Alt i Hopen

Når du kjører til eller fra Bodø er Hopen et sted du knapt legger merke til. Det er bare en venstresving hvis du er på vei mot byen, et sted du må bremse for å ikke smelle i fjellveggen rett frem. Omtrent. Men hvis du tar deg tid til å stoppe opp her, finnes det et og annet å legge merke til. Detaljer som er fine på hver sitt vis, som gjør det verdt det å tilbringe litt tid her. Spesielt om kameraet er med. Jeg tok en slik planlagt pause her om dagen.

Furet, værtbitt, over vannet

I Hopen står det flere naust og sjøboder, for eksempel, nede ved vannet. Noen av dem er mer velholdte enn andre, og et av dem er velholdt på to av fire sider! 🙂 Dette er sørveggen, som vender ut mot havet. Du kan trygt si at den ser noget sliten ut. Men naustet later til å stå støtt, med halve bygget hvilende på holmen og halve bygget på påler. De kunne sine byggekunster før i tida, og i området rundt og utenfor Bodø er det mange steder at naust og sjøboder står dels på land, dels på påler. Dette bygget hadde blitt restaurert og nymalt på de to sidene som vender mot veien, en av dem en kortvegg hvor inngangsdøra er. Det ga meg håp om at også resten av bygget kanskje blir malt og holdt i god stand, sånn etterhvert. At det skal slippe å råtne på rot.

Naturens eget mønster

Her ser du igjen noe av det som fascinerer meg med bergartene her i strøket: De forteller tydelig i hvilken retning isen en gang i tida har beveget seg, og de har mønstre og avleiringer som viser at flere bergarter har smeltet og flytt side ved side, og blandet seg med hverandre. Her er mørke og lyse bergarter blandet i stripete lag, som om de utgjorde en slags rullekake fra den tida grunnfjellet i Norge ble formet. Dette er et vanlig syn i fjæra her, det er ikke unikt for Hopen. Men det er veldig synlig der. De mer gyldengule steinene i bakgrunnen er hvor smeltevann og en liten bekk renner, og farga er sannsynligvis avleiringer fra vannet i bekken. Stripene her er rette, andre steder er det buer og krøller i dem. Som om alt som i dag er stein en gang var stearin noen lekte seg med. Jeg vet noen naturfagtimer jeg gjerne skulle hatt her heller enn i et klasserom en gang i tida…

Utsikt fra Hopen

Hvis du er i Hopen en kveld når de siste solstrålene klatrer oppover fjellsida, kan det hende du får se Børvasstindan med blå sokkel og gyldne topper. Det er ganske fint. Jeg skulle gjerne sagt at skyene bak er askerester fra Island, men sannheten er nok at det bare er ganske vanlige skyer som befinner seg på ca 800 meters høyde og oppover. Heldigvis var toppene i Åselitindan (den venstre rekka) noenlunde fri for skyer. Til sommeren flytter jeg til ny leilighet, og da blir utsikta fra stuevinduene mine omtrent som dette. Jeg kan ikke si at jeg gruer meg, akkurat.

6 kommentarer om “Alt i Hopen

  1. Jeg liker dine fortellinger fra for meg mer eller mindre kjente steder. Hopen er mye mer enn det man ser når man kjører forbi. Ikke minst på øversida. Flotte skiløyper (Fra Hopen til Maskinisten er en klassiker), godt o-terreng (har løpt eller arrangert o-løp der).
    De har (nesten) alt i Hopen.

    Dine nære fokus med tilhørende utgreiinger om naust og berg avslører de lange linjer og ender på toppen(e). Nydelig opptrekk.

  2. Den utsikten skulle jeg også gjerne hatt. Den innbyr til et godt liv. Hmm… Kanskje vi skulle gjøre alvor av det der med å flytte…

    Fin post 🙂

  3. Du skriver så fint om nærområdene våre!
    Og du imponerer meg med blikket du har for ting jeg aldri ville ha lagt merke til..

  4. Bridgehill: Jeg har mange gode erfaringer fra unge år i traktene der, og planer om maaange flere i tida som kommer! Gleder meg bare til å kunne streife på lykke og fromme med en firbeint i bånd 😉 Og heldigvis får jeg låne en voksen firbeint til turer om jeg vil, frem til jeg får min egen på sensommeren. Du skal se det blir blogging av det!

    Mittsnitt: Takk! Hvis du ikke ender opp med å flytte er du hjertelig velkommen på visitt, så kan du ‘låne’ utsikten av meg noen dager om du vil. Så kan du jo vurdere om tilsvarende steder er noe for deg/dere på litt mer sikt… 😉

    Elisabeth den andre: Takk!

  5. Hopen har jeg aldri besøkt, men det du viser av både furet værbitt, stein og utsikt sier meg at jeg en gang skal gjøre noe med det. Kanskje når/hvis Emre får besøk av Daxeé…?
    Har også alltid vært veldig fascinert av steinformasjoner og hvordan land er bygd. Kanskje en av grunnene til at jeg er så glad i Jæren. Der vises det så godt hvordan alt er lagt på plass av vann, is og vær.

  6. Det syns jeg absolutt! Hvis Daxeé tar turen nordover når den lille laskahøsskien har flytta hjem til meg, vil dette være innen gangavstand. Så det så. Og det fins mer av samme slag mht steinformasjoner osv i nærheten, så da vil kanskje tobeintingen kose seg også? 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s