I can feel it getting closer

Jeg hadde ikke vært her lenge før jeg hadde vært ute på min første tur. To timer etter ankomst var jeg ute av ytterdøra, og halvannen time etter det igjen var jeg og min firbeinte turkompis tilbake. Noen ting forandrer seg aldri.

Nok til et bål eller to. Minst.

Ute i skogen har noen laget seg et lite lager ved. Jeg kan ikke minnes at det lå der sist vinter, så det er nok noe som må ligge ute en sesong for å tørke skikkelig innen det kan bli brukt. Jeg lot meg fascinere av de knall oransje trekubbene. Fant aldri ut hvilken tresort det er, men alle er av samme sort og forskjellig fra de andre kubbene.

Jeg aner ikke hvorfor eller hvordan

Furet, værbitt…som så mye i Norges land. En falleferdig låve på noe som ikke helt så ut til å være en gård i bruk lenger hadde denne konstruksjonen på den ene langsida. Don’t ask me why. Ikke kan man bruke døra, ikke kan den skyves til side, ikke bærer den noe som helst av etasjen over eller… Jeg vet ikke. Det så mest ut som om de hadde forsøkt å skjule et hull i muren på kreativt vis, men hva vet jeg? Resten av veggen var hvitmalt treverk (venstre) og grønnmalt-for-lenge-siden mur (høyre).

Unik blant likemenn?

Dette har jeg aldri før sett på en kirkegård, men på den som tilhører Tiller kirke finnes det altså: en gravstein med inskripsjon på arabisk! For ordens skyld: Under kanten på bildet står navn og datoer på ‘norsk’, dvs med latinske bokstaver. Det utelot jeg, for å være anstendig. Men jeg er veldig fascinert av hva som kan ligge bak denne gravsteinen – hvem, hvorfor og hvordan. Du skal ikke se bort fra at jeg vender tilbake for å forske litt på det 😉

Sterk, veltrent og vakker. Og utrolig snill

Dagens turkompis – en sjuårig innvandrer fra nabolandet i øst. Ikke visste jeg at han var så forfengelig at han stilte seg opp med en gang kameralinsa kom frem, men det gjorde han! Vi ble bestevenner på første forsøk. Til tross for sin litt fremskredne alder er han nemlig ny i familien, etter å ha blitt pensjonert som løpshund i kennelen han opprinnelig bodde på. Nå lever han herrens glade dager med lange, hyppige turer og hverdagslig familieliv med masse kjærlighet og frisk luft. Og ei tante som har falt fullstendig!

Gode er de, lenge varer de neppe!

Definitivt tid for å komme seg innomhus igjen. Hjemme lot jeg juleforberedelsene bli litt pø om pø, men her er de i gang for fullt – og jeg bidrar aktivt. I dag har jeg bakt to sorter kake; her ses avkjøling av karamellkake etter oppskrift fra Alt Godt. Det er andre gang jeg baker dem, og det har gått kjempebra begge gangene! Men jeg skal ikke unnslå at dagens økt var å foretrekke siden jeg da hadde miksmaster. (Sist måtte jeg røre sammen smør og sukker for hånd. Det tok litt tid.) Nå ligger disse godbitene i en middels stor kakeboks og venter på at det skal bli jul.

Jeg venter på jul, jeg også. Men jeg venter egentlig enda mer på at det skal bli tid for nyttårsferie. Æ gler mæ!

3 kommentarer om “I can feel it getting closer

  1. De er fantastisk gode også – far i huset fikk stjerner i gluggene da han testet sin første smakebit 😉 I dag har han fått kose seg med peanøttkaker, heldige mannen. De ble ikke akkurat vonde, de heller…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s