Straumøya: Nærmere enn du tror

Straumøya er lett å overse hvis du ikke tenker deg om. Den ligger på sørsida av fjorden, og østenden av øya er med på å danne det trange sundet som heter Saltstraumen, hvor enorme vannmengder tvinger seg gjennom flere ganger i døgnet. Kjører du videre sørover fra Saltstraumen, ligger Straumøya der i andre enden av brua over straumen, og etter noen få hundre meter forlater du øya når du kjører over neste bru. Det er lett å dra forbi. Men er du klok, tar du deg tid til å svinge til høyre ved butikken og følge veien vestover, utover øya. Da kan du få med deg mye, hvis du bare vet å se etter.

Fredfylt hvilested

Jeg og min kumpan denne helga stoppet på stedet hvor en liten kirkegård ligger kloss i veien. Det gjør vi alltid når vi er her. Vi har nemlig et gravsted å besøke. I vestenden av kirkegården, med hodet mot ei bjørk, ligger grava til ei lita jente som ville blitt tanta mi om hun fikk vokse opp. Familien hadde bare bodd i nabolaget et lite år, etter å ha flytta dit fra Lofoten. Lille Marie var yngst av fire søsken, og eneste jente. Hun ble født på høsten, slet seg gjennom en vinter – og døde tidlig om våren, av dobbeltsidig kikhoste. I dag ville man kunne berget henne, men i 1948 var forholdene annerledes.

Innermarkstua

Litt lenger bortetter veien og opp til venstre finner du dette bygget, Innermarkstua. Kubonden har også blogga om den. Han bor rett i nærheten. Det var her lille Marie bodde med foreldre og søsken sitt korte liv, og familien ble boende enda et par år før de flytta over til fastlandet på sørsida av straumen. Da jeg var innom her for noen år siden, stod huset til nedfalls. Det var så forfallent at man knapt turte nyse i nærheten av frykt for at det skulle rase sammen. I sommer var vi her igjen, og da ‘fant’ vi ikke huset enn så mye vi lette. Det var simpelthen fordi vi ikke kjente det igjen – det er i ferd med å bli restaurert og ser overhodet ikke ut slik det gjorde sist. Stua er bygd i typisk Nordlandshus-stil av laftet tømmer. Jeg syns det er utrolig vakkert å se på – selv om det enda gjenstår endel arbeid.

Lokale innbyggere på streif

Det er mye elg i strøket her, som du ser. Denne familien bestod av mor, far og barn, og de holdt til rett ved veien der vi kom rullende. Da vi stoppa bilen, var de snare til å stikke av. Det er jo ikke så lenge siden jakta slutta, tross alt, så skepsisen er sikkert vel begrunnet.

Her mangler egentlig bare sommertemperaturer…

Kjørende utover Straumøya vil du ganske snart få ei nydelig og ganske lang strand på høyre side. Hvit, finmalt sand ut mot grønnblått hav er et vakkert syn – også her. I bakgrunnen ser du vakre fjell litt innpå Bodø-halvøya, deriblant Steigtind litt mot venstre. Jeg innbiller meg at dette må være et vakkert sted å bade om sommeren! Skjønt med tanke på at vannet her kommer rett inn fra storhavet, kan det hende temperaturene også sommerstid minner mer om isbading. Det finner jeg nok ut av etterhvert.

Safest when dead!

Denne diiigre kloa fant jeg på stranda rett nedenfor naustet. Jeg lurte litt på om den kom fra ei kongekrabbe siden de kan bli så store, men Kumpanen mente at den stammet fra en stor versjon av ei ‘vanlig’ krabbe. Farga fikk meg til å lure på om den kanskje stammer fra en hummer, når alt kommer til alt? Men sikre ble vi aldri. Det er i alle fall en av de største gripeklørne jeg noensinne har funnet i naturen, samme hvor den kommer fra! Tung var den også, utvilsomt med kjøttet i behold inni.

Børvasstindan sett fra Straumøya

Børvasstindan ligger på fastlandet, men fra Straumøya kan det nesten se ut som om de ‘henger fast’ i øya. Dette bildet er tatt i halvfiretida om ettermiddagen, mot sør. Det er fortsatt lys på himmelen, men sola har gått ned bak horisonten og det varer ikke lenge før det er mørkt. Hadde himmelen vært overskyet, ville det vært mørkt allerede. Dagene er veldig korte for tida, og kortere skal de bli før det snur. Det er helt greit; jeg har gledet meg til denne tida og plages ikke av mangelen på dagslys. Til sommeren skal jeg streife her, oppi fjellene. Det finnes mange innfartsstier i områdene rundt, og mange fine vann som kan gi mat mens man er underveis. Jeg ser for meg at det blir gode dager…

Over Saltstraumen

Det er sen ettermiddag, og det har gått noen timer siden forrige bilde. Vi har vært her, og vi har vært der. Nå skal vi videre, til det stedet hvor vi skal tilbringe natta. Igjen krysser vi Saltstraumbrua, i retning Straumøya og videre sørover. Et grønnblått skjær henger fortsatt igjen på himmelen. Jeg knipser på måfå ut frontruta bare for å se om det gikk an å ta bilde. Og det gjorde det, på et vis. Deretter sa jeg godkveld til Straumøya, og så var vi forbi.

Det hadde vært en god dag. Og den var fortsatt ikke over.

Reklamer

2 kommentarer om “Straumøya: Nærmere enn du tror

  1. Det gjør den absolutt! Jeg skulle gjerne dratt tilbake og besøkt den snart igjen, men denne uka var livet ikke helt som planlagt… Neste uke, derimot, regner jeg med at det blir bedre 🙂 Da blir det fort mer blogging derfra!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s