Hvis alle dager var som denne

En av de fine tingene med blogging er at man møter mange nye folk på det viset, nesten enten man vil eller ikke. Noen bekjentskaper holder seg i den virtuelle verden og lever godt der, andre tar skrittet over i den virkelige verden. Det hender at det deretter dør ut, men noen… Noen bloggbekjentskaper blir til virkelige venner og til mennesker man gjerne opplever ting sammen med.

Blir du med på tur?

Jeg tilbrakte den første junidagen på fjelltur sammen med en annen blogger. Da jeg bodde i utlandet, satt jeg ofte og så på bildene på bloggen hans og siklet av hjemlengsel. Nå er jeg her og kan oppleve mye av det andre selv, på egen hånd. Men tur til nye steder i selskap med noen som har gått der før er ikke å forakte, og denne dagen ble tilbrakt på hans ‘hjemmebane’. Vi gikk til Kvarven på Kjerringøy.

Kvarven, 609 m.o.h.

Sånn ser den ut nedenfra, fra omtrent der man starter et sted langs en skogs/hyttevei. Kvarven er ganske lettgått og på toppen befinner man seg 609 meter over havet. Først går man gjennom småbjørkeskog på god lyng, og med mange spor av elg. Deretter kommer man opp på snaufjellet og går over lyng og tuer, og etterhvert litt steinete grunn, før man er på toppen. Høydemetrene er fordelt litt utover i rykk og napp, slik at man stadig kommer seg oppover men samtidig får puste litt fritt innimellom.

Blå himmel fra vest

Du skal ikke langt opp over tregrensa før utsikta er formidabel. Her befinner vi oss på ca 300 meters høyde og bildet er tatt mot vest. Vi kom opp stien gjennom bjørkeskogen ned til venstre, og helt nede ved havet ser du Kjerringøy handelssted, som har vært åsted for mang en film og tv-innspilling. Utenfor der ser du Karlsøyvær, og laaangt i bakgrunnen – fra høyre langs horisontlinja – ser du faktisk en blek fjellrekke; Lofotveggens ytterste biter. Mosken og Værøya er også i bildet om du vet hvor du skal se. Nevnte jeg at utsikta gjorde turen fantastisk fin?

Tålmodig fyr viser vei for ferskingen - meg.

Det var stedvis temmelig bratt, men stien var god og underlaget tørt og fint å gå på. Jo lenger opp man kom, jo finere var utsikta i alle retninger. Jeg stanset ofte, dels for å ta bilder og dels for å få igjen pusten. Og min medvandrer var en tålmodig mann som ikke gjorde noe nummer av pausene mine, men heller selv benyttet anledningen til litt fotografering, han også. Utsikta her er forøvrig mot sørvest, og du ser Ryvatnet (nærmest) og Durmålsvatnet (bak). Helt bakerst ser du noen kjente fjell som fortsatt har litt sne på seg: Børvasstindan.

Rødsildra trives 600 m.o.h.

Vi er på toppen, og det er på tide å leke enda litt mer med kameraet. Dette bildet er tatt mot nord, og nærmest ser du rødsildre. Det var faktisk ganske mye rødsildre som vokste delvis spredt (som her) og delvis i tuer, helt oppe på toppen av Kvarven. De nærmeste fjellene er Strandåtindene, som er et yndet klatreeldorado, og bak der ser du Steigen. Fjorden bak Strandåtindene heter Sørfolda, og der går kommunegrensen mellom Bodø og Sørfold. Dalbunnen mellom Kvarven, hvor vi var, og Strandåtindene på motsatt side er naturreservat og fredet på denne tida av året, og all ferdsel til lands og til vanns er forbudt der fra 1. mai til 1. juli. Du skal ikke se bort fra at jeg kan være å finne der med innlånt hund i bånd en gang etter 1. juli…eller med egen hund litt lengre utpå sensommeren/høsten!

