I Helleviks rike

Handa opp alle som får et lett grønt sjøsykedrag over øynene når de hører om Ottar Hellevik og Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap? Tenkte meg det. Hvis du har studert noe noenlunde samfunnsfaglig i Norge de siste 20 (?) årene kan du ikke ha unngått å være innom denne boka. Been there, done that, jeg også.

I 2002-versjonen av boka, som jeg tror er siste reviderte, handler noe av et resonnement om sorte svaner. Jeg husker ikke helt detaljene, men jeg tror det er i et avsnitt eller kapittel om sannsynlighetsberegning og prediksjon. Poenget til Hellevik, hvis jeg husker rett, er omtrent noe à là «Hvis alle svaner som noensinne er observert er hvite, betyr det at det ikke finnes sorte svaner?» Svaret er naturligvis nei; selv om man ikke har sett sorte svaner, betyr ikke det at de ikke finnes. Data sier bare noe om hva som har hendt, hva et gitt utfall har vært, ikke noe om hva det potensielt kan komme til å bli i fremtiden.

Hellevik, eat your heart out!
Hellevik, eat your heart out!

Her er beviset: Det finnes sorte svaner! Hver gang jeg har vært hos de sorte svanene de siste fire årene (og det har blitt endel ganger etterhvert!) har jeg fått lyst til å ta et bilde omtrent som dette og så sende til Hellevik som postkort, eller noe. Jeg mener: hva vil ikke dette kunne bety som bidrag til boka hans når den skal revideres igjen? Og siden det finnes sorte svaner her, er jeg rimelig sikker på at de også finnes andre steder. Hva sier det om prediksjon og sånn?

(Bildet er knipset ved Leeds Castle, som jeg nylig besøkte for n’te gang sammen med familien, bare noen dager før jeg forlot England. Besøk dit anbefales forøvrig på det varmeste, og er velegnet f.eks. som en dagstur hvis du skal oppholde deg noen dager i London. Men det er et annet blogginnlegg.)

Så Hellevik, jeg vet ikke om du vet det men jeg sier det likevel: Det finnes sorte svaner. Og jeg ser frem til fremtidige utgaver av boka di hvor dette faktum er hensyntatt 😉

Advertisements

4 thoughts on “I Helleviks rike

  1. Jeg har også sett sorte svaner! I Bryne sentrum svømte det en gjeng av dem dvaskt rundt og så ut til å bry seg lite om andre – slik en svane har for vane. Syns de ser bittegranne mindre ut en hvite svaner, jeg. Men nebbet er ufattelig rødt.
    Uansett så er jeg enig me deg: Hellevik må spise i seg hjertet sitt (eller hvordan en nå skal oversette den formuleringen 😀 )

  2. Jeg har også slitt med Hellevik. Hans klassiker blir kalt en pedagogisk katastrofe. Hellevik sitt poeng i eksemplet du gjengir er imidlertid like viktig som det burde være selvfølgelig, i forskning og som livsvisdom.

    Nå har jeg lest litt om svaner, spesielt de sorte. Det er ca en halv million av dem, flest Down Under. De relativt få i Europa har ikke fløyet hit selv.

    ”There are five Black Swans in residence at The University of York. Two have formed a breeding pair and currently (May 2009) have five cygnets. The university has a large artificial lake on campus with many species of wildfowl. They are known for their unusual coloration and, sometimes, aggressive behaviour towards students. However, this has been tempered over recent years as the swans have become increasingly accustomed to them. They will now eat out of the hands of humans and patrol areas outside campus accommodation in search of food, often provided by the students in the form of bread.” (http://en.wikipedia.org/wiki/Black_Swan)

    Mye lenger nord enn Canterbury og Leeds riktignok, men siden jeg også bruker denne stund til å lære mer om England, finner jeg flere referanser til dine beskrivelser: Den romerske militærbasen Eboracum. Som erkebispesete er York by nummer to i Den engelske kirkes hierarki, etter Canterbury. Navnet på byen (fra Jórvik) og mye annet får vikingene skylda for. I våre dager reiser mange nordmenn til York for å studere. Jeg skulle ha vært der, men noe viktigere kom i veien.

    Tilbake til de sorte fuglene. Lenger sørvest er innvandrerne blitt godt integrert:
    ”A colony of Black Swans in Dawlish, Devon has become so well associated with the town that the bird has been the town’s emblem for forty years.”

    Leeds Castle eller St Martin’s Church, Dmanisi eller Regulbium, When you wish upon a star…
    Bereist og belest, fortid og nåtid, små og store begivenheter, ditt og andres liv – alt formidles fortreffelig med åpenhet, innsikt, forstand og varme. Så blir både du og det du forteller en del av mitt liv, noe av det jeg tenker på og bryr meg om.

  3. Jeg sitter akkurat med Hellevik – nå! Men skal legge den vekk til fordel for en annen metodebok. Noe lettere. Hellevik er en etterlatenskap fra min første studenttilværelse. Nå i min andre, må jeg lete tilbake til det metodiske, men det med svanene, det er der. Mye fordi professoren på fjorårets kurs talte mye om sorte svaner. Men han talte også mye om søppelbøtter. Filosofiske betraktninger om søppelbøtter. Interessante greier 🙂 Ellers lærte jeg mye av Bridgehill her.

  4. Ståle: I Bryne? Av alle steder, liksom… Pussig. De hadde kanskje streifa seg litt bort? Nebbet er noe av det beste med dem syns jeg. Og så la jeg/vi merke til at de faktisk har hvite fjær (dun?) i ‘underpelsen’ på et vis. Merkelig, men fascinerende.

    Bridgehill: Jeg slet veldig med Hellevik da jeg måtte lære det som sto der, men har i ettertid sett at den kunnskapen simpelthen sitter godt i. Og den dag i dag bruker jeg boka som oppslagsverk eller referanse, tid om annen. Men direkte pedagogisk er den ikke, det kan vi være helt enige om!

    Leeds Castle ligger forøvrig ikke i Leeds, som man kanskje kan tro, men i nærheten av byen ‘Maidstone’ i Kent, i det sørøstlige England og mitt forhenværende nabolag. Navnet Leeds i den sammenheng kommer fra det gamle navnet ‘Esledes’. Opprinnelig var det en herregård, for 1000 år siden. I september 1066 sloss vikinger under bl.a. Harald Hardråde mot den engelske kongen Harold Goodwinson i slaget ved Stamford Bridge og tapte, og dette regnes som slutten på vikingetida. Senere samme år, i oktober 1066, tapte vikingbeseireren Harold for en fransk-nederlandsk gjeng under ledelse av Wilhelm Erobreren i slaget ved Hastings. En etterkommer av Wilhelm Erobreren ga i 1119 herregården Esledes til en av sine knekter; Lord Robert de Crevecoeur. Han forsterket og bygget den ut, og det ble grunnlaget for Leeds Castle.

    …kanskje jeg burde lage egen bloggepost om det, egentlig? 😉 Takk for hyggelig og interessant kommentar – jeg storkoste meg med alt du sa!

    Vibeke: Min suverene favorittbok i metode er Tor Grenness sin. Den er kort og lettfattelig, og inneholder alt det essensielle man trenger å kunne, forklart på godt forståelig vis. Forfatteren var i sin tid min foreleser på BI, og jeg priser meg lykkelig over at han satte opp sin egen bok på leselista (noe jeg ellers er meeeget sjepisk til at forelesere driver med…) Selv har jeg lært mye filosofi og livsvisdom i en historie om sand, grus, stein og øl 😆 Jeg håper du får grep om metodefaget!

    Har dere forresten sett denne? Apropos hva vi snakket om…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s