Proudly introducing: Pelle Molin

Pelle hvem?, sier du. Pelle Molin. Svenske. Poet, damemagnet, romantiker, vandrer, eventyrer – og veldig død. For et par måneder visste jeg ikke om han selv, og jeg trodde tilfeldige samtalereferanser til ‘Pelle Molin’ eller ‘Pelle Molins plass’ her i byen handlet om en av Bodøs byoriginaler eller noe sånt. Så feil kan man ta. Heldigvis. For Pelle Molin har i høyeste grad vært levende.

Pelle Molin, tatt i Bodø

Pelle Molin ble født i 1864 i Tjäll i Sverige. Det er et lite sted i Sollefteå kommune, litt øst for Östersund i Sverige, dvs på høyde med Trondheim i Norge. Der vokste han opp som nest eldste barn i en søskenflokk på fem. Til tross for to forsøk klarte han aldri å ‘ta studenten’. Allerede i ung alder hadde han skrevet dikt og små prosastykker, og da han ikke klarte å ta studenten, fikk han seg jobb i en avis. Etter et par år i redaksjonen valgte han imidlertid å forlate jobben. I en alder av 22 år dro han sørover for å utdanne seg til artist, og året etter – i 1887 – ble han innskrevet ved Kunstakademiet i Stockholm. Men igjen var det mangel på flid og innsatsvilje, og etter tre år med både lovlige og ikke-autoriserte permisjoner sluttet han der. Men i løpet av sine bohemår i Stockholm hadde han blitt kjent med norske kunstnere og diktere – og det skulle prege den gjenværende delen av livet hans.

Etter Stockholm dro han nordover igjen. Han hadde brutt med faren og kunne derfor ikke regne med økonomisk støtte hjemmefra, og fra nå av forsøkte han å livnære seg som kunstner, opprinnelig som maler. Det gikk ikke så bra, og bedre ble det heller ikke av at han og befolkningen der han bodde overhodet ikke gikk overens. I fire år pinte han seg gjennom tilværelsen og malte.

Breivika og Pelle Molins plass. Kirkegården ligger mellom fotballbanen og naustene.

Så en dag, en sen septemberdag i 1894, møtte han en medisinerstudent som skulle ut på lang vandring, mot Norge. Studenten mente det ville være bra for Molin å være med, og han bet på. Sammen gikk de over fjellet og kom over til Norge og ned til kysten omtrent ved Mosjøen. Derfra fortsatte de til Lofoten, som ventelig bergtok Molin. Senere bosatte Pelle Molin seg i Bodø, hvor han ‘omgås temmelig lettsindig med byens vakre døtre’, som det heter seg. Årene i Bodø ble lykkelige for Pelle Molin. Han foretok en rekke fjellvandringer, han reiste med fiskebåter til Lofoten og Nordishavet, han skrev artikler for svenske publikasjoner – men det varte så alt for kort. I 1896, etter under to år i Bodø, fikk han gulsott og døde i april. Han var fortsatt bare 31 år.

Sober bautatekst for Molin

Ingen av Pelle Molins bøker ble publisert i hans levetid. Men året etter hans død ble boka ‘Ådalens poesi’ gitt ut, etter at forfatteren Gustaf af Geijerstam hadde samlet inn Molins noveller og noen av hans reiseskildringer. Senere kom det flere publikasjoner fra hans hånd. Molins tekster introduserte villmarksromantikken i svensk litteratur, og hadde også noe nyskapende i seg i det at den beskrev de nordlige delene av landet, noe svensk litteratur til da ikke hadde beskjeftiget seg med. Han plasserte seg på det svenske litteraturkartet, og i dag sysles det med tanker om en egen Molin-opera!

Kirkegården i Breivika slik den fremstår i dag

I dag er Molin langt mer kjent enn i sin samtid. Det finnes et Pelle Molin-selskap i Sverige såvel som en Pelle Molin-forening i Bodø. Blant annet. Pelle Molin ble gravlagt i Bodø, på Breivika kirkegård rett vest for Bodø sentrum og helt nede ved havet. I 1885 ble kirkegården innviet, men siden jordsmonnet viste seg å være ugunstig for slike formål var det relativt begrenset bruk av den. Av de 745 personene som ble gravlagt her mellom 1885 og 1919, var hele 318 barn under seks år. I dag står det 16 gravstøtter på kirkegården, men levningene under 15 av dem har blitt flyttet til andre kirkegårder.* Bare Pelle Molin ligger fortsatt her, og hvert år har det lokale Pelle Molin-selskapet en markering her på hans dødsdag i april.

Utsikten kan han ikke klage på i dag 🙂

Jeg syns det er passende. Han kan i alle fall ikke klage på beliggenheta, naturromantikeren. Fjell, hav, strand i umiddelbar nærhet, fantastisk utsikt og masse folk på besøk året rundt. Jeg tror han ville likt det om han hadde sett det i dag! Og hvis du kommer hit på besøk, tar det deg fem minutter å gå dit fra sentrum, tjue fra flyplassen. Jeg tror det er verdt tida.

[* Det viser seg at dette ikke er helt korrekt. Se kommentarfeltet for eksakt informasjon.]

Kilder:
Wikipedia, svensk del, Det svenske Pelle Molinsällskapet, Sulisavisa/Sulis Historielag, Bloggen ‘Tid og Rom‘ og
Avisa Nordland.

