Mens du sov

Det begynner litt før klokka er fem om morgenen. Du myser ut vinduet og det slår deg at det kanskje er i ferd med å lysne. Det er ikke lyst ute, men det er noe i hvordan du plutselig klarer å skille himmel fra hav og land. Alt er ikke lenger sort og uformelig, det fløyelsmørkeblå har overtatt. Om du venter noen minutter, kanskje går på do eller slår av en prat med noen andre som er våken i natta, ser du når du kommer tilbake at jo, det er definitivt i ferd med å gry. Det er noe med nyansene som er annerledes.

Ei stund senere viser lyset det du allerede har visst: morgenen er i ferd med å gjøre sitt inntog fra øst. Kanskje befinner du deg et sted hvor du har utsikt mot nordvest, mot byen og havet utenfor og lenger nord. Da ser du at i morgengryet er landskapet, fjellene bak byen, farget i en dyp isblå farge. Ikke bare fjellene, også øyene utenfor byen er kledd i den samme isblå farga. Og myser du mot nordvest, på hver side av Landegode, ser du ei isblå stripe som strekker seg smalt utover havet. Det er Lofoten. Værøya og Mosken ligger hver for seg. Moskenesøya, Flakstadøya, Vestvågøya og Aust-Vågøya går i ett og smelter sammen med Hinnøya et eller annet sted. Du ser det bare som ei nyanse lysere stripe i blått som skiller himmel fra hav denne morgenstunda. Det er Lofoten, Og rundt deg sover byen.

Men det blå varer ikke lenge. Når sola kommer over horisonten setter den sitt preg på landskapet selv om den ikke skinner der du er, enda. Strålene fra sola gjør noe med lyset og hvordan det preger landskapet. Det begynner å farges her og der, og det blå avløses av en mer variert palett. Lofotveggen er ikke lenger blå, den er lilla og gylden på samme tid. Mest lilla, men med en varm undertone som lover mer sol om et øyeblikk.

Og øyeblikket kommer. Sola er i ferd med å heve seg, ikke bare over horisonten men over selve landskapet. Det er stadig færre steder i utsikta som ligger i skyggen, stadig flere steder som blir opplyst og viser sin sanne farge. Når de første strålene treffer uhindret på Lofotveggen blir den gul, ei stripe av gull som markerer overgangen fra hav til himmel, som strekker seg ut i havet til den plutselig og uten forvarsel tar slutt. Et par dotter – Mosken og Værøya – ligger som gyldne klumper litt til venstre for stripa; som om gullpenna hadde dryppet et par ganger før den ble fjerna fra Vårherres lerret. Eller som om verket ikke var fullført uten disse to – og den tredje, som ikke synes fra bakkenivå på fastlandet fordi den er så lav over havet. Røstlandet er bare 11 m.o.h. på det høyeste.

Så er sola oppe for alvor. Takene i byen blir gyldne, husveggene får sine ‘riktige’ farger på plass, som om de har bytta pysjamas med dagens klær. Det er en og annen bil i gatene, et og annet menneske som haster hit eller dit og starter tidlig på jobb. Ei jente i gårdagens festantrekk på halv fjorten stolprer seg gjennom gatene med et smil om munnen samtidig med at kroppen hutrer lett. Løfter du blikket fra gatene til havet utenfor, ser du at Lofoten har blitt hvit. Hvit som kritt, som lerret, som blekede tenner eller skummet melk, som puddersnø. Lofoten på avstand blir selve definisjonen av hvitt.

Men heller ikke det varer lenge. Jenta som hutra seg avgårde merka en vind som jeg her inne var forskånet fra å kjenne. Vinden kommer, først som kov som fyker av toppene på Rønvikfjellet og Landegode, senere som kilde til alt fokket som fyller lufta. Du vet at skyene er på vei. I det fjerne har Lofoten bytta fra hvitt til grått, som om sneen mista motet og ikke tør glitre helt likevel. Ikke over avstand. Sola treffer ikke lenger Lofotveggen, ei heller byfjellene eller de mange byggene i umiddelbar nærhet av der du befinner deg. Alt blir grått, uklart og deretter borte. Selv om det er vår på kalenderen er det vinterstorm ute, fullt av sne og hagl og vind og frossen hud. Nyansene i lyset er borte, dagen og halvskyggelandet har overtatt. Det har sin egen sjarm, det også, men det er en fattig trøst etter en vakker morgenstund. En morgenstund de aller fleste i byen overhodet ikke fikk med seg, noen timer de sov seg gjennom i varme senger.

Hadde jeg ikke fortalt deg det, ville du ikke visst om det, du heller.

7 kommentarer om “Mens du sov

  1. Jeg står opp med sola nå for tiden. Jeg måtte en tidlig tur til byen i dag, det var mye frostrøyk utenfor Saltstraumen og i Hopen. Da jeg kjørte tilbake en halv time senere var frostrøyken borte, sola varmer godt nå.

  2. Einar: Opp med sola? Stakkars mann 😉 Men det er kanskje nødvendig? Jeg syns det er helt fantastisk hvor godt sola varmer om dagen – nå er det definitivt vår! Og jeg koooser meg.

    Tante Grønn: Takk skal du ha! Jeg kunne jo ikke holde noe så vakkert for meg selv, vettuh…

  3. Sukk. Så vakkert du maler. Uten pensel . Uten kamera. Bare med ord. Hadde ikke du fortalt meg det, hadde ikke jeg sett det. Men jeg ser. Og jeg innser også at det er lenge siden jeg prioriterte å se natt bli dag.

  4. Så fint skrevet! Nattevåk får en annen farge med slikt utsyn. Skal huske det: Natta er ikke bare svart, lyset kommer, flyter, forandrer. Hvis vi bare ser det.

  5. Ståle: Så godt at du sier det! Jeg var usikker på om teksten ville stå seg uten bilder, for jeg hadde ikke kamera tilgjengelig. Fint at det funker likevel 🙂

    Mittsnitt: Jeg kan ikke love at nattevåk vil kjennes like poetisk som det disse morgentimene var, men…at det fins mer enn man tror når man bare ser ut, og slukker lyset inne slik at man får med seg detaljene utenfor, DET kan jeg gå god for! 😉

    Men forskjellen er kanskje tida det tar – her oppe og på denne årstida varer morgengryet veldig lenge; i tigerstaden tar samme prosess kanskje bare en time i alt. Blunker du har du gått glipp av en nyanse. Det syns jeg var trist da jeg bodde der, men til gjengjeld kunne solnedgangene vare lenge. Og det var jo alltids noe, heldigvis.

  6. Enig. Ingenting slår lyset nordpå, vinter som sommer, natt som dag. Savner det fra min korte tid som finnmarking. Men det er altså visse andre goder (knyttet til mangel på sommersnø etc.) som er ganske greit sørpå 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s