Signed, sealed & delivered. Eller ikke.

Noen ganger hender det at man er ute på tur. Kanskje er man ute på langtur, sogar, hvor målet står klart for en, mens veien ikke helt er lagt i alle henseende. Man har likevel et godt begrep om hvor man er, hvor man skal og hvordan man skal komme seg dit, og veien fremstår som relativt godt merket og grei å finne frem langs. Selv om det noen steder er motbakker og svinger, er det likevel ikke mer enn man er forberedt på.

Men så hender det at man er ute, på denne turen, og plutselig snur alt. Ikke bare viser veien seg å ta noe som minner om en nesten 180 graders sving; været blir også uberegnelig og ikke til fordel for den som er ute. Kanskje sneen faller uventa tidlig, eller du havner et sted hvor noen har noen satt opp et anleggsarbeid som forsinker, eller kanskje der var en stor bom et sted du trodde det var fri ferdsel. Kanskje havner du i en tunnel nesten uten lykter, slik at du må famle deg frem i mørket i håp om at det bokstavelig talt er lys i enden av tunnellen. Hvis det samtidig er noe feil med nettverket er det ikke alltid lett å kommunisere med andre på dette stadiet; du vet du må klare deg selv og gjør så godt du kan, dog uten å ha noen holdepunkter å måle en eventuell fremgang mot. Du må bare leve i håpet, og om håpet er svakt lever du likevel – om så bare på trass.

Men det går som regel bra til slutt, selv i mitt liv. Om veien krøller seg vet jeg likevel hvor jeg står, hvem som er rundt meg og… alt det der. Sånn som nå, når livet har krøllet seg så mye at jeg sliter med å rekke over alle skrukkene som må glattes ut. Når du leser dette er det stor fare for at jeg er på flyttefot – men for tre uker siden trodde jeg at jeg skulle bo i Canterbury i det minste frem til jul og kanskje enda lenger… En relativt rolig valgkamp og 1925 kilometer senere er jeg et helt annet sted enn hvor jeg trodde jeg var ment å være, og England er ikke lenger Oppholdslandet mitt. Det nye stedet er et bra sted, tror jeg, når jeg bare får… Nei, jeg vet ikke. Jeg trenger ikke egentlig fordøye så mye, jeg må bare venne meg til å bo et helt annet sted enn der jeg har bodd, og på relativt kort varsel. Det blir nok bra.

Kanskje blir det sogar blogging fra det nye stedet og dets omegn, når støvet har lagt seg og man har litt oversikt. Jeg ser ikke bort fra det, nemlig.

Advertisements

10 thoughts on “Signed, sealed & delivered. Eller ikke.

  1. Kaze: Absolutt! Bare noen ting jeg gjerne vil avklare først, og det regner jeg med skjer til uka. Og skrivelysten er sterk, så det er mye mulig det blir avslørende blogging før den tid uansett 😉

    Maria: Jeg håper du har rett! Jeg vil gjerne at det skal bli bra, og ser at det kan bli det, så absolutt. I såfall blir det nok kvalitetsblogging herfra utover høsten og vinteren… 😆

    Suziluz: Jeg håper du også har rett, og at det blir topp! Mulighetene er der, men møte(r) til uka vil avgjøre litt mer… Fingers crossed!

  2. Uansett: Lykke til, sier nu jeg. Store omveltninger er spennende. Overraskende omveltninger kan være litt i overkant spennende. Men stort sett lander en trygt på beina. Selv om det er mørkt og midt i en tunnell 😀

  3. Ståle: Takk! Jeg satser på at jeg har tilstrekkelig med retningsvisere til å ende opp der jeg vil være til slutt, det er bare veien som ser ut til å bli noget annerledes enn først tenkt. Life happens, antar jeg, men det er jo greit når det ender godt!

    Vibeke: 😀 Mener ikke å være hemmelighetsfull (okei da, men ikke så mye!), men syns det er greit å ha ting litt avklart før jeg forteller mer om dem. Det gjør ting enklere, simpelthen. Og jeg tror du vil like resultatet. Egentlig.

  4. Hemmeligheter er innimellom gode å ha. Ta vare på de øyeblikkene hvor du er alene om å vite, plutselig så vet alle og da er spenningen helt borte.

    Du kommer til å storkose deg når du har fått litt tid på deg – det vet jeg! Egentlig så tatt deg gjennom den mørke tunellen og kommet ut på den andre siden fortere enn du trodde 🙂 Jeg er alltid bare en telefon unna dersom du vil lufte tankene dine.

    Og bloggen din – den må bestå! Kan ikke legge ned den nå! Det er nå det begynner!

  5. Kjære Kjersti, jeg kommer definitivt ikke til å legge ned bloggen! Og jeg storkoser meg allerede her – jeg må bare venne meg til det, tror jeg, pluss at jeg må få avklart noen ting som ser ut til å få i alle falle en viss avklaring denne uka.

    Tro meg; jeg ringer hvis det er noe 😀 Og med litt flaks og noen gode kort på handa skal du se det er gode nyheter jeg da kommer med…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s