De døde på Røros

Jeg liker å se på kirkegårder når jeg er på nye eller fremmede steder. Ofte forteller de mye om stedets historie, om folk og sosiale forhold. Noen ganger finner man navn man ikke ante fantes, andre ganger er det kostelig å se hva som skrives på gravsteinene. Jeg har en kirkegård et sted i Vesterålen jeg er kjempebegeistra for og skal blogge fra, men jeg kom meg ikke dit sist sommer. Den får vente. Men på Røros hadde de kirkegård. En ganske stor en, i landskapet utenfor kirka.

Stor bauta, stor mann.

Store menn fikk ikke gravstein før i tida. De fikk en bauta. Så også denne mannen, Richard Floer (1767-1822). Han kom fra en gammel bergmannsætt, og selv gjorde han også karriere innen den bransjen. Floer var leder for det frivillige Røros jegerkorps, og i den egenskap ble han valgt til å komme til Eidsvold i 1814 da riksforsamlingen skulle samles og Norges grunnlov skulle skrives. Han var da 47 år. Historien forteller meg at man ikke vet noe om hvordan han opptrådde de seks ukene forsamlingen varte, og man vet heller ikke hvilket parti eller hvilken gruppering han representerte. Verken før eller etter riksforsamlingen deltok han i politisk aktivitet. Men bauta, det fikk han. At han ble avskjediget pga latskap og jobbet som skoginspektør den siste tiden før han gikk av med pensjon, forandret ikke på det. Han ble bare 55 år.

Pussig tittel. Og konenavn.

«Her hviler proviantskriver Knut Olsen» forteller denne gravsteinen, som befinner seg et sted i grenselandet mellom gravstein og bauta. Og min instinktive tanke var «Proviantskriver? Hva er så stort med å skrive ei liste over proviant?» Men noe var det nok. Jeg gugler, og finner ut at bergingeniør Knud Olsen arbeidet ved kobberverkene på Røros og Folldal som overstiger og proviantskriver. Ikke bare det, han var den første ordføreren i Røros og ble valgt til Stortinget, hvor han var i mange år. Også Rørosbanen var han med på å få i stand – toget jeg reiste med for å komme hit kan jeg altså takke ham for. Kanskje er det ikke rart at han fikk en anseelig gravstein. Men hva proviantskriver er? Det har jeg enda ikke funnet ut. Til gjengjeld ble jeg fascinert av navnet til kona hans, Bojine. Hvor i alle dager kommer det fra? Jeg har aldri hørt det før. Bojine. Hmh.

Lappefogd. I dag: Reindriftsagronom.

Lensmann og lappefogd, det var Peter J. Guldahl. I traktene rundt Røros var (er?) det mange av taterslekt, det vet jeg. Men at her har vært samer også var jeg ikke like klar over, selv om jeg kanskje burde være det. Jeg har jo selv sett tamreinflokkene i fjellene her sommerstid, tross alt. Lappekodisillen har jeg hørt om, en lov som regulerte norske og svenske samers flytting over grensen med seg selv og reinsdyrene. Den gjelder den dag i dag, tror jeg, og ble først nedtegnet i 1751 etter å ha vært en mer uformell avtale/praksis i uminnelige tider. Riksarkivet forteller meg at man i 1883 vedtok den svensk-norske Felleslappeloven, og med den kom bestemmelsen om at det i hvert amt/fylke skulle være et lappefogdembete. Hovedoppgavene for lappefogden var å forebygge konflikter mellom reindrift og jordbruk, og å administrere ‘offentlige tiltak’ innenfor reindriftsnæringa. I praksis betød det å innkreve skatter, tror jeg, og bestemme hvor de fikk være og når. Etter nesten 100 år ble det i 1978 vedtatt en ny reindriftslov i Norge, som etablerte et reindriftsstyre i hele landet, og lappefogdene endret navn til ‘reindriftsagronom’ i 1996. Men det var altså med lappefogdene det begynte, og Røros hadde en, de også.

Jeg vasset i sne. Og koste meg. Og var varm og tørr på beina.

Så fikk jeg lært noe mer enn bare om hundekjøring denne uka. Kanskje kommer jeg tilbake til kirkegården når sneen har smelta og det har blitt sommer – da kan jeg lese alt jeg ikke fikk med meg denne gangen fordi sneen lå for høyt. Jeg ser slett ikke bort fra det.

Advertisements

3 thoughts on “De døde på Røros

  1. Spennende liv og gjerning du har vristet ut av bauta og gravstein. Koblinger til Norges uavhengighet, jernbanebygging og reindrift. Jeg kan godt like når historien slik blir levende. Dette er du særdeles god til.

  2. Dette er stoff som er verd å lese!
    Jeg søkte på proviantskriver for å se om jeg fant noe mer om en av anene mine – som var proviantskriver ved Røros verk. Det var en seriøs oppgave å skaffe mat og utstyr den gangen. Tenk på beliggenhet og frakteutstyr den gang. Skriv gjerne mer om samme stoff. Selv besøker jeg alltid kirker og kirkegårder i inn- og utland.

    Hilsen Lis

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s