Skulpturlandskap Nordland: Hadsel

Det er litt skammelig. Jeg har vært hjemme hele sommeren og skrevet om skulpturer her og der, men ikke fra min egen kommune. Det må jeg naturligvis rette på. Så ladies and gentlemen, I proudly present to you skulpturen som er Hadsel kommunes del av Skulpturlandskap Nordland: Dager og netter (sjekk bildekarusellen i sistnevnte link!).

Det sku bo folk i husan...eller, kanskje ikke her?
Det sku bo folk i husan...eller, kanskje ikke her?

Skulpturen i Hadsel består av to hus, bygd i stein, som er plassert på en betongplatting i fjæra. Det ene er laget av Størengranitt, som er så lys grå at den nesten er hvit, det andre av Lødingengranitt, som er omtrent sort. Husene er plassert på Børøya, som ligger tvers overfor Stokmarknes sentrum, og de er dermed synlige fra kommunesenteret. Husene er nesten minimalistiske, stramme og naivt enkle i sin fasong. Det skaper en sterk kontrast med omgivelsene, som består av fjæresteiner, lyng og småbjørkeskog.

Når det er flo, når vannet nesten opp til gulvet i husene. Når det er fjære, er de tørre og trygge. Jeg har også sett dem en gang det var springflo – da rant vannet inn i husene gjennom de små hullene som er boret i veggene. Jeg tror ideen med disse hullene var at det skulle oppstå en slags fløytelyd når vinden feier gjennom dem, som den ofte gjør, men det skjer ikke. De bare er der, hullene.

Fasade mot sjøen
Fasade mot sjøen

Jeg har grublet litt på hva som er greia med denne skulpturen, hva som kan ha vært tanken bak. Dager og netter, et hvitt og et sort hus. Kanskje. Hvitt er lyst, synlig og trygt – som dagene. Sort er mørkt, kanskje litt truende – som natta. Men sort er også det som best speiler et ansikt hvis du holder det på kort avstand; sort er dermed det som reflekterer best og åpner potensiale for innsikt. Som natta, hvis man ikke lar seg overvelde.

En annen ting jeg har tenkt på er plasseringa, det å ha husene helt nede i fjæresteinene. Ofte har folk her nord bodd relativt nært havet, om enn ikke nært. Og det er noe med at husene representerer trygghet – det varme, tørre, mat og lys og ly – og selskap. Havet er motsatt og selvmotsigende; det gir næring og dermed mat, men det er også en trussel – fisken kan bli borte, båten kan gå under, folk kan dra ut og aldri komme hjem. Denne evige kontrasten mellom trygghet og trussel har kunstneren klart å fange med å plassere denne skulpturen akkurat der den står. Og det er jo noe.

Skulpturen sett fra Stokmarknes sentrum
Skulpturen sett fra Stokmarknes sentrum

Kunstneren bak er bare kjent som ‘Sarkis‘. Sarkis Zabunyan er en tyrkiskfødt armener som bor og jobber i Paris. I følge hans egne ord er formen på husene inspirert av den gamle klokkergården, som jeg har avbildet i et tidligere innlegg. Det var mange skjær i sjøen før skulpturen omsider var ferdig, og bl.a. er skulpturens materiale blitt forandret fra marmor til granitt på grunn av holdbarhet. For meg er skulpturen blitt en del av det som er ‘mitt’ Stokmarknes. Den bare er der, på et vis, jeg tenker mer på den som en del av bybildet en som et stykke kunst på mange måter. Den innbyr til refleksjon, som nevnt over, men hvis sant skal sies: den er ikke blant mine absolutte toppfavoritter i dette prosjektet. Likevel: Hvis man sitter på kanten av platten en sommerdag og har med seg noe godt å spise og drikke, lener ryggen mot husveggen og myser mot sola…da har man det ganske godt. Og det er kanskje et poeng, det også, at skulpturen innbyr til bruk?

Advertisements

2 thoughts on “Skulpturlandskap Nordland: Hadsel

  1. Man behøver ikke like alt som kalles kunst, er egenlig ikke så oppdatert på kunst. Mener likevel skultur i landskapet har sin verdi og jeg tror det blir mer verdsatt med årene.
    Var faktisk idag og tok bilde av skulturen i Skjerstad, skal vise den i bloggen snart.

  2. Det er helt sant, man trenger ikke å like alt! Heldigvis. Men jeg vil gjerne forholde meg til det som er i det offentlige rom, og da vurderer jeg skulpturene rundt omkring. Tror du har veldig rett i at skulpturene i dette prosjektet har blitt mer og mer verdsatt med årene; det ser jeg i alle fall hjemme.

    Jeg har bare papirbilde av Skjerstad-skulpturen, for der var jeg før jeg fikk meg digitalkamera. Gleder meg til å se den hos deg i stedet 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s