I utgangspunktet

Det var faktisk her det startet en gang
Det startet en gang her. Bevisene ble funnet i haugen i enden av jordet.

Da jeg tok dette bildet tenkte jeg meg aldri at jeg ville komme til å blogge om det. Jeg hadde bare vært langt oppe i fjellene i Kaukasus på jobb, en dagstur fra Tbilisi til et sted som heter Tsalka. Byen, hvis man kan kalle det by, ligger et firesifret antall meter over havet i den man kaller ‘Den lille Kaukasusrekka’, i grenselandet mellom Georgia og Armenia. Da vi kjørte om morgenen var det sol og blå himmel, bare marker og frostrøyk i lufta. Nå som vi var på vei tilbake, hadde det snedd i lavlandet og landskapet var dekket av hvitt. Flere ganger underveis hadde jeg bedt Giorgio, sjåføren, om å stanse her og der slik at jeg kunne ta bilder. Georgia byr på et grenseløst antall gode motiver og er et takknemlig land å fotografere i.

Men så var det et sted Giorgio stanset av seg selv.  Vi var i Dmanisi-distriktet et stykke utenfor hovedstaden. Jeg så litt forundra på ham og lurte halvveis om han hadde gitt opp forsettet om røykeslutt og skulle ha seg en blås i veikanten, eller hva det var. Gio så lurt på meg, og så pekte han forbi meg og ut vinduet på min side av bilen. «Der,» sa han, «er menneskehetens vugge. Det var der det hele startet,» sa han. Jeg skjønte ikke helt hva han refererte til, men titta ut vinduet. Jeg så at dette ville bli et godt motiv; at sneen og de lave skyene fikk det hele til å se ut som et svarthvittbilde selv om det var fargemotiv. En haug steg fram gjennom det hvite i motsatt ende av jordet. Så jeg knipsa gjennom bilvinduet, før jeg rulla det opp igjen og hutret litt der jeg satt. Gio gjentok seg selv: «Der er menneskehetens vugge. De som er begravet der er de eldste man noensinne har funnet. De restene er de eldste man vet om.» Via tolken fikk jeg høre om arkeologene som hadde vært der og foretatt utgravninger for et ukjent antall år siden, og om levningene de hadde funnet som angivelig var noe av det eldste som fantes. Jeg merka meg hva han sa, men skrev halve argumentet på kontoen for georgisk kulturhistorisk bevissthet og nasjonal stolthet.

Frem til sist onsdag.

Jeg skulle nemlig inn til London for å møte familien og kjøpte med meg en avis på veien. På forsida av The Independent lyste en hodeskalle mot meg og strofen ‘rewrites the history of man’ traff meg i øynene. Og jeg tenkte «Det er vel ikke mulig…?»

Men det var det.

Hele artikkelen handler om hodeskaller og andre skjelettrester man har funnet i Dmanisi, Georgia, som fører til at man må skrive om hele evolusjonshistorien! Mens man tidligere antok at selve ‘urmennesket’ oppstod i Afrika og deretter vandret ut i resten av verden, viser funnene fra Georgia at det foregikk en biologisk utvikling av mennesker over tid i Georgia på et tidspunkt der det var antatt at mennesker enda ikke hadde utvandret fra Afrika engang! Det er ca 1 million år siden førstemann kom sørfra, mens knokkelrestene fra Dmanisi er 1,8 millioner år gamle. Beinrestene og kunnskap man har funnet på grunnlag av dem viser også at menneskene på Kaukasus allerede da levde i en form for samfunn med sosialt ansvar som gikk ut over den enkelte, selv om de var kortere og hadde mindre hjernekapasitet enn de senere homo sapiens. Det viser seg at Homo Dmanisi kan ha vært stamfar/-mor for den senere Homo Erectus, som utvandra fra Afrika lenge, lenge etter. Kunnskapen som var sikker, må med et skrives om på nytt.

Du kan lese mer om det her eller her, hos Indie. Jeg nileste begge artiklene, og lærte masse jeg ikke visste fra før. Fantasien såvel som kunnskapstørsten har fått ny næring. Jeg var heldigere enn jeg var klar over den dagen Giorgio stanset i frostrøyken ved et snedekt jorde og pekte på haugen langt der borte og fikk meg til å ta frem kameraet en gang til. Jeg kjøpte forresten to aviser den dagen tidligere i uka. Den ene skal jeg beholde selv. Den andre er i posten på vei til Georgia, til en klok mann som er stolt av landet sitt og glad i menneskene der, og som delte det med meg den tida jeg var der.

Advertisements

4 thoughts on “I utgangspunktet

  1. Jeg liker så godt historiene dine fra Georgia. Det er noe magisk med høre historier man ikke ante kunne skje fra land man overhodet ikke kjenner, selv om de ikke er så langt vekk. Man finner ikke Tbilisi på reisesidene i aftenposten, liksom. Kanskje desto større grunn til å dra dit.

  2. Godt å høre! Det er et fantastisk land, Georgia, og takknemlig å både skrive om og fotografere i… (og oppholde seg i!) Skulle egentlig dratt tilbake dit ca nå, men life happens og plutselig skal jeg istedet et helt annet sted. Men til våren, kanskje…?

    Og ja, Kaze: Desto større grunn til å dra dit. Definitivt. Være der før charterturismen gjør sitt inntog er helt klart å foretrekke!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s