When heart and mind align

Noen mennesker har evnen til å konsentrere seg mer enn jeg fatter er mulig. De glemmer alt og alle og enser ikke verden rundt seg, stenger ute alt som ikke handler om det som har fenget deres interesse der og da. Det er nesten som en form for autisme, men det er ikke det. De bare evner å konsentrere seg så veldig. Jeg syns det er en bra ting.

Jeg tror den konsentrasjonen kommer når man holder på med noe man blir helt oppslukt av, noe man liker og har sterke følelser for. Det er som om hele ens oppmerksomhet og alle sansene bare har ett og samme fokus, og når man kjenner at det ‘stemmer’ gir det en intens, dyptliggende lykkefølelse. Man er oppslukt av øyeblikket samtidig som man vil ha mer, vil at øyeblikket skal vare i det uendelig og aldri bli forstyrret. Som om tiden ikke lenger finnes, man merker ikke at den går.

Konsentrasjon og selektiv sanseoppfattelse. Et studium.

Denne fyren, for eksempel. I midtrabatten på the Strand i London, ei av byens veldig travle gater, stod han. Med staffeli, palett og en koffert med fargetuber. Uten iPod, radio, ørepropper eller andre ring som kunne stenge lydene fra omgivelsene ute, ikke noe kunstig som kunne henstille ham i en egen og skjermet virkelighet. Det eneste han hadde var malesakene og blikket rettet mot øst, videre bortover gata. Det var motivet hans.

Folk på begge sidene av gata titta og pekte. Noen brøt av fra kursen sin og kryssa gata tydelig på impuls, for å se hva han egentlig drev med. Enkelte hadde mot til å gå frem til ham, titte litt og deretter gå videre, mens andre bare kryssa i gangfeltet bak ham og holdt på å vri hodet ut av ledd for å se mest mulig før de var forbi. Det var kaldt denne dagen, i alle fall til London å være, men det lot ikke til å affisere ham.

Han bare sto der og malte. Enset knapt omgivelsene, bare pusla med penselen og fargene og lerretet, helt uanfektet av at biler og busser suste forbi på hver side av ham med kanskje en halvmeters klaring. En egen konsentrasjon.

Jeg tror jeg skjønner litt av hvordan han hadde det. Jeg har selv kjent på den konsentrasjonen, den som blander engasjement og nysgjerrighet og lykke til en stor altoppslukende og tidsopphevende opplevelse som overgår det meste annet. Det hender jeg savner den noen ganger, roter meg bort i ting som er bra men som jeg ikke kjenner lidenskapelig for. Da er det bare å refokusere og igjen finne frem til det som engasjerer meg innerst i hjerterota. Etter at jeg flytta tilbake til Nord-Norge har frekvensen økt, selv når jeg befinner meg andre steder – som på et jorde i ødemarka med puddersne til knærne og verdens beste selskap.

Og noen ganger ser man den hos andre. Som hos en tilfeldig maler på ei gate i London. What a wonderful world.

Reklamer

En kommentar om “When heart and mind align

  1. Ja, er ikke det en utrolig opplevelse? Å kunne være så fokusert at tiden bare forsvinner. Det har ikke skjedd så ofte de siste årene, men en sjelden gang. Når jeg f.eks. finner en trådende i en setning og begynner å nøste på den. eller når noen motiver plutselig bare må «fanges» på en eller anne måte. Eller når Daxeé og jeg finner øyeblikket da et eller annet går opp for han og vi kan fortsette å trene i rein og skjær lekelykkerus. Eller på reise når øyeblikket av oppdagelsesslykkerus plutselig varer og varer og varer. Eller…
    Da er livet godt, da 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s