Bodøsjøen – velegnet for all slags vær

Det har blitt mange bilder fra moloen i det siste. Det er så enkelt å gå dit. Men de siste dagene har jeg også vært endel i et annet område ved havet, ved Bodøsjøen. Det er et område som ligger litt landlig til litt sørøst for byens sentrum, på den sørlige delen av landtunga og øst for flystripa.

Vintermat for mange sultne dyr
Vintermat for mange sultne dyr

Bodøsjøen er en del av byen og ikke langt unna ‘byen’ eller sentrum, men likevel føles det også som en del av bygda. Du kan kjøre nesten helt ned til sjøen, eller du kan parkere i et shoppeområde i nærheten og gå forbi noen jorder før du kommer ned til sjøen. Valget er ditt; vi valgte det siste. Der gikk vi forbi et stort jorde hvor en flokk villsau holdt til, og hvor traktoreggene lå pent og ryddig langs kanten.

Bodøelva og et gammelt kvernhus
Bodøelva og et gammelt kvernhus

Når du går fra enden på veien/parkeringsplassen går stien gjennom et slags tun som er en del av Salten Museum, Bodøsjøen Friluftsmuseum. Museet var opprinnelig tenkt som en slags nordnorsk versjon av Maihaugen, og på området finner du 14 bygninger, samt flere naust som inneholder båter av ulike slag – inkludert nordlandsjekta Anna Karoline. Dette møllehuset (?) står like ved startpunktet, og elva du ser renne her er Bodøelva.

Gammelt nordlandshus rett ved havetDette er et typisk nordlandshus i gammel tradisjon. Kubonden har blogga fint om et nordlandshus på nærliggende Straumøya – og i det huset har faktisk familien min bodd en gang i tida! Uansett: et typisk nordlandshus var tradisjonelt bygd i tømmer eller laftet, og hadde gjerne ei plankebu med ved ‘fast’ i selve huset. Husene er veldig populære den dag i dag, og lokale byggefirmaer har videreutviklet den grunnleggende modellen til moderne nordlandshus i gammel stil, i alt fra hytte- til villastørrelse. Jeg har tidligere fortalt om et restaurert nordlandshus ikke langt herfra som tilhører noen i familien min, og om et hjemme på Hadseløya som var klokkergård og skolestue i sin tid. Ikke bare er nordlandshusene ofte fine og praktisk innrettet – de er gjerne fotogene også, uansett hvilken tilstand de er i 😉

Børvasstindan. Jeg blir aldri lei synet.
Børvasstindan. Jeg blir aldri lei synet.

Når du er nede ved Bodøsjøen og titter over vannet, ser du Børvasstindan på motsatt side av fjorden. Saltstraumen går inn et stykke til venstre for dette bildet. Den lavere, mørke landbiten du ser i forgrunnen er Straumøya. Det er der Kubonden holder til og driver gården sin, som ligger slik at den er synlig fra Bodøsjøen. Men om gården hans er med på bildet, se det er jeg usikker på. Hver gang jeg ser Børvasstindan dekket av snø, begynner jeg å glede meg til neste sommer igjen. For da skal jeg tilbake dit og streife med sekk på ryggen og fiskestang i handa. Toppene rager over 1.000 m.o.h. og det er mulig jeg våger meg på en av dem også. Nå er det for sent for sesongen, men neste sommer…

Sulismassivet, litt av Blåmannsisen og Suliskongen (1.908 m.o.h.)
Sulismassivet, litt av Blåmannsisen og Suliskongen (1.908 m.o.h.)

Vender du blikket mot øst, og kanskje bittelitt sør, får du øye på Sulisfjellene innerst i fjorden. I det grenselandet som strekker seg fra Fauske og innover mot svenskegrensen finner du dette massivet som fryder friluftsglade mennesker sommer som vinter. Her er turløyper og urørte stier, hytter og utallige teltmuligheter. Fisket i enkelte vann her skal forøvrig være legendarisk. Jeg har bare sett bilder, men regner med å få muligheten til å sjekke dem selv neste sommer. Jeg har ikke vært der i strøket siden våren 1991, så det er på høy tid! Til venstre ser du en del av Blåmannsisen, Norges tredje største isbre. Til høyre ser du Suliskongen, om jeg ikke tar feil. Og bak alt dette finner du de svenske nasjonalparkene ‘vegg i vegg’ på andre sida av grensen; Sarek, Padjelanta og Stora Sjöfallets nasjonalpark.

