…jeg bare sitter her og tenker YESS…

…og klokka er langt forbi midnatt her jeg sitter og vet at hurtigruta snart skal gå på sør. Det er egentlig alt for sent siden jeg skal tidlig opp i morgen, men man kan jo ikke bare gå og legge seg?! Ikke når det er sommer og lyst selv når det er overskya midt på natta. Man kan ikke legge seg når det føles som ettermiddag i hodet og kroppen, samme hva klokka sier. Man kan surfe og bake og planlegge reiser og lage liste over steder som skal utforskes sammen med den nye røde i løpet av ikke alt for fjern fremtid. Man kan sjekke rutetabeller og høydemeter over havet, titte på kalenderen og love seg selv å holde noen dager fri, å ikke la workaholicgenet få fullstendig overhand hele tida. Kanskje tenker man på et par mailer som burde vært sendt og et par hendelser som burde planlegges og koordineres litt, men det haster ikke. Det haster ikke mer, for jeg er her og jeg blir her, og passer det ikke i dag tar vi det i morgen. Eller en annen dag, ei anna uke.

Ingenting haster når det er sommer, og det meste blir gjort likevel. Spesielt nå, nå som det er så mange varmegrader at jeg nesten hadde glemt hvordan de kjentes her oppe, de varmegradene som fryder meg og skaper forventning om en fin sommer. En sommer med masse gjester og planer og ting på plakaten, og med mange late gode dager. Kanskje blir den som sommeren i fjor, den sommeren som var full av sol og fjellturer og smakte stekt ørret midt på natta, sommeren som bød på stadige visitter fra venner og kjente som villig delte sin begeistring og entusiasme med vertskapet, med oss? Folk & Røvere blir ikke lenger sensurert når de dukker opp på iPoden og jeg tenker at jeg gleder meg hemningsløst til flyttelasset mitt kommer nedover og jeg kan høre på alle cd’ene. Ikke spotify og iPod og bruddstykker og blandinger, men virkelig høre på et helt album av gangen, titte på coveret og tekster og bilder og huske når og hvor jeg skaffet meg akkurat det albumet der. Huske konserter, sommernetter i tigerstaden som aldri tok slutt og soloppganger fra toppen av Sankthanshaugen i godt selskap og med våte tær.

Og mens hurtigruta glir ut fra havna på sin ferd mot sør skal jeg legge meg. Lyset plager meg ikke, ei heller tanken på når jeg må stå opp i morgen. Det betyr ikke noe. For det er senvår i lufta og snart skal jeg på sommerfest i hagen og danse i min nye kjole til jeg tar skoene av. Og danser videre. I dag så jeg at skogen har gått over til å være grønn. Ikke fullt utsprunget, men utvilsomt grønn utenpå. Hva mer kan man ønske seg?

Advertisements

2 thoughts on “…jeg bare sitter her og tenker YESS…

  1. Min absolutte sommersang.
    Det vakreste som finnes er grønn sommer og å sove med rullegardinen oppe for å få alt lyst inn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s