Når søndagen ikke blir slik den skulle bli, og man ikke kan gjøre det man hadde tenkt å gjøre. Når det har regna en god del i det siste og tre mennesker har dødd på meg i løpet av ei uke. Når planene krever omkalfatring i siste liten og lenge lagte planer må utsettes. Når du bare trenger litt luft, litt utsikt, litt noe-annet-enn-det-vanlige, så anbefales dette: En sykkeltur nordover fra Bodø.
Spesielt hvis sola skinner mer enn Yr og Storm har sagt at den skal gjøre, og hvis sykkelen er ny og matpakken god og kameraet nyladet. Hvis det svever stadig flere paraglidere over hodet og motvinden er overkommelig. Da er det få ting som gir bedre sjelebot enn å komme seg ut noen timer, tråkke litt og la hodet og beina jobbe parallelt. Langs den delen av landet som helt enkelt kalles ‘Nordsia’ går veien som lett og vakkert kan sykles en søndag som denne. Med utsikt mot Kjerringøy, Steigen og Lofoten langt ute i det fjerne er det meste litt lettere etterpå.
Heldigvis. Og i morgen skal jeg besøke valpen min igjen. Hurra!
:klem: Uff, tre menneske? Det høyrest dramatisk ut.
Det er vel strengt tatt ikke dramatisk, men det ble litt mye på en gang bare! … Men sånn er jo livet noen ganger.
Aaaah. Der har vi noe felles, Elisabeth. Jeg storkoser meg også når jeg får sette meg på sykkelen i akseptabelt vær og bare nyte omgivelsene som flyter forbi i akkurat riktig hastighet. Og går det for fort likevel, er det bare å roe seg ned eller stoppe.
Daxeé skal snart lære å løpe ved siden av sykkelen for trimens del. Det gleder jeg meg til.
Har faktisk en gang syklet den strekningen du skriver om for mange år siden. Den gang jeg var ung og vakker – eller noe i nærheten – og sprek. Syklet fra Stavanger til Andøya en tidlig høst. Husker strekket nordover fra Bodø som spesielt vakkert. Akkurat som en god del andre strekninger.