God, gammel årgang

144-åring i tre. Typisk nordlandshus.
144-åring i tre. Typisk nordlandshus.

Jeg har oppholdt meg noen dager i et av de fineste husene jeg vet om. Det er et gammelt nordlandshus som opprinnelig sto ferdig i mai 1865. I gamle dager fant du slike hus overalt langs nordlandskysten. Og hvit maling var dyrere og betydde velstand. Mange steder kunne du derfor se fra sjøen (som var hovedferdselsvei) at husene i ei bygd så hvite ut, mens når du kom på nært hold viste det seg at bare fasaden mot sjøen var hvit – resten var gult, for eksempel.

Tømmeret i veggene er originalt, dvs fra 1865.
Tømmeret i veggene er originalt, dvs fra 1865.

Huset er fredet. Det betyr at de nåværende eierne har vært nødt til å samarbeide veldig nært med Riksantikvaren når de har restaurert huset – noe som var sterkt nødvendig da de overtok det for endel år tilbake. Fasaden må beholdes slik den er, (dvs slik den var opprinnelig) men innvendig har de relativt stor frihet til hvordan de gjør ting. Heldigvis har de god smak, slik at mye av det gamle er beholdt og kombinert med nytt på et vis som gjør at begge deler kommer til sin rett. Veggene er av laftet tømmer, men med reisverk utenpå fasaden. Det har den tradisjonelle rektangulære fasongen til de typiske nordlandshusene, men har glassveranda på den ene siden og et utbygg med vaskerom på motsatt side, slik at grunnflata i praksis er korsformet. Stua har to deler, hvorav den ene er en innebygd glassveranda. Kjøkkenet er stort og har god plass til langbord og mange mennesker. Fire soverom sørger for plenty av sengeplasser. For eksempel.

Fjøsvegg har blitt innevegg
Fjøsvegg har blitt innevegg

Eierne har vært flinke til å utnytte rom, vinkler og muligheter som har ligget i bygget etterhvert som de har pusset opp. Huset var opprinnelig boligen på en gård, og til eiendommen hører en fjøs. Den har ikke vært i bruk til sitt egentlige formål på årtier, men nå er den langsomt i ferd med å bli satt i stand slik at den kan brukes til andre, fornuftige formål. Og i tråd med ønsket om å bevare det gamle og blandet med nytt har eierne valgt å gjenbruke en del av panelet på fjøset. Nå utgjør det en rød vegg på et lite hjemmekontor, som ellers er preget av relativt moderat fargebruk. Det kan se litt rart ut, men det gir personlighet til rommet uten å bli for påfallende, på et vis. Jeg hadde veldig sansen!

Rett vest, simpelthen.
Rett vest, simpelthen.

Slik huset ligger har man kjempefin utsikt mot sjøen, og mot byen i det fjerne. Bodø ligger ytterst på pynten/neset til høyre. Herfra ser man milevis av himmel og hav, og det er ingen naboer som har innsyn. Det er tross alt på bygda. En bonde i nabolaget slår åkrene rundt eiendommen, mens de som bor der har ei romslig tomt å boltre seg på. Det går mye elg i skogen rett ved, og det er ikke uvanlig å se en eller flere elger i skogkanten eller sogar på gårdsplassen. Samtidig tar det kanskje ti minutter å gå ned i fjæra herfra, og når vinden er rett kjenner du havdufta helt opp til gården. Om sommeren er kvelds- og midnattssola et spektakulært syn herfra!

Gammelt, men solid
Gammelt, men solid bygd

Nede i fjæra står dette naustet, som et av flere. Dette er det eldste naustet i bygda. På hver side av døra (se hvor liten den er!) ser du noe av det originale tømmeret, som vel er de eldste delene av bygget. Naustet ser kanskje skrøpelig og forfallent ut, men det har holdt ut mang en vinterstorm med barske forhold, og viser få tegn til å ramle sammen. Like til høyre for dette naustet er ei lita strand og en gressbakke; et ideelt sted for bålkvelder om sommeren og lange netter. Det beste av alt er at selv om man må krysse hovedveien for å komme hit, er man fullstendig skjermet fra trafikkstøy og innsyn takket være svaberg og litt helling i landskapet.

Langgrunn fjære gir fine bilder :-)
Langgrunn fjære gir fine bilder 🙂

Litt lenger bort i fjæra er det ikke bare strand, men også lange grunner som ved fjære sjø gjør det mulig å gå til holmer og skjær rett utenfor. Ei lita elv renner ut i havet her, og vannet du ser i forgrunnen er kanalen som elva har gravd her. Selv på fjære sjø er elvekanalen rundt en meter dyp. Flere i bygda har robåter fastbundet her. Kanalen er en perfekt sted for barn til å lære seg å ro, og det er kort vei ut til å dra seg middagsfisk når man har lyst til det. Dessuten går gjerne sauene og beiter på sjøplanter her ved fjære sjø – vi møtte på en flokk av dem denne kvelden.

Kortvarig vakkert syn
Kortvarig vakkert syn

Vi hadde egentlig gjort det vi skulle; gått dit vi ville, knipset det jeg ville forevige og skravla om alt og ingenting. Det hadde vært en fin sommerkveld der vi planla en kort tur slik at vi skulle rekke hjem til andreomgangen av Norge mot Skottland. Men fjæra var så fin, lyset så spesielt, regnet så kortvarig og lufta så klar at vi lot fotball være fotball litt lenger enn vi – jeg – hadde planlagt. Vi tusla oss sakte oppover veien igjen, og på en innskytelse snudde jeg meg rundt for å se det samme jeg nettopp hadde vendt meg bort fra. Men det var ikke lenger der. I stedet var der en lysning i skyene som sammen med fargespill fra sola skapte bemerkelsesverdige kontraster og lysforhold i naturen. Jeg var rask til å knipse. Og to minutter senere var det hele forbi, da hadde alt forandret seg igjen.

Og fotballen? Norge grusa overraskende skottene og vant 4-0! God, gammel stil på den og, med andre ord…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s