Når du minst venter det

Rett skal være rett.

I fjor høst klaget jeg min nød over nordlyset som uteble. Jeg savnet det oppriktig, men forskerne kunne fortelle om uventa lav aktivitet på sola, så det var lite å gjøre med den saken.

Men i går kveld kom jeg over en artikkel hos Aftenposten som fortalte at det har vært en stor eksplosjon på sola nettopp. Jeg gledet meg, mens jeg i mitt stille sinn kjente at håpet om mer nordlys fikk litt næring. Og tror du ikke det stemte!

I kveld befant jeg meg på kjøkkenet til Tante Sofie mens gemalen hennes var rundt omkring. Så skulle han ut på altanen for å trekke frisk luft i en pinne. «Tante Sofie! Elisabeth! Kom ut, fort!» lød det plutselig. Jeg overså glatt at altangulvet var vått og glatt og kaldt, og tussa ut i strømpelesten.

Og der.

Der var det simpelthen grønt! Gemalen hadde kommet ut akkurat da et digert nordlysfelt beveget seg over Bodø by, og det stoppet ei stund over denne lille landtunga med ei klynge hus på. Jeg rakk å hente kameraet, jeg rakk å utforske lukketider og whatnot, og jeg rakk å stirre med store øyne og åpen munn (veldig uintelligent, jeg vet, men who cares?) på himmelen over og rundt meg. Who can blame me?

Dancing in the moonlight

Jeg har aldri i mitt liv klart å fotografere nordlys, av ulike årsaker. Men denne gangen hadde jeg et godt kamera tilgjengelig, og ved å overstyre litt klarte jeg til slutt å feste det grønne på minnekortet. Rett nok hadde jeg ikke stativ, så bildene ble litt uklare, men det får stå på kontoen for nybegynnerfeil.

Det var overalt. Det var grønt, og hadde skjær av hvitt og lilla i kantene enkelte steder. Det var striper, buer og runde eksplosjoner. Det var over oss, over naboen, over byen. Det var stilt og likevel sa det alt. Det var rett og slett nordlys slik jeg kjenner det.

Da jeg så lyset bevege seg langsomt mot nord, sendte jeg ivrig lykke-sms til noen av mine som befinner seg lenger opp på kartet. De rakk ut og så nordlyset komme dit de bor. Hurra. Og til helga skal det bli kaldere, noe som gir enda bedre forhold for nordlyset. Det er ikke rart jeg gleder meg.

Advertisements

6 thoughts on “Når du minst venter det

  1. Ikke rart man lengter nordover. Har fantastiske minner knyttet til dette vakre fenomenet:) Nyt det litt for meg også!

  2. Det skal jeg 🙂 Jeg ville også lengta nordover om jeg ikke var her, tror jeg. Har man først lagt seg til vanen å elske og savne nord, blir aldri noe annet noensinne det samme – selv om det kan være bra likevel! 😉

  3. Kaze: Velkommen nordover! 🙂 Jeg har sett mer; jeg vet enkelte ganger at nesten hele himmelen har vært grønn. Når det er sagt, var det veldig mye nordlys denne kvelden; jeg stod ute til jeg nesten frøs på meg både det ene og det andre!

    Alt Godt: Enig!

  4. Tenk at du greide å fange det med kameraet! Jeg har nordlys brent fast på netthinnen fra den gang jeg bodde i Honningsvåg, koblet til minner om å rusle hjem fra fest i sene nattetimer og plutselig bli overveldet og fastfrosset av nordlys. Ble stående hver gang, lenge, og se og se. Til jeg var fastfrosset av andre grunner. Fikk sett nordlyset i mange varianter, men aldri så grønt. Må komme meg nordover igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s