En forsmak på påska – i tjue minus

Unge Skramstad i godt driv

Det er nesten som å være på påskefjellet. Masse sne, sola skinner og alle er ute hele dagen og koser seg stort. Her er voksne og barn i salig forening, og firbeinte av minst tre ulike slag. Det er de firbeinte som holder folk sammen i utgangspunktet, alle hjelper alle med praktiske ting når det trengs. Det er mye godt kameratskap å se, heldigvis. Men i sporet er de dødsfiender når det er konkurranser, og da gis det ikke ved dørene.

Flatcoaten Barney har hatt en frosty makeover 🙂

Det er kaldt, så kaldt at all ut-pust kondenserer og fryser til rim der den treffer. Hår, øyenvipper, barter og skjegg blir hvite før du rekker si atsjooo. Det fryser på hundene uansett rase, og vi tobeinte får hvitt hår på et blunk. Det er nesten så man kan knekke håret i stedet i stedet for å gå til frisøren! Men sola skinner, temperaturen er bare drøye 15 minus på dagtid og man kler seg etter forholdene. Ull mot kroppen, mange mange lag, dunjakker, parkaser, månemannsko og i det hele tatt. Jeg hadde tre lag på beina inni skoene (to var ull) i dag, fire lag på kroppen under en Canada Goose dunjakke og følte meg mest av alt som en Michelin-mann. Til gjengjeld var jeg ute fra 10.30 til 17 uten pause, og uten å bli kald selv da sola gikk ned. (Okei da, det siste var en bløff. Jeg ble kalt på tærne da vi kom tilbake over isen mot slutten av turen og sola var nede forlengst…)

Norgesmesteren hjelper seksåringen på rett vei

Mange av de hundekjørerne som er her, har store prestasjoner å vise til i både inn- og utland. Men primadonnanykker har de ikke. Man hjelper hverandre med praktiske ting og gir råd og tips, og tonen er gemütlich og lett. Gleden over opplevelser man deler med folk og dyr overskygger det meste, og siden de fleste bokstavelig talt har vært ute mer enn en vinternatt, er det ingen som har anlegg for syting heller. Heldigvis. Det er langt flere latterbrøl enn klager å høre! Ungene får prøve seg også. Hvis de vil får de prøve under trygge forhold, og det går forbausende bra. Jeg syns ofte samfunnet blir mer og mer amerikanisert og forsiktighetspreget; man vil fjerne enhver mulighet for risiko og uforutsigbarhet. Det gjør noe med mentaliteten til både barn og voksne – og ikke til det bedre. Men her er det litt annerledes. Uten at det er uforsvarlig får barn prøve seg frem gradvis, gjøre ting som setter dem på prøve samtidig som forutsetningene for mestring er tilstede. Jeg tror det er bedre, både for store og små.

Seksåringen takker Cuba for turen

Selvfølgelig er det masse kos. Masse masse kos. Her er rundt 30 hundevalper, og hvis du legger til kosete voksenindivider blir tallet desto høyere… Spesielt når man har kjørt med hundene og kommer ‘hjem’ igjen er det viktig å kose med dem og takke for turen. Sunniva har skjønt det – Cuba fikk masse kos som takk for å ha vært en av to hunder som trakk seksåringen på slede gjennom ei barneløype på noen hundre meter. Selv er jeg mest fornøyd med å ha klart å tine isen til Pin-up (se posten under, fra i går) og kost masse med henne. (Sorry, Zhivago, men takk for tilbudet 😉 )

Home through the snow in thirty below...

Det er kaldt, men det går. I alle fall går det veldig lenge. Når vi har vært ute et drøyt kvarter, forsvinner sola bak åsen i vest. Vi kjører videre i dagslyset som blir liggende, gjennom skog og vakkert fjelleterreng. Det er så kaldt at selv ikke småfuglene synger; den eneste lyden som hører er pusten til hundene foran og knirkinga av sneen under sleden. Etter en drøy time er vi på vei tilbake over isen, og nå har sola gått ned bak horisonten, ikke bare bak fjellet. Kulda treffer omtrent som en vegg. Jeg fryser på lårene, jeg fryser på tærne, jeg fryser på fingertuppene og jeg kjenner at hele ansiktet har stivnet. Luggen, lua, genserhalsen og skjerfet er alle dekket av rimfrost, og en kant av hvitt omkranser alt jeg ser på.

Men det gjør ingenting. Vi har bare en liten kilometer igjen før vi er tilbake ved basen. Jeg merker at hundene får litt ekstra energi opp de siste bakkene – de vet godt at turen snart er ferdig og at de kan forvente mat og masse kos. Det har de fortjent.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s