Vinden skynder seg denne veien - mot vest
Vinden skynder seg denne veien - mot vest

Vestover ser du ut mot storhavet. Og mot Arnøya, Sandhornøya og Fugløya på sørsida av fjorden. Haugen på høyre side skjuler en flyplass – bak den ligger flyplassen i Bodø. Befinner du deg her en hvilken som helst dag, kan du oppleve at det på sekunder suser et jagerfly, ei widerøekråke, et helikopter eller et regulært rutefly forbi deg. Flyplassen ble anlagt der den ligger helt i starten av andre verdenskrig, og i dag er beliggenheta omstridt – blant annet på grunn av støyen fra trafikken der. Mange vil at flyplassen skal flyttes lenger innover i fjorden, slik at byen slipper bråket. Jeg sitter litt på gjerdet i den saken, men har i utgangspunktet ingen motforestillinger mot at den ligger der den er. Kanskje jeg ville følt det annerledes om jeg bodde nærmere enn jeg gjør?

Det er ikke gull, alt som blinker. Det kan være bare havvann.
Det er ikke gull, alt som blinker. Det kan være bare havvann.

Ved Bodøsjøen er det talløse svaberg. Forhøyninger og senkinger gjør at noe av sjøvannet blir liggende som ‘minisjøer’ når vannstanden synker fra flo til fjære, og med den rette vinkelen mot sola ser det ut som om det flyter gull her nede! Bergartene her er veldig gamle, og de er fulle av striper som viser tydelig hvordan flytende steinmasser en gang for lenge, lenge siden har blitt blandet og beveget seg i øst/vestlig retning. Noe har blitt slitt og mer blankskurt i tida som har gått siden da, men du finner også skarpe kanter. Her kan du stå med fiskestang og sluk og få kjempefin sei – for eksempel! Det er en av tingene som står på to-do-lista mi.

Rundt og rundt og rundt og...
Rundt og rundt og rundt og...

Dagen før jeg tok disse bildene var jeg på samme sted, og da var det en barnehage med to voksne og sju barn som hadde tatt turen til Bodøsjøen. Ungene koste seg på stranda, de voksne like ved. Dette sneglehuset i stein lå litt opp på stranda allerede da (stranda er i øverkanten av bildet), men om det er barnehagebarna som har laget det med litt hjelp, eller om det er andre personer som står bak, se det kan jeg ikke si noe om. Jeg er spent på hvor lenge dette får ligge før det blir vasket vekk, for det er nemlig veldig værhardt her. Det ligger store mengder tang laaangt opp på stranda som har blitt vasket ditt av et stormende hav. Når vinden kommer fra vest, er dette et av stedene hvor det blir veldig synlig at den tar godt. Vi var heldige og hadde austavind.

En trofast venn på utallige turer ;-)
En trofast venn på utallige turer 😉

Ut på tur med termos på lur! Selvfølgelig. Siden jeg ikke er nevneverdig glad i kaffe har jeg som regel kakaopulver med og kokt vann på termosen, slik at man kan velge hvorvidt man vil bruke det til kaffe eller kakao – eller te for den del. Det er kanskje langt uti oktober. Det var kanskje bare seks grader. Det var kanskje så sterk vind at bølgene på fjorden fikk hvite skumtopper. Men likevel. Vi grilla pølser og drakk kakao og storkoste oss i finværet.

Nå gleder jeg meg til neste runde med uvær – da skal jeg tilbake, med kamera, og se hvordan det da ser ut her. Jeg mistenker at det er et mektig syn!

Advertisements

2 thoughts on “Bodøsjøen – velegnet for all slags vær

  1. Vet du, jeg har funnet ut at alt nord for Tronheim er unikt. Fordi der har man fiskervær, man opplever en helt annen klingende dialekt enn i resten av landet- og faktisk synes jeg også at folket har en mer direkte og åpen tone seg i mellom. Faktisk litt samme følelse jeg får når jeg går på sydligere trakter på kontinentet 😉

    Merkelig nok, med bildene du viser av det som minner litt om høyslått, så går tankene til min tid i Trondheim. Trondheimsområdet er jo, sammen med Jæren og Østlandet, kjent for jordbruksarealene. Går du for eksempel strekningen opp mot Universitetet og Dragvoll, gjennom Presthusveien (tror jeg det het?), så vil du bevege deg forbi gamle trehus som minner om de nordlandshusa du viser. Bare at dette er gamle hus som er brukt av bønder, og tjenerskap, i sin tid.

    Husker enda min fascinasjon for Tr.heim bebyggelsen! I skumringen pleide kråkene å danne allting over gamle fjøsbruk jeg gikk forbi, der det var landlige omgivelser. Det fantes nyslått plen, og slike høyballer du her viser. Der pleide jeg oftest å kræsjlande, før jeg ble plukka opp 😉

    Et krumspring ja, men slik går det når du tar oss med på rundvise! Assosiasjoenne og tankene ferdes fritt, og det er det eneste man ikke kan kontrollere når man skriver tekst, hehe ..
    😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s