Utsikta mot sør gir mye ny inspirasjon

Utsikta mot sør avslører en rekke vann og gir inspirasjon til mange nye turer… Ikke bare ser du Børvasstindan langt der bak, du ser også den ‘hatteformede’ Steigtinden noenlunde midt i bildet. Dit opp har jeg tenkt meg ved en senere anledning. Man kan faktisk gå tur dit fra/gjennom Bodømarka; dvs jeg kan gå hjemmefra og ende opp på Steigtinden om jeg vil. Det er en drøy dagstur, men det går. Heldigvis finnes det også andre utgangspunkter for denne turen. Sneen ligger fra litt over 800 meter og oppover, men under den høyden er det ellers stort sett tørt og fint å gå.

På vei ned, med utsikt mot vest og blå himmel.

Vi er på vei nedover igjen, og går omtrent samme vei som vi kom opp. Her er utsikta mot vest igjen; denne gangen er været i ferd med å bli drastisk mye bedre. Havet ble blåere, skogen grønnere, lufta varmere og hjertet enda lettere. Det er ikke vanskelig å kose seg ute på dager som denne!

...der var det bare blått i blått så lang de kunne se...

Vi er nede ved Kvarvtjønna, et lite vann (stort tjern?) som ligger akkurat i tregrensa der ryggen opp til Kvarven starter. Det er ikke godt å si hva som er blåest av Kvarvtjønna, Atlanterhavet bakom eller himmelen over dem begge – men vakre var de, alle tre. På bergene på motsatt side lå det en boksershorts som vitnet om at noen høyst sannsynlig hadde glemt igjen badetøyet sitt. Det er lite bekker og elver i området, så hvis man vil fylle vannflaska si på vei opp eller ned av fjellet, er dette stedet å gjøre det på.

Det er ikke bare fjellet som er innbydende

Fjellet er tilbakelagt, isen er spist og kaffen og kakaoen er drukket. Vi er på vei tilbake til byen, og da må vi først til fergeleiet. På denne sida heter det Misten, på motsatt side kommer ferga til Festvåg. Flere steder langs veien kjører man forbi fine, hvite strender i fjæra. Jeg skal forbi her med feriegjester om halvannen måned, og du skal ikke se bort fra at vi tar en stopp langs en av dem og spiser nisten vår der. Kanskje prøver noen av søringan badevannet også?

Steigtinden skal besøkes i sommer

Vel tilbake på Bodøhalvøya kommer vi forbi et punkt hvor vi har god og vakker utsikt mot Steigtinden. Heldigvis er sjåføren en forståelsesfull mann; han stopper når jeg ber om en liten fotopause underveis. Målet for linsa er åpenbart: Steigtinden. Den strekker seg 793 m.o.h. og er tilgjengelig fra flere utgangspunkter. I tillegg er området på flere sider av denne toppen veldig fint å streife i, med eller uten en firbeint kamerat. Jeg har drømt om dette fjellet helt siden jeg som tiåring satt ved kjøkkenvinduet til farmor og titta på det, men den gang forestilte jeg meg ikke at det skulle være mulig for meg å komme meg på toppen. Nå vet jeg bedre, og planene er i ferd med å utkrystallisere seg. Hit skal jeg, en eller annen gang i sommer.

Er det rart jeg er lykkelig? Sol, fjell, vann og godt selskap – og en firbeint liten krabat som blir min om sju uker. Joda. Det var en herlig dag, og det blir en fin sommer. Garantert.

4 kommentarer om “Hvis alle dager var som denne

  1. Det er hyggelig å bli kjent med nye mennesker, og du har vært på tur med en jeg gjerne skulle tatt en fjelltur med. Og du kunne blitt med du også, altså 🙂 Er bare så himla langt herfra til dit.

    Som alltid fra deg: Man føler at man er med på turen. Jeg ville både vært der oppe på fjellet og der nede ved de hvite strendene.

  2. Bandanders: Absolutt. Den blir fin uansett, tror jeg 🙂

    Vibeke: Du er hjertelig velkommen nordover, det er bare to korte flyturer unna… 😉 Han er veldig fin å gå tur med enten man går ‘alene’ eller i gruppe, så det anbefales på det varmeste.

    MittSnitt: Bare hopp! Velkommen skal du være 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s