Du finner meg på moloen

Noe av det jeg har savnet der jeg har bodd utenfor Norge – og sogar da jeg bodde i tigerstaden – var det skikkelige uværet man får ved kysten noen ganger om vinteren. Det å se havet i fullt opprør og bare ane noe om kreftene som er i spill. Det å høre digre kampesteiner på havbunnen dundre mot hverandre så det nesten rister på land. Skutte seg mot vinden og omtrent bli blåst avgårde om man ikke har noe å holde seg fast i eller skjule seg bak. Det å se bølgene bryte mot land, gjerne et sted hvor det er brådypt utenfor, og oppleve at bølgene sår flere titalls meter til værs. Bli overskyllet av salt vann som legger seg på regntøyet og senere må vaskes skrubbes vekk for å bli borte. Måle krefter mot naturen og vite at man aldri kan vinne, utsette seg for det ekstreme uten å risikere livet. Gå med ullundertøy, flere lag og regnklær ytterst, men likevel risikere å bli våt til skinnet. Det er derfor det smaker så godt med en kopp kakao etterpå.

Jeg har lest om det på lokalavisenes nettsider og tenkt «Dær sku æ ha vært!». Tenkt at min dag kommer senere, at dette er noe jeg kan leve med å unnvære frem til et senere tidspunkt. Tenkt at det blir ikke borte selv om jeg er borte ei stund.

Men nå er det min tur. Lokalavisen, yr.no og andre kilder melder ekstremvær, om et vanvittig uvær som er under oppbygging og kommer hit tirsdag. Og slik Bodø er plassert i geografien er det nesten ideelt. Når havstrømmene piskes oppover norskekysten fra sørvest, som er vindretninga de melder, treffer de rett på det ytterste av byen min. Bodø ligger ytterst på ei landtunge som strekker seg mot vest, samtidig som det sør for byen er en bred fjord som åpner seg mot storhavet, Saltenfjorden. Dermed blir ikke bølgene helt ‘brutt’ av landet, mot kysten, før de treffer Bodø – de vestlige delene av byen står tvert i mot midt i veien for dem når de jages av full storm fra sydvest.

Slik var det en dag i oktober. Slik blir det neppe på tirsdag.

Jeg har ullundertøy. Jeg har flere lag med klær. Jeg har regntøy. Jeg har lue og votter og skjerf og læsta. Jeg har vanntette sko. Så hvis du ikke ser meg noe sted på tirsdagen, vet du hvor jeg er. Du finner meg på moloen.

Advertisements

2 thoughts on “Du finner meg på moloen

  1. Yay!!! 😆 She’s back! Jeg har sett at den er syk og var litt lei for det, men tenkte kanskje litt bloggepenicillin ville hjelpe, så jeg ga tålmodigheten en sjanse. Glad for å se deg igjen!!

    (Men har du gjort noe med sikkerheten for kommentarer? Det mangler en mulighet for å kommentere som navn/nettadresse…)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s