Fadhil Al-Azzawi: Cell Block Five

Basert på egne opplevelser skrev Fadhil Al-Azzawi en fengselsroman fra Irak, som ble utgitt i 1971 (utenfor Irak: 1972). Den er skrevet på arabisk, naturlig nok. Først i 2008 kom den på engelsk og ble tilgjengelig for et ikke-arabisktalende publikum. Som meg.  Det er den engelske versjonen jeg har lest, og så langt jeg kan bedømme er oversettelsen veldig godt utført. Jeg har ikke lest noe av Al-Azzawi tidligere og har aldri hørt om ham. Det var noe av det som fenget min interesse i bokhandelen, parallelt med at jeg syns blurb’en på innsida av framsida virka forlokkende. Det viste seg å holde hva den lovet.

Bokens jeg-person er en ung mann i Irak som blir plukket opp av politiet mens han sitter på café i Bagdad, og han blir urettmessig fengslet uten lov og dom. I et slags kafka’sk plott får han ikke vite hvorfor han er fengslet og hva anklagene mot ham går ut på. Dette skjer i Irak i årene før Saddam Hussein kommer til makta; den kalde krigen er intens, Irak er preget av en endeløs rekke kupp, og landet er underhånden alliert med Sovjetunionen, noe som blir offentlig rett etter at boka kom ut. Vi hører om hverdagslivet i og til dels utenfor fengslet, om medfanger, voktere, pårørende og andre personer som på et eller annet vis berører livet i fengslet.

Parallelt med historien som utfolder seg i fengslet trekker hovedpersonen Aziz leseren med inn i sine filosofiske betraktninger. Liv og død, rettferd og urettferdighet, konsekvens og etikk, undertrykte og tyranner, ærlighet og svik, vennskap, kjærlighet og fiender. Alle disse temaene er noe han ikke bare forholder seg filosofisk til, men også møter i ren ‘praksis’ gjennom historien som utspiller seg i fengselet. Det hele er mesterlig skrevet! Boka har humor og ømhet, samtidig som det er en hjerteskjærende sårhet som ligger under enkelte ganger. Flere av formuleringene er så vakre og/eller kloke at jeg ble sittende og se ut i lufta mens jeg ‘tok dem inn’ før jeg leste videre.

Gjennom små detaljer og presise observasjoner gir boka et inntrykk av autoritet og troverdighet; det er ikke vanskelig å forestille seg at dette kan ha vært – og er? – virkeligheten. Ikke bare i Irak, men også andre steder hvor totalitære regimer regjerer. Man får en ide om at kanskje ikke alt er så enkelt som de vil ha det til, de som mener mye i det norske offentlige rom om forholdene i andre land…

Dette er i det hele tatt en fantastisk fascinerende bok som er overraskende lettlest, temaet tatt i betraktning. Og kort – bare 108 små sider! Ikke minst blir den skremmende aktuell i lys av Guantanamo-problematikken. Jeg vurderte på forhånd å sende den videre gjennom bookcrossing-konseptet, men den tanken har jeg slått fra meg. Boka er for bra, og jeg vil heller beholde den selv.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s