Det va vel Vårherre som sa si meining i saken!»… 🙂 I dag er den synlig langveisfra. Det gjør seg.

    Og i svingen nedenfor bodde Gisle! Jeg vet ikke hvem som holder til i huset i dag, men det ser bebodd ut.

  2. Hadsel er fin! Der har jeg blant annet padlet i havkajak, så vidt puttet tærne i iskaldt havvann på ei nydelig strand og sovet under åpen himmel. Den flotte kirka der har jeg imidlertid ikke sett.

  3. Så morsomt at du har padlet her! Det er et ganske aktivt padlemiljø lokalt, og en fyr herfra har sogar padlet Norge på langs – fra svenskegrensa til russergrensa! Jeg hadde ambisjoner om å få med meg ASKR Camp i år, men har valgt å vente til neste sommer fordi det passer bedre. Da skal jeg lære å padle kajakk, jeg også 🙂 Hvis jeg liker det, skal jeg ha meg egen kajakk når jeg flytter tilbake til Norge. Nordlandskysten er jo et eldorado for såntnoe! Uansett: Neste gang du er i farvannet må du gjerne si fra, hvis jeg er her kan vi jo treffes. Da kan jeg ta deg og de(n) firbente med på tur om du vil, enten det blir til kirka eller andre steder…

  4. Jeg var på leirskole der en gang og innom en gang da jeg gikk på folkehøgskole. Utrolig flott sted. Overnattet på Hadsel folkehøgskole. Hva brukes den til nå? Mange gode minner derfra. Har ikke vært der siden da, så det begynner vel å bli på tide å ta seg en tur ut over Vesterålen og Lofoten igjen 🙂 Mannen har nettopp deltatt på kajakkurs og er bitt av basillen, så en vakker dag blir det vel padling langs kysten. Det er spesielt ei øy vi har sett oss ut til å starte med… det blir bra! Hadde vært koselig å treffes, ja, både for å gå tur og for å se kirken. Hmmm… den der store kirka, Nordlandskatedralen?? Husker ikke helt navnet… er den i Hadselområdet? Gammel, flott trekirke.

  5. Hadsel folkehøgskole brukes nå som desentralisert høyskolesenter. De tilbyr flere fagutdanninger (lærer, sykepleier m.v.) fra Høgskolen i Bodø, samt noen andre i samarbeid med Høgskolene i hhv Harstad og Narvik. Studenter har ukeslange samlinger noen ganger i året og tar utdanninga på litt lenger enn normert tid. De har et sted over 500 studenter tilknytta såvidt jeg vet. Nordlandskatedralen jeg tror du tenker på ligger forøvrig i Kabelvåg, i Lofoten. Det er en times tid herfra inkludert fergetur Melbu-Fiskebøl. Den er nydelig, og malt i lysegul om jeg ikke husker feil.

    Kanskje vi møtes på padling neste sommer? 😉

  6. Nordlandskatedralen var det, ja, gul. Utrolig flott. Var der en kveld, kun med noen telys fremst i rommet opplyst. Stemningsfult! Padling neste sommer høres egentlig ut som en deal 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s