Du kan’ke bare komme her og komme her!

Jeg hadde vært og handla det nødvendigste til helga og var på vei hjem med veska over skulderen. Da jeg hadde kryssa enga og kom bortover mot elva, så jeg et par gutter som gikk uti elva med hver sin håv – sikkert for å forsøke å fange fisk. Litt lenger opp i elva lå kanoen deres ved bredden. Gutta var kledt i joggebukser og hver sin hettejakke og var kanskje 10 år gamle eller deromkring. Og jeg tenkte: «Det er jo fantastisk at noen faktisk finner friluftsgleder her, midt i byen! At de får seg kanotur og fiskejakt et sted hvor jeg sukker over mangel på (for meg) ekte friluftsliv!»

Da jeg kom opp på brua som fører over elva fant jeg derfor raskt frem mobilen min og slo på kamerafunksjonen. Jeg ville ikke forstyrre guttene, så jeg bare sjekka raskt at både de og kanoen i bakgrunnen kom med på bildet, sammen med elva og bredden og trærne rundt, og så knipsa jeg. Bildet ble bra, jeg var fornøyd og så tok beina mine meg videre hjemover.

Eller… Jeg hadde bare tilbakelagt to skritt før jeg hørte den ene gutten rope etter meg: «Hei du! Du dama! Hei! Tok du bilde?» Jeg gikk tilbake til rekkverket, titta over kanten og bekrefta at jeg hadde tatt bilde, litt paff over at han ropte så veldig. «Da må du slette det med en gang. Slett det! Nå!» ropte han. Jeg skjønte lite. Men jeg skjønte at de ikke ville jeg skulle tatt bilde, så jeg fant det frem og sletta bildet med en gang. Samtidig ropte jeg ned og spurte hvorfor, hva alt dette handlet om.

«Privatliv!» ropte han først. Men deretter: «Vi vet ikke hvem du er og for alt vi vet kan bildene bli misbrukt av pedofile og sånt. Vi har rett til et privatliv og du spurte ikke om lov, så du får ikke lov til å ta bilde av oss!» Samtidig som jeg ble helt bestyrtet hadde jeg ingen problemer med å godta argumentet, så trist det enn var å møte det. Jeg ropte tilbake at jeg beklaget, at jeg bare hadde syns det så så morsomt ut og at jeg gjerne ville vise bildet til familien min i Norge for å vise hva man kan gjøre her i byen hvis man vil og sånn. Men at jeg nå hadde sletta bildet siden de ba om det.

Da jeg vandret videre hjemover må jeg innrømme at jeg hadde noe å tenke på. Har det virkelig gått så langt? Guttene var utvilsomt flinke. De har sikkert lært hjemme eller på skolen at de ikke skal godta at fremmede folk tar bilder av dem, og at hvis det skjer er de i sin fulle rett til å si fra og be om at bildene blir sletta. All ære til dem for å gjøre som de har lært. De var rett nok ikke identifiserbare på bildet jeg hadde tatt, for jeg hadde tatt et ‘stort’ bilde med mye natur i på relativt lang avstand, slik at de nærmest var bare litt mer enn en prikk hver i elva. Men det kunne jo ikke de vite! Ikke er jeg pedofil heller, eller med andre skumle hensikter. Men det kunne de jo heller ikke vite. Så de sa fra, jeg sletta bildet, end of story.

Jeg kan likevel ikke dy meg for å syns at hele situasjonen i bunn og grunn var litt trist.

Epilog:
Det hører med til historien at den ene gutten (som ropte) var hissigere enn kompisen sin. Og da jeg hadde forklart hvorfor jeg tok bildet i utgangspunktet, tok kompisen initiativ til at jeg skulle få ta et nytt bilde. «Hei dama, ta et nytt bilde da vel, så får vi se. Duh, ta et nytt bilde dah…!» Begge guttene stilte seg til slutt opp med ansiktet mot meg og hver sin håv i handa. Men jeg avfeide dem. Sa at ‘neida, det er helt i orden’ og gikk hjem. Overhørte ropene om nye bilder. Forhåpentligvis koste de seg videre med jakten på fiskene i Stour (elva).

Jeg hadde uansett fått noe å tenke på.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s