Hverdagslige ganegleder

Det er rart hvordan reiser noen ganger får et slags tema når man er underveis, uten at det har vært planlagt på forhånd. Det er som om verden bestemmer seg for at ‘denne gangen er det dette det skal handle om xyz’, og så bare følger man med. Jeg vet ikke når jeg begynte å legge merke til det, men denne gangen har det igjen vært veldig synlig. Hvis det er rette uttrykket. Turen min til England denne gangen har handlet om mat.

Come to 'mama! 😉

Det første var nemlig en av mine yndlingsvaner og yndlingsretter fra da jeg bodde her; tur til Wagamama etter kirketid søndag, sammen med Ellie (og noen til!). På min tallerken kom det en Chicken Katsu Curry og jeg var solgt allerede da jeg gikk inn døra. Wagamama har egentlig mye nudelbasert mat. Jeg er ikke så glad i nudler, egentlig, jeg kan godt spise dem men syns ikke de smaker så mye. Derfor velger jeg helst risbaserte retter når vi er her, og sausen til CKC er til å dø for. Det hender jeg spiser andre ting hos Wagamama, men etter fem måneder uten og med bare ett besøk planlagt, var det ikke tvil i min sjel. Chicken Katsu Curry. Wagamama finner du flere steder i London, sånn hvis du skal dit selv. Anbefales!

De gikk forbi. Vi gikk inn. Vi angret IKKE!

Kaaaker! Noe av det jeg liker godt med London (og andre store, europeiske byer) er at de har bakerier av høy klasse hvor konditoren kan få gå amok og leke det han eller hun lyster! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har trodd at noe var en isopordekorasjon, bare for å oppdage at det faktisk var ei ekte kake som kan bestilles og spises. Å se hvordan de fråtser og boltrer seg i lek med materialer, farger, ideer og fantasi er en glede. Folk som virkelig kan et håndtverk og har anledning til å utfolde seg… Jeg tar hatten av! Det er ikke alltid jeg har lyst til å spise resultatet, men den visuelle nytelsen er likevel stor. Se for eksempel kaka på andre hylle, helt til høyre – den så ut som bunter med stearinlys. Og den øverst til venstre så ut som papir og var florlett. Yummy. Jeg og min bordfelle fant oss hvert vårt kakestykke i disken under alt du ser på bildet.

Yum, yum, give me some... Frukt er jo sunt, heldigvis.

Jeg er vanligvis ikke noe tertemenneske, men det hender jeg gjør unntak. Disse fristelsene fant jeg et sted sentralt i byen, i en disk hvor jeg endte opp med noe annet enn terte til dessert. Av erfaring vet jeg at dette stedet serverer ulike terter hver dag; alle lages individuelt og de er aldri like to dager på rad. Kanskje er det konkurransen som stiller slike krav, kanskje er det yrkesstolthet som nekter tertemakeren å gjenta seg selv for ofte. Jeg vet ikke. Jeg har kommet hit i mai og funnet ‘grønt’ tema, hvor alle tertene var grønne, ved Guy Fawkes’ Night hadde de farget kremen gul og dantert den så den lignet litt på fyrverkeri (!), da Veteran’s Day opprant var det valmuer og dyprød/lilla-toner som var tema. Og så videre. Like fint å knipse som å spise – minst!

Nytt sted for meg. Falt definitivt i smak!

Denne gangen var det ikke bare maten i seg selv som ble tema for turen; også stedene den ble inntatt på inngikk i opplevelsen. Et par steder jeg liker og hadde tenkt meg til var stengt av ulike årsaker, og sammen med at jeg overlot enkelte valg til gode venner med lokalkjennskap gjorde det at min kulinariske horisont i London utvidet seg denne gangen. Dette, for eksempel, er hovedrestauranten i Royal Academy of Arts. Vi skulle dit på ei utstilling som for meg ble en gedigen skuffelse (blogger snart om det, tror jeg), og da søkte jeg midlertidig tilflukt her. Lokalet var ca dobbelt så stort som du ser her, men til tross for størrelsen var det verken støyete eller masete. Det var lett å ha en privat samtale, lett å finne hverandre og enkelt å nyte kunst mens man spiste. Sukk. Jeg forventa middels samlebåndprega mat, men måtte bite fordommene i meg. Helst ville jeg smakt på nesten alt de hadde i buffeten! En pasjonsfrukt-terte med senneps-og-sitron-saus/fyll og en pecan-nøtt-terte med karamellisert glasur ble med på mitt brett, mens min bordfelle tok med stekte og marinerte kyllingbryststriper, krydret ris og en krydderstekt laksefilet. Og så delte vi. Maten, sammen med omgivelsene, gjorde sitt til at vi ble sittende lenge, veldig lenge.

When in London, do as the English.

Men det er kanskje dette som mer enn noe annet er essensen rundt et engelsk måltid: te. Noen steder, kaffebarer som Starbucks og Costa’s, serverer te i pappkopper eller glass omtrent etter samlebåndsprinsippet. Det er greit nok; man vet hva man får. Det vet man også når man finner steder som ikke ønsker at gjestene skal sirkulere raskest mulig, men heller bli værende lenge nok til å kjøpe noe mer enn te; hvor teen er ment å være limet som binder sammen gjestene, maten, omgivelsene og tida. Teen kan være det eneste du drikker, med eller uten et kakestykke til. Teen kan være det du inntar etter et måltid. Eller teen kan være påskuddet til å sette seg ned og ende opp med å bli nøkkelen til et måltid, en god prat og enda mer te… Caffe Concerto er et slikt sted. Fristende kake-og-bakst-utstilling i vinduet. Personlig og kjempehyggelig betjening som er like proff og vennlig mot alle gjester (slik Theatercafeen var før i tida). Og te som serveres i kanne, enten en hver eller en delt mellom to personer, slik at den holder seg varm mellom første og andre kopp. Kanna, kakene og omgivelsene minnet meg mest av alt om gammeldagse, ærverdige bakerier i Wien eller deromkring. Men det var altså London.

I løpet av ei kort uke spiste jeg japansk, meksikansk, italiensk, indisk, gresk og engelsk. Smatt. Smatt. Svelg. Mmmmmh. C’est la vie. C’est la bonne vie!

Advertisements

2 thoughts on “Hverdagslige ganegleder

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s