Venner som kommer og venner som går

Det er ikke sommer før man har fått nye venner. Da jeg var lita, var det ofte campingplasser ulike steder i Sverige som ble stedet hvor jeg møtte nye venner. Noen varte mer enn en ferie, men mange gjorde ikke det. I motsetning til dem som dro til samme sted år etter år, dro mine foreldre oss med til stort sett nye steder hvert år – eller i det minste til steder hvor vi ikke hadde vært på ei stund. Variasjon var nøkkelordet, og det preger meg fortsatt.

I ungdomstida var det gjerne selvstendige besøk hos venner, korpsturer og påskeleirer som førte med seg nye venner igjen. Venners venner eller andre folk man traff på. Noen av dem er fortsatt i behold, men de aller fleste lever bare i minneboka. Et folkehøgskoleopphold etter ungdomsskolen hjalp også pa utvidelsen av venneflokken.

I voksen alder er det flytting, jobber, fritidsinteresser og rene tilfeldigheter som har brakt med seg nye venner. Noen kommer herfra, noen kommer derfra. Jeg legger gjerne ned litt innsats i å beholde folk jeg er glad i i livet mitt. Andre trives jeg sammen med, samtidig som det er helt greit for meg å la det flyte litt. Jeg tilhører ikke en gjeng, men har en veldig variert gruppe jeg refererer til som vennene mine. Fra Alta i Nord til Afrika i sør, fra Hong Kong i øst til California i vest. Blant annet.

Og så er det de vennene du aldri aldri aldri vil gi slipp på. De du helst vil kose med hele tida og ta med på tur og simpelthen bare ha rundt deg, de som med sitt blotte nærvær har en beroligende, selskapelig og sjelefredgivende effekt. Jeg har fått tre nye slike venner i sommer. Eller, en av dem kjenner jeg strengt tatt fra før, men de andre to er nye for meg og jeg falt pladask. Det er synd de ikke er mine, egentlig. Jeg ville helst hatt dem hos meg, alle tre!

Max bor på Nesodden og er verdens koseligste Golden Retriever. Vi lå i timesvis på verandaen sammen. Han er ganske stor til å være en golden, men det syns jeg bare er bra! I likhet med hunder flest elsker han å bli pjusket med. Heldig for meg.
Max bor på Nesodden og er verdens koseligste Golden Retriever. Vi lå i timesvis på verandaen sammen. Han er ganske stor til å være en golden, men det syns jeg bare er bra! I likhet med hunder flest elsker han å bli pjusket med. Heldig for meg.
Ella er snart tenåring i menneskeår og dermed godt inn i pensjonistalderen for hunder. Hun har bl.a. løpt tre Iditarod og vunnet et av dem, i tillegg til at hun har deltatt i og vunnet flere norske langdistanseløp. Nå nyter hun for det meste livet som sofahund, men er fortsatt med der det skjer noen ganger.
Ella er snart tenåring i menneskeår og dermed godt inn i pensjonistalderen for hunder. Hun har bl.a. løpt tre Iditarod og vunnet et av dem, i tillegg til at hun har deltatt i og vunnet flere norske langdistanseløp. Nå nyter hun for det meste livet som sofahund, men er fortsatt med der det skjer noen ganger.
Sofus er nå offisielt Verdens Beste Sofus, etter at min onkel med samme navn døde tidligere i år. Kaniner blir ikke alltid så gamle, men Sofus er sju år gammel og lever som en greve! At han dytter ei og anna kule ned på altanen til Stønnemannen syns jeg dessuten er helt på si plass!
Sofus er nå offisielt Verdens Beste Sofus, etter at min onkel med samme navn døde tidligere i år. Kaniner blir ikke alltid så gamle, men Sofus er sju år gammel og lever som en greve! At han dytter ei og anna kule ned på altanen til Stønnemannen syns jeg dessuten er helt på si plass!
Advertisements

5 thoughts on “Venner som kommer og venner som går

  1. Ja, jeg var veldig heldig med dem! Bare EN hund fra helga jeg også gjerne ville hatt bilde av, men som mangler. Det var en siberian husky som har et blått og et brunt øye. Hun var nydelig, men blind på det blå øyet – dessverre. Prøvde å knipse henne, men hun va’kke veldig interessert i det. Personlighet hadde hun også, med andre ord! 😀

  2. Vaarloek: Ja! Det er det trist når man er allergisk mot… I all sannhet er jeg små allergisk mot Sofus jeg også, men så lenge jeg ikke har ham opp i ansiktet går det i grunnen bra. Og det er fullt mulig å kose og deretter vaske hendene, simpelthen, so I survive! Vil du lånekose ham en gang kanskje? Skal si fra når jeg er i tigerstaden igjen 😉

  3. ååh, ja! kanskje jeg kan kaninkose om jeg tar et par zyrtec og IKKE klør meg selv i ansiktet, som jeg gjorde sist, da det ennå var en nylig oppdaga allergi (takket være test) og ingen praktisk erfaring med den var ervervet, så jeg ikke huska at jeg reagerte? haha. da så jeg fin ut, åhja.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s