Å gå rundt ei elv i byen

Jeg finner stadig overraskelser i byen min. Det liker jeg. Jeg har funnet en helt ny café som jeg skal blogge om så snart jeg har et skikkelig kamera igjen (mitt er tilbake til reparasjon, neverending story!), for eksempel, og så har jeg ikke vært ute på Burøya enda og knipsa. Det skal jeg gjøre snart, det også, mens byen fortsatt er kledd i hvitt. Jeg får lånekamera fra butikken over helga, nemlig.

Det er trivelig å gå tur enkelte steder - som her!

Uansett. Den overraskelsen jeg fant en dag tidligere i uka var ute i naturen. I en av de grønne lungene som ligger litt utenfor sentrum, men likevel i byen, skulle jeg og et par til gå tur en dag. Vi skulle gå en sti som går ‘rundt’ Bodøelva. Elva som bærer byens navn er relativt lita, nærmest bare en bekk på denne tida av året. Men den er likevel fin å gå tur langs, og det gjør heller ingenting at området rundt er kulturlandskap. Faktisk er det flere oppslag ved ‘innfallsporter’ til dette området som forteller at jordene og områdene rundt er kulturlandskap og brukes til prosjekter og opplæring bl.a. i skolene i nærområdet. Og som du ser: Noen vil gjerne at vandrere skal trives her!

Avstikker fra ruta bort til gården, om man vil

Her ser du hvor lita elva er, der den renner under bekken. Men den er fortsatt åpen! Gården i bakgrunnen ligger på en måte ‘inni’ runden vi gikk. Den heter Vågøynes Gård og eies av staten, såvidt jeg vet, og den rommer en forskningsstasjon. Sammen med nærliggende Bodin Gård er den bl.a. sentral i et prosjekt som har som mål å utvikle godt frømateriale for nordnorske bønder og jordbruket her oppe. Det finnes forøvrig flere adkomstpunkter til runden vi gikk, og den kan dessuten enkelt forlenges gjennom å følge turveier og stier som går herfra og langt inn i Bodømarka og nettverket der. Vi møtte mange som gikk tur med hunder av forskjellig slag (deriblant en 14 uker gammel ah-valp som sjarmerte meg i senk!), og flere barnevogner tyder på at dette er et populært område for folk med babyer og fødselspermisjon. Pussig nok var alle barnevognførerne vi møtte menn!

Is it a bird? No... A plane? No... It's noe annet!

Et stykke oppover stien og i tilknytning til gården på forrige bilde kom vi til et sted der det stod en slags hvitmalt sak ute. Ikke så det ut som et jordbruksredskap, ikke lot det til å være et gjenværende ‘skjelett’ etter noe som hadde vært en annen gjenstand en gang i tiden… Jeg klarte rett og slett ikke å se at det skulle ha noen fornuftig funksjon i noen annen sammenheng. Men velholdt var det! Og som du ser av plakaten: Det finnes heldigvis folk som er klokere enn meg og kan ting jeg ikke kan. Den ugjenkjennelige gjenstanden viste seg å være en autosonde som sender ut værballonger opptil to ganger i døgnet. Kanskje ikke så rart, siden gården er en forskningsstasjon? Og jeg har lært noe nytt…

Hvor er Obelix?

Da vi kom opp mot en liten haug, så vi to-tre påleformede ting som sto i et lite skogholt på haugen. Diskusjonen gikk om det var steiner eller avkutta trestammer. Vi ble verken enige eller sikre. Så mens de andre gikk sakte videre, brukte jeg porten som var bygd inn i gjerdet der for å komme nærmere og se etter. Det viste seg å være steiner. En høy og stor, som du ser i forkant av bildet, og to litt mindre og smalere som stod like i nærheten – du ser den ene litt til høyre. Et lite skilt fortalte at dette er bautasteiner fra eldre jernalder, dvs fra de første århundrene etter Kristi fødsel. Men man vet ikke hvorfor de står akkurat her, pussig nok. Det er ikke funnet noe som tyder på at det er verken gravhauger, offersted eller noe annet ‘fornuftig’ her. Men de står fint til, og noe sier meg at dette stedet er fantastisk fint om sommeren når markene og trærne er grønne…

Siste rest av noe som en gang var stooort

Jeg lurte litt da jeg fikk øye på ei flaggstang med et flagg vaiende over skogen. Da vi kom litt videre, så jeg at det var flaggstanga ved Bodin Leir, som ligger her. Jeg gjetter på at de flagga fordi det var prins Sverre Magnus‘ bursdag, selv om bursdagen hans ikke er offisiell flaggdag i Norge. Bodin Leir er i praksis restene av en gammel militærleir som i dag er nesten helt nedlagt. De gamle treningsarealene for tanks har blitt boligfelt. Leiren har over 50 års historie. Det eneste som holder til der i dag er en luftvernartilleribataljon, og den er ment å skulle flytte til hovedflystasjonen her i byen på et senere tidspunkt. Jeg så ikke et eneste menneske der – verken soldater eller sivile.

Selv i det grå fins det som regel litt farge et sted

Det var overskyet vær denne dagen og dårlig fotolys, ikke minst for et mobilkamera. Men likevel: utsikta over jordene og mot byen er det ingenting å si på. Og langt ute i vesthavet var det en sprekk i skyene som fortalte om lys og farger – og om ei sol som snart skal snu. Snart, men ikke enda. Mot byen ser du den blå hvelvingen til Nordlandshallen, og litt til venstre for det ser du en mørk durt som stikker opp. Det er tårnet på flyplassen.

Så var det tid for å komme seg innomhus, drikke en kopp med noe varmt i og spise en klementin eller to. Gotta love December!

2 kommentarer om “Å gå rundt ei elv i byen

  1. Ei lita frøken med navn Dina har de fire siste årene gitt meg/oss et par tusen turer på de stiene du her beretter fra. Når vi ikke er andre steder eller på lengre turer, tusler vi langs Bodø-elva i ulike varianter to ganger daglig. Artig å kjenne på dine utfyllende nyanser og opplevelser.

  2. Vi kommer garantert til å treffes der til sommeren, jeg med en ung og yr husky, og du med Dina 😉 Jeg har planer om å starte her og så gå ‘i det uendelige’ innover. Tror det kan bli bra!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s