I mitt eldorado

Kanskje visste du det. Eller kanskje gjetta du det. Men det kommer neppe som en overraskelse: Da jeg snakka om flytting for et par uker siden, var det Norge jeg flytta tilbake til. Nord-Norge, sogar. Jeg satt i England og så at omstendigheter jeg ikke hadde kontroll over gjorde det nødvendig å flytte på seg. Jeg hadde overhodet ingen føringer på hvor kursen skulle gå – jeg bare visste jeg jeg ville bort fra England, for jeg har vært der litt mer enn lenge nok.

Og da jeg kjente etter hva jeg ville aller innerst inne, var det verken Balkan, Kaukasus eller New Zealand som stod øverst på ønskelista. Noe som faktisk overrasket meg, det må jeg innrømme. Men det jeg allerhelst ville, det jeg lengtet mest etter i hele verden der og da, var simpelthen å komme hjem igjen. Gjerne dra bort og reise og kanskje bo utenlands senere igjen, men akkurat nå (eller; der og da!) ville jeg bare hjem. Så jeg satte kursen mot Bodø, hvor jeg bl.a. hadde bolig som venta og et nettverk å vende ’tilbake’ til. Valget var ikke så vanskelig.

Vet foten av fjellet og gangavstand fra havet

Vet foten av fjellet og gangavstand fra havet

Jeg har spurt meg selv noen ganger de siste par ukene om hvorvidt dette var det rette valget. Skulle jeg heller dratt videre ut? Vil jeg virkelig ikke dra til Beograd og jobbe med den mannen som er så ubetalelig bra å jobbe med? Eller til New Zealand og gjøre virkelighet av en drøm og halv-plan jeg har hatt ei stund, i samarbeid med noen andre? Jeg antar vi alle spør oss selv noen ransakende spørsmål når ting roer seg etter en turbulent periode, og jeg er intet unntak. Men etter denne helga har jeg fått en grunnleggende visshet langt inn i sjela: Jeg valgte rett.

Skogsterreng i lavlandet, og rett ved havet. Velkommen, Daxeé!

Skogsterreng i lavlandet, og rett ved havet. Velkommen, Daxeé!

Jeg har tilbrakt helga på to ulike turer. En ved havet. En over et fjell. Jeg har gått gjennom furuskog helt ned til fjæresteinene, sett høstfargene smyge seg flekkvis oppover blankskurte sva som strekker seg flere hundre meter opp fra havet. Jeg har titta på en måke som ble tatt av en fallvind idet han skulle til å lande på et svaberg, slik at han nesten skalla hodet i steinene men likevel berga seg i siste liten og landa på ett bein. Jeg har sett en steinskvett fly bare en meter av gangen, for hvis han prøvde seg på mer ville han ikke ha en sjanse mot den sterke vinden. Jeg har gått på utedo med hjerte på døra og vaska håret i en utslagsvask. Har fyrt opp i peisen og spist fårikål til jeg nesten sprakk, men samtidig hadde plass til litt mer øl i magen. Jeg har hatt det godt.

Naturens mezzoforte i fri utfoldelse

Naturens mezzoforte i fri utfoldelse

Jeg har stått i fjæra mens kulingen blåste toppene av bølgene som rulla uavbrutt over fjorden og inn mot stranda, sett skyer av løsrevet havvann sveve som hvileløse spøkelser over havflata mens vinden piska mot hetta mi. Jeg har titta meg rundt og visst at der er høye fjell rett bortenfor, fjell som var usynlige fordi skyene lå så tette at man knapt så hundre meter bortover. Og plutselig brøt sola igjennom og den varma ansiktet mitt.

Egnarbua. Mitt nye paradis, tror jeg.

Egnarbua. Mitt nye paradis, tror jeg.

I helga bodde jeg i hytta du ser på det øverste bildet, som egentlig er det gamle hovedhuset på en gård. Neste gang skal jeg bo i naustet du ser over her. For naustet med to båtplasser og ei stø som er skjult i et søkk i svabergene, har et lite boligkvarter i motsatt kortende av bygget. Ikke strøm, ikke innlagt vann. Men to senger, en sofa, et bord og en komfyr. Og en peisovn med høyt piperør slik at rommet varmes raskt og grundig opp. Mer enn nok til at man kose seg her, uansett årstid. Jeg trenger verken radio eller iPod når jeg drar hit, for jeg hører havet. Kanskje bruser det, som denne gangen, eller kanskje lister det seg oppover svabergene neste gang. Kanskje det fryser i fjæra når det blir kaldt?

Jeg vet ikke. Men jeg gleder meg til å finne det ut.

(Suziluz har også blogga nydelig – og mer kortfatta – om tilhørighet!)

16 kommentarer om “I mitt eldorado

  1. Vet ikke om det blir rett men jeg sier likevel, velkommen hjem. Har en følelse av at du føler deg hjemme der du er, når du skriver om det du har opplevd.

