Glimtvis

Midt ute på et jorde, sent om kvelden, midt i uka. Akkurat der og da kjenner jeg lykken boble overalt i hele meg og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få den ut. Så jeg beholder den, lar den fylle meg helt og fullt i alle porer og ledd og blodårer og krinkelkroker i kropp og sjel. Slår av hodelykta, bøyer hodet bakover og stirrer opp på de stjernene som er synlige. Tenker at jeg vil ikke være noe annet sted eller gjøre noen annen ting enn det som er virkeligheten her og nå.

Men via omveier og over hindringer kommer jeg meg dit jeg skal og plutselig har jeg bytta ut villmark og nesten ingen mennesker med verdensmetropol og millioner av mennesker. Fra total stillhet under stjernene til trafikkglam og menneskeskapte lyder under reklameskiltene på Piccadilly Circus. Og jeg er fortsatt meg, jeg er den samme, det er bare omgivelsene som har forandra seg.

Et sted langs veien, ved en sofa hvor jeg overnatta halvt sittende fordi ingen av oss ville gå og legge seg, ligger pc-kabelen min igjen i tigerstaden. Men Kakaodama er ikke tapt bak en skjerm og vet at det finnes universalkabler som kan fikse alt og brukes overalt. Og hun har rett. Plutselig er jeg på nett igjen.

Mett i magen etter middag med verdens beste venner; selv Amsterdam har flytta til London. Glad i hjertet, av flere årsaker. Aktiv i tankene, for dagene og tida fremover. Sliten i hendene, etter alle posene som ble med ‘hjem’ i dag. På et sjøgrønt sengeteppe i noe som må være Londons minste hotellrom sitter ei dame i skredderstilling og vifter med tærne akkurat nå.

Noe sier meg at 2010 er i ferd med å bli et veldig bra år.

Advertisements

2 thoughts on “Glimtvis

  1. Heldiggrisen! Nei – ikke akkurat grisen da, men heldige du!
    Du flakker så mye omkring.
    Og av og til kunne jeg selv ønske jeg hadde akkurat den friheten.

  2. 🙂 Jeg streifer endel, men det er fordi jeg kan tillate meg det i denne perioden av livet. Det vil ikke alltid være slik det er nå, og det vet jeg.

    Men jeg tror også at mye handler om prioritering og planlegging. Jeg kan tillate meg å prioritere bare meg selv uten at det går ut over andre, enn så lenge i alle fall. Med litt planlegging og taktikk rekker jeg over mye av det jeg har lyst til, både jobb- og reisemessig. Hadde jeg hatt en annerledes familiesituasjon ville jeg uten anger prioritert annerledes også.

    Og sørget for å lage rom for meg selv innimellom med streifing av god, gammel sort. Jeg har mye slags farende folk i blodet, så det er vanskelig å la det være… !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s