Advertisements

7 thoughts on “Proudly introducing: Pelle Molin

  1. Pelle Molin har vært en vag «bekjent» i mange år, blant annet på grunn av en tidligere journalist avbildet i bloggen «Tid og rom». «His knowledge and love of Bodø’s history make him a highly valued speaker, and he never says no to address almost any gathering to talk about the city’s many qualities and secrets …». (http://www.havornklubben.no/wips/120379916/). Når vi tilfeldigvis kommer i prat, dukker historiske tema fort opp.

    Din fortelling om den romantiske svenske som fikk et vakkert område i Bodø oppkalt etter seg kompletterer mine mangelfulle kunnskaper. Jeg lurer på hvorfor byen ble så glad i ham?

  2. Så spennende blogg dette var da. Og så var den fra mitt eget hjemsted også. Kjempe! Hvor lang tid tar det fra Turisthytta og opp til Keiservarden? Jeg har kun gått strekningen fra Maskinisten og opp og den er sliiiiiitsom.

  3. Bridgehill: Jeg tror kanskje de så noe av nordlenningen i ham; naturromantikken og det lettlivete, det entusiastiske i formidlingen…? Jeg vet ikke, men det er noe av hva jeg tenker. Pluss at han pga sitt liv i Sverige visste ett og annet om lidelse og harde tider og motgang, noe han sikkert delte med folk når det var påtrengt. Men jeg er imponert over at det er få (om noen?) sjalusihistorier om ham, egentlig, med tanke på alle damene han forholdt seg til kunne man jo venta fiendskap fra unge menn?

    Blondhill: Hjertelig velkommen hit! Så morsomt at du liker deg her 🙂 Fra Turisthytta til Keiservarden vil jeg beregne litt over en time, gode pustepauser inkludert, hvis du tar turen via Svartvatnet (ikke Skyttedalen). Jeg liker den turen veldig godt fordi det ikke er stigning hele tida, noen steder er slakere enn andre. I tillegg er utsikta myyyye finere underveis enn det du får langs veien fra Maskinisten, slik at du blir mer og mer motivert ettersom du kommer oppover og glemmer litt av å kjenne etter pusten… 😉

  4. Hei. På vei til Tjäll leser jeg bloggen om Pelle Molin. Godt skrevet, fine illustrasjoner. Noen opplysninger er dog ikke korrekt:

    «dag står det 16 gravstøtter på kirkegården, men levningene under 15 av dem har blitt flyttet til andre kirkegårder.»

    Det korrekte er at minnesteinen over PM står på svenskens grav. De andre steiner er flyttet innad på kirkegården. Det betyr ikke at disse 15 personene er gravd opp og flyttet til t.d. Bodø kirkegård. Dét har skjedd i et fåtall tilfeller, men langt fra 15 ganger. Det er steinstøttene som er flyttet, ikke levningene.

  5. Viggers: Velkommen hit, og hjertelig takk for korrigeringa! 🙂 Den setter jeg veldig stor pris på. Jeg har forholdt meg til kilder og tekster jeg har funnet online og på Pelle Molins plass, men det ser ut til at en feil har oppstått et eller annet sted, enten hos meg eller kildene. Veldig fint at du – som tydelig KAN dette – gir innspill! Jeg skal lage en fotnote i teksten for å korrigere 🙂

    …og god tur!

  6. Dikteren Ingeborg Refling Hagen utga boka «Historien om Gunhild» som Pelle Molin har skrevet. Hun skrev selv forordet til boka og oversatte historien om Gunhild. Ifølge henne var han en ildsjel. Han prøvde å gjøre kulturen fra hjemstedet sitt kjent for flere, ville bevare den for ettertiden. Han sa: «Ångermanland er et historieland, et eventyrland, berettelsenes land. Alle de gamle skattene av folkediktning og virkelig historie ville jeg redde. Jeg kunne jo ikke tjene noe på det, men jeg var forelsket i oppgaven. Men jeg måtte jo leve mens jeg gjorde dette arbeidet, l i t t penger måtte jeg ha. Men ingen ville hjelpe meg. I trekkspillets tid dør alle de fine, gamle melodier.» Han skrev til en venn:
    «Den andre drømmen min var at jeg ville skrive lappenes h æ r s k r i k. De lever en undertrykt tilværelse, og det trengs et nødrop fra dem, et hærskrik. Og jeg vil forme dette hærskriket. Jeg ville skrike det i den villeste, originaleste bok som var skrevet på svensk. Det skulle bli en «Lapproman». Jeg ville jo gjøre nytte for meg. Jeg ville bli en Lapp-far. …. Og jeg arbeidet og slet og frøs i den usle stua mi til jeg ble nesten helseløs.»
    Historien om Gunhild handler om en sterk, varm og flott kvinne som blir sveket av en mann. Sønnen hennes møter en eldre professor etter at moren er død og forteller om sitt perspektiv på det som hendte. Professoren innrømmer til slutt at det er han som er guttens far og som sviktet. Den unge gutten tar et kort oppgjør med ham og går. Siste setningen er: «Den gamle så etter ham med en tiggers blikk.»

  7. Hei Solveig, og velkommen hit! Så fantastisk fin kommentar – masse informasjon som jeg ikke ante noe om, og veldig interessant. Det er nesten så jeg håper noen en dag samler all informasjonen og skriver en biografi om ham. Det med koblingen til lappene kjente jeg ikke til, men det er interessant.

    Det som slår meg når jeg leser dette igjen (innlegget pluss kommentarene) er at Pelle Molin har kommet over fra Sverige omtrent på samme tid som min tippoldefar kom over. Han bosatte seg i Lofoten pga fiskeriene og muligheten til å tjene penger. I teorien kan de to ha møttes. Hmh.

    Når kom den boka ut? Vet du om den er å få tak i?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s