Bare på en lørdag

En av de tingene jeg aldri hadde forestilt meg at jeg skulle savne med Norge, var smågodt. Smågodt i en pose på lørdag, før en kino eller til andre anledninger er noe jeg simpelthen tok for gitt, omtrent som tilgangen på melk i butikken eller busser som fraktet meg noenlunde pålitelig dit jeg ville. Smågodt er bare en av de tingene som ER der, uten å gjøre så mye ut av seg i det daglige. Det bare gir glede når det fortæres.

Høyt elsket, dypt savnet!

Men så flytta jeg ut. Tilsammen har jeg bodd i fire utland, og ingen av dem har hatt smågodt som kan måle seg med det du finner i Norge. Tenk bare på Lucky Lips, store røde gelelepper som dekker hele tunga og kan suges på i det uendelige. Galleberg sine er bedre enn de fra Candy King, selv om sistnevnte er mest utbredt. Tenk på pirathodene i rødt og sort. De firkanta myke toffee-bitene. Sure slanger. Orange og svarte krokodiller. Sommerfugler i alle mulige farger. Hekseskudd i rosa. Lyse, lange skumbananer. Hvite og rosa skumfirkanter. Ferskegelèer, salte knotter, sjokoladedekte skumdelfiner fra butikken rett ved Saga Kino i Oslo, gule bananer, et utall varianter sjokolade med og uten fyll…  Jeg kunne ramse opp alt som finnes, og det ville likevel ikke være beskrivende. Og det er nettopp det: Det er så mye å velge blant, alt smaker godt og du kan variere innholdet i posen hver gang du kjøper smågodt, slik at du ikke blir lei.

Årets bursdagsgave fra Lillebror varte lenge!

Smågodt kan du spise fra ei skål mens du leser lørdagsaviser. Smågodt kan du kose deg med på kino, kanskje spandere på noen du liker sogar. I tenårene var smågodtparty den kvelden du og venninnene kjøpte uendelige mengder smågodt og spiste alt man maktet til vi spydde det opp igjen, omtrent. Smågodt kan du ha i ei skål eller på ei fin krukke og gi bort i gave. Smågodt kan du ta med til en som er syk når du besøker pasienter. Smågodt kan du bestikke små djevelunger med så de roer seg (i alle fall til sukkersjokket setter inn…). Smågodt kan du samle hele familien rundt når man sitter og er rastløse og tiltaksløse på samme tid, det er akkurat nok til å løsne på tungebåndene og smågodtspising er passelig aktivitet når man er i humør til å gjøre ingenting. Smågodt lokker frem det verste i de gode og det beste i de lugubre i kampen om yndlingsbitene. Vis meg din selvplukka smågodtpose og jeg skal fortelle deg hvem du er. Nesten.

Min norske lørdagsrutine innebærer 3-6 aviser, et romslig bord, en kopp te, en skål med smågodt og ei penn – sistnevnte brukes til diverse sudokuer og til slutt til kryssordet i DagblaMagasinet. I dag er det lørdag, men jeg er ikke i Norge. Jeg har ikke tilgang på magasinkryssordet, lokalaviser eller smågodt. Kan ikke fryde meg over hver lille velsmakende bit som finner veien innenfor leppene mine.

Det er definitivt noe som mangler. Stakkars meg.