Rabarbraebrabra!

Yes, we can! Klart vi kan finne på noe på sparket, helt klart. Og når vi befinner oss i noens kjøkken er det enkelt å lage et eller annet spiselig. Hun har ingrediensene og tanken, jeg har medvirkningstrang og kutte-egenskaper. Sammen har vi kjemi, vi har det gøy, og vi fryder oss over det vi holder på med. Spesielt godt kjennes det når det regner ute og vi kan underholde oss inne!

Kuttisme i praksis

Jeg vet ikke om du kjenner igjen ingrediensene? Rabarbraen er enkel nok, og den ble kuttet i biter den også etterhvert, men de andre to…? Det hvite er fersk ingefær, som jeg aldri noensinne har brukt i mat eller andre steder. Det grønne er kvann. Det har jeg heller aldri brukt i mat, mest fordi jeg aldri har tenkt på det eller vært inspirert til å eksperimentere på egen hånd. Men nå som jeg har skaffet meg litt erfaring, er det stor fare for at jeg gjentar noe lignende en gang, på egen hånd. Og dama som har hatt leiekontrakter hvor det har vært spesifisert at hun har «null ansvar for hagen» vurderer å dyrke litt urter og grønnsaker i egen hage når hun til sommeren flytter inn i nytt hus…

Det dufter og smaker helt himmelsk...

Rabarbrastengene ble kuttet i skiver på 0,5-1 cm og lagt i en kjele med litt vann i bunnen, tror jeg. Deretter helte vi sukker over. Jeg fulgte ikke helt med på mengden, men det var tilstrekkelig for å si det sånn 😉 Etterhvert smelta sukkeret, rabarbraen ble myk og skivene løste seg litt opp, og både kvann og ingefær blandet seg fint inn blant alt det som etterhvert ble brunrødt. Og duften. Jeg skulle gjerne vært i stand til å ta bilde av duften – den var helt himmelsk! Jeg ble sulten av både synet og lukta.

Finjustering på gang

Etter ei stund må det naturligvis smakes til. Er det nok sukker? For lite? Er det for mye eller for lite av noe? Vi smaker og diskuterer, nipper og rører litt. Til sist er vi fornøyde begge to. Sånn skal det smake, og sånn skal det se ut. Og smake gjør jeg, flere ganger. Ser du godt etter, oppdager du både ingefær og kvann i skjea, sammen med rabarbraen. Man trenger ikke alltid brød under for å spise syltetøy – det holder med ei skje når det er ferskt!

Alt er ferdig og resultatet kan bli med hjem

Syltetøy oppbevares best på glass. Og selv om jeg er langt hjemmefra får jeg med meg et glass hjem. På flyet ligger det godt beskyttet inni en fjellsko. Hjemme lever syltetøyglasset utrygt – det varer neppe lenge før det er tomt, når sant skal sies. Det smaker ikke bare rabarbra, kvann og ingefær. Det smaker også latter, har et hint av god samtale og mye humør i seg og kurerer mange slags gruff. Så kanskje jeg skal spare litt, for sikkerhets skyld. Såntnoe får man aldri for mye av.

Advertisements

4 thoughts on “Rabarbraebrabra!

  1. Jeg gleder meg til årets rabarbra – og neste sommer har jeg kanskje litt i egen hage! Da skal jeg lage mye og ha et eget lite lager, tror jeg. For dette var godt! Kanskje jeg må raide noen andres hage denne sommeren? 😉

  2. Gjer det, Elisabeth. Det står mykje flott rabarbra rundt omkring som ikkje blir plukka. Spør om å få med deg ein rotbit og, til den nye hagen din. Dei som har rabarbra er sjeldan gjerrige. 😉 Takk for ein strålande fin dag!

  3. Tilbaketråkk: Kurerer gruff « Alt godt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s