Søndag kveld har lave skuldre

Lørdag baby - i drømmeterreng for vintervandrere!

Sitte på trappa en sen kveld. Landskapet er preget av furuskog og høyfjell. Her oppe har det falt sne for lenge siden som har blitt liggende, så omgivelsene er for det meste hvite. Det er enkelt å se de forvridde furutrærne mot bakgrunnen, for månen lyser opp landskapet og farger det i ulike nyanser av blått. Lyst blått på fjelltoppene, som er helt dekket av snø og ikke har noen vekster som trenger opp gjennom sneen. Mørkere blå i lavlandet, hvor sneen brytes opp av lyngtuster, småtrær og en stein hist og her. Tenker på å tenne bål, men blir enige om at man ser mest uten det forstyrrende lyset – selv om varmen frister i den bitfrosten som vi opplever her og nå…

Legger ryggen bakover, oppover trappetrinnene, og bøyer nakken bakover. Vi ser Venus og Jupiter, tror vi, og Karlsvogna, Orions Belte og Cassiopeia. Og noen til, mange som vi ikke kan navnet på. Månen lyser opp himmelen også, så stjernene nærmest månen er svakere enn de et stykke unna. I alle fall fra vårt perspektiv. En sky formet som et dragehode er i nærheten av månen. Et øyeblikk er månen et drops på tunga til dragen, i neste øyeblikk har dragen løst seg opp og dropset er en gul mann med kratere som er synlige med det blotte øye. Jeg ser et stjerneskudd og kan ønske meg noe. Han andre gikk glipp av stjerneskuddet. Til gjengjeld var det han som hørte godstoget ule i det fjerne, langt sør i dalen. Det kommer forbi nabolaget her om ei stund.

Vi vet at de ville dyrene neppe er ute og rører så mye på seg nå, så vi ser ikke etter dem. Vi så sporene tidligere på dagen, og vet at vi ser nye spor neste morgen, på tur i motsatt retning. Et par gneldrebikkjer i et hyttefelt et stykke unna ildner hverandre til dyst, men med et blir det stille. Jeg foreslår hyttenabo med hagle og lyddemper, han andre tror mer på at eierne fikk dem til å holde kjeft. Han har nok rett. Vi deler en mandarin selv om turen hit ikke har vært mer enn kanskje 10 meter. Er man på tur, så ER man på tur. Måneskinn er det også.

Det har vært ei fin helg, ei av en sorten jeg lenge har lengtet etter. I den nærmeste tida er det masse, masse jobbing som står på plakaten. Men det er helt greit. Snart er det jul, og jeg har sett Saltfjellet i måneskinn.

Advertisements

2 thoughts on “Søndag kveld har lave skuldre

  1. Eg har fått eit godt råd av min beste ven. Ei oppskrift i tre punkt.

    1. Stopp opp
    2. Kjenn etter
    3. Utvid augneblinken

    Har erfart at dette er ein god metode for å gje dei gode stundene rom når ting knyter seg til.

    Elles så har eg sendt vidare ein slik «award». Du finn han borte hjå meg om du har stunder.

  2. Du har så rett, så rett. Jeg har heldigvis rom for slike øyeblikk i små doser i hverdagen, og i litt større doser innimellom – som sist helg, for eksempel. Og jeg har et par runder til planlagt før 2009 tar slutt.

    Tusen hjertelig takk for award – den ble jeg kjempeglad for! Jeg tenker noen ganger at det kanskje blir for mye lokalgeografi her inne, og da er det godt å se at det blir satt pris på! Så får jeg heller utvide registeret etterhvert 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s