Jeg krangler litt med livet om dagen

Ikke akkurat dagens oppmuntring...

Du vil kanskje ikke tro det, men det er sant. Dette bildet tok jeg da jeg gikk hjem fra jobb i dag. Og det illustrerer mer enn tydelig hvordan livet har vært i det siste. Det har vært fint på noen områder, men uendelig kjipt på andre. Jeg har for eksempel vært nødt til å avlyse to reiser på relativt kort varsel; en lokal og veldig eksotisk i forrige uke, og en internasjonal og lenge etterlengtet reise som skulle tatt til denne uka. Jeg er lei meg, jeg er skuffet, jeg er simpelthen ikke glad. Og omstendigheter som er delvis utenfor min kontroll gjør at jeg også må skuffe andre. Det gjør ikke akkurat saken bedre.

Det finnes lyspunkter i livet, for all del, men akkurat nå er de litt bleke mot de tingene som virker store i øyeblikket. Det oppleves rett og slett passende at våren tidvis har veket for et gjensyn med vinteren; snøen og vinden og uværet oppleves som en illustrasjon på hvordan jeg har det innvendig akkurat nå. Kaldt, surt og og bare med tidvise glimt av sol.

Jeg vet at det fins bar asfalt om noen timer og at det finnes vårblomster under sneen. At sist lørdag tilbrakt lekende på stranda med glade barn ikke var en illusjon. At det ikke virkelig er vinter, selv om det føles sånn. Jeg vet at det blir vår til slutt, både ute og i livet med sine omstendigheter. Det bare virker så langt unna akkurat nå.

Advertisements

7 thoughts on “Jeg krangler litt med livet om dagen

  1. SLike stunder er vanskelige. En vet at lyspunktene er der, men de kalde og vanskelig føles så mye mer reelle og nære. Ikke alltid lett å smile selv om en vet at det også er gode grunner for det.
    Håper solvarmen snart kommer til deg – både inn- og utvendig 🙂

    ALt godt fra meg og lille Daxeé

  2. Ibland har man bara inte marginalerna på sin sida. Men det blir bättre. Det blir ju alltid det. Jag minns en klok kvinna som sade det till mig för ett tag sedan, när det var jag som tänkte lite som du. Och det blev bättre. 😉

    Stor kram, värmen är inte långt borta även om det känns så.

  3. Ståle og lille D: Takk! Satser på at det blir sol etterhvert, og kanskje litt varme også…

    Buster: *returklem*

    Suziluz: Tackar, du fina lilla gumman! (Det var svenskegenet mitt som slo ut!) Jeg satser på at marginene kommer på min side etterhvert. Jeg gjør jo det. 🙂 Jeg er bare så innmari dårlig på tålmodighet noen ganger. Det blir nok bedre! Og ordene fra deg hjelper på, tro meg.

  4. Når jeg har det litt som du her, blogger jeg ikke. Du derimot beskriver nydelig hva det vil si at livet er for kjipt. Bildet er fra Rønvikveien – sørover fra jernbanebrua?
    Jeg måket snø på verandaen i dag. Etterpå drakk jeg kaffe i sola. I kveld var jeg på moloen med hunder, damer og kamera. Livet er ei det verste man har.

  5. Kaze: Hurra, du lever 😉 Takk for klem!

    Bridgehill: Noen ganger blogger jeg ikke, eller blogger til dels om andre ting. Men andre ganger bare klaffer det slik at frustrasjonene kommer ut i et blogginnlegg, og denne gangen med et passende bilde. Du har helt rett med stedet, men det er faktisk tatt nordover. Bare at blokka i enden av bakken og lia bak med Hyttebakken osv ikke vistes i det hele tatt, max 100 meter sikt den morgenen. Jeg satt i sola i dag og drakk varm kakao, pluss at jeg gikk meg en god tur til og fra byen. Tørre fortau og sol i fjeset. Det er nok vår snart, både i byen og i livet 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s