Så fint når det er enkelt

Min erfaring med foreldre – mer spesifikt: med venner som er foreldre til relativt små barn – er at det å dra på tur er en hel ekspedisjon. Man skal ha mat, drikke, ekstra klær, leker, tørkepapir, bleier og et utall andre ting klare. I tillegg er det jo fint om man får plass til ungene.

Jeg skjønner at det er sånn, og jeg skjønner at det tidvis må være sånn. Ofte bygger tankegangen bak på erfaringer fra tidligere turer. Men erfaringene kan bli så mange og omfattende at de til slutt danner en motvekt i forhold til selve turlysten. Ofte ser jeg at alt styret gjør at man ikke kommer seg ut på tur like ofte som man egentlig ønsker, og som barna utvilsomt hadde hatt gått av.

På tur uten ekstrautstyr og stæsj 😉

Det er ikke alltid nødvendig å gjøre det så omfattende. I min karriere som barnepasser – jeg og karrieren kunne fint hatt sølvbryllup i så henseende – har jeg erfart at det ofte går fint å ta barn med på tur uten at man lager så mye styr av det. Det er fint om man er utrustet for enhver tenkelig anledning, men om man ikke er det, går det som regel bra likevel. Barn har en forbløffende tilpasningsevne. Det behøver ikke være en omfattende, langvarig ekspedisjon hver gang man drar på tur med barn.

I mitt ubevisste prosjekt er jeg i ferd med å overføre denne kunnskapen til tante Sofie, som har opptil flere småtroll. Ikke slik at jeg forteller henne hvordan jeg syns det bør være, som om jeg var en besserwisser på hennes område. Jeg bare lokker henne ut på ‘ville’ veier og overbeviser henne om at det skal gå fint. Det går som regel fint. Erfaringen hun får, forteller henne at man noen ganger bare kan gjøre det. Helt enkelt.

I dag hadde vi tre timer til rådighet fra vi dro og til vi måtte være tilbake. Det tok en snau halvtime å kjøre dit vi ville. Hun brukte fem minutter på å fikse ekstra bukser og undertøy til barna, samt vannflasker. Jeg hadde kjeks, ekstra vann og kamera. Så dro vi. Vi lånte og lekte med hund, vi vassa i vannet, vi spiste og drakk, vi utforska trebroer og sankthansbål og elvebunnen og alt som fantes i nærområdet. Kort sagt: Det var en kjempetur for både store, små og den innlånte firbeinte fra rett oppi bakken. Det tok tre timer fra vi dro til vi var hjemme igjen, men vi stressa aldri.

Ferske turkompiser - to fine toåringer!

I ettertid tror jeg denne kunnskapen er mer allmengyldig enn bare for småbarnsforeldre. Det trenger ikke være et helt prosjekt å komme seg ut på tur. Gjør det enkelt, ta uforutsette ting på sparket og sats på at det går bra. Det gjør som regel det.

Gevinsten er at man med bare bittelitt mer innsats får masse igjen for det, i form av opplevelser, erfaringer og i noen tilfeller nye bekjentskaper. Det er alltid verdt det. Alltid. Om du bruker hele søndagen, eller har noen timer til overs en tirsdag ettermiddag og har lyst: Bare dra på tur! Gjør det enkelt, gjør det overkommelig og kos deg underveis uten at ambisjonene gjør det til et ork.

Det viktigste er simpelthen å gjennomføre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s