  2. Einar, det blir så absolutt rett – tusen takk skal du ha! Det kjennes som å komme hjem, selv om jeg ikke har bodd her tidligere har jeg vært her i strøket så mye og er såpass kjent at det simpelthen føles som hjem. Kanskje du kjente igjen hvor bildene var fra også? Rett borti nabolaget ditt, men på baksida av øya di og såvidt over fjorden 🙂

  3. Åh, der var DU ja! Så kult å høre fortsettelsen din. Og artig at du flyttet tilbake til Nord-Norge. Sikkert litt kontrast ja, fra europeiske storbyer- men helt klart sin sjarm. Håper du opplever å finne roen. Smask!

  4. Skal hilse fra daxepappa og si velkommen hjem! Det så ut som et sted det var godt å komme til. Og med de turene du beskriver, er det ikke noe rart at du har hatt det godt.
    Siden jeg er velkommen til turparadiset ditt, skal jeg prøve å overtale daxepappa til å kjøre meg nordover til der du er. Tror han vil blri med sjæl også. Ellers er det ikke sikkert at jeg gidder å dra hjem igjen, tror han…

  5. Daxee: Takk, takk til dere begge! Innbydelsen omfattet begge to, så den er helt i orden. Kanskje til sommeren eller noe? Da kan du bli med til Egnarbua, for der er hunder tillatt. For eksempel. Vet du, vi kan dra på tur nesten hele tida da siden det aldri blir mørkt. Tror jeg vet om opptil flere steder du vil like deg 🙂

  6. Hoho, en gammel ringrev. Vi har visst mer til felles enn jeg først trodde.;)

    Men du er ikke på twitter, da? Jeg kan jo røpe så mye som at den gamle, godeste radiohode er på twitter. Et annet medium, og han begynner neppe å blogge igjen. Men du finner han på: twitter.com/radiohode2.

    Pia Biermann kan du jo også ta en nærmere titt på 😉 , inne på twitter:
    twitter.com/piabiermann. Der finner du videre en link til en livsstilsblogg (mercur), som hun driver med fire andre bloggere.

    Oh, what could the world do without my help? 😀 You owe me, bigtime! 😉

  7. Witty: Hmh… Jeg er totally confused om hvem du er, tror jeg, så I owe you et dunk i hodet for å erte sånn 😉 Jaja! Takk for twitterinfo; glad for å se radiohodet igjen og skal sjekke den andre du nevnte også. Jeg har valgt å ikke twitre; mest basert på manglende interesse for mediet og bevisst prioritering (og begrensning) av hva jeg orker holde på med i cyberverdenen vs den virkelige verden.

    Er du som Don Corleone når det gjelder å inndrive ‘gjentjenester’?? 😆

  8. Tilbake til Gjælentunet og Egnarbua. Jeg har ikke vært der siden 2006. En hundevenn bygger hytte på Valnes. På Skånlandsfjellet har jeg ikke vært. På tide med en tur på de kanter igjen.

  9. Jeg tror ikke det blir lenge til jeg drar til Egnarbua igjen, jeg falt helt for den! Med et assortert utvalg av slekt i nabolaget kan det fort hende jeg får utforska traktene rundt fra andre kanter også. Godt at det er så enkelt å komme seg ut på tur i forhold til hva det har vært de siste fire årene 😉

  10. Jeg skulle jo for lenge siden ha sagt velkommen tilbake til Norge da! På en måte hadde jeg en følelse av at det var hit/dit du skulle.
    Egentlig misunner jeg deg de reisene dine. Jeg slo meg til ro så tidlig, og så ble det noen år med små unger og greit å bo her jeg bor, men nå, nå er det en trang til å flytte på seg, men det er vanskelig. Derfor er det så deilig å få startet på det masterstudiet mitt, komme vekk litt i ny og ne, treffe andre mennesker.
    Det er godt å være der man finner roen, men det er også godt å søke det urolige innimellom.

  11. Takk skal du ha 🙂

    Jeg tror at det er noe som heter ‘alt til sin tid’. Reising og det å bo i utlandet kan være veldig bra, men det har sine ulemper det også. Nå er jeg et sted hvor jeg er mer og mer hjemme. Jeg kommer til å ha base her i lang tid. Men streifetrangen er en så stor del av meg at jeg også kommer til å befinne meg andre steder innimellom, for kortere eller lengre perioder. C’est la vie. And I love it, når alt kommer til alt 😀

  12. ååh, jeg har rent glemt å sjekke innom hvor det var du flytta på deg til (kronglete setning, sent på kvelden, bær over med mæ)! har vært bissibee, rett og slett. men tenkte nok at du kanskje var på tur hjemover. velkommen! også Bodø da! spennende. sier jeg, som aldri har vært i Bodø. det virker som du hadde godt av å komme hjem, og DET kan jeg skjønne. sånn, fra en nordlending til en annen 🙂

  13. I’ll bear with you 🙂 Du er hjertelig velkommen på besøk om du vil utforske byen; jeg har god plass til gjester! Jeg hadde ikke planlagt flytting hit allerede nå, men det har vist seg at det er et sjakktrekk så langt, tror jeg. Blir nok rastløs etterhvert, men før den tid skal jeg NYTE vinter. Og sommeren. Og kanskje en vinter til.

    (Selv om hjertet ville gjerne vært et annet sted. Hjærte schmærte og alt det der…)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s