Du må ha vært der førr å kunn førrstå

(Soundtrack)

...ei stille strand som fylte dem med fred...

Vess du va her, sku æ ha tadd dæ me tell Mjelle. Det kan godt hend det hadd sedd litt grått ut når vi kom dit, men Mjelle e egentlig aldri grått. Ikkje vess du ser etter. Der e bestandi farge under, entn du ser på sanda, vegetasjon eller omgivelsan. Førr eksempel. Bære vent, æ ska snart vis dæ. Om det ser grått ut der vi bynn å gå, førrandra det sæ fort.

Der kan æ gå og drøm mæ bort aleina

Sånn ser det ut når vi har gådd et stykkje langs stien fra parkeringsplassn og bortover mot sjølve Mjellestranda, den borterste. Det e grønt i gresset, årntli skarp grønnfarge bære der e en litn tust med gress eller andre veksta. Fjellveggen tell høyre kan vær grå, svart, mørkeblå eller lilla. Førr eksempel. Han kan glitre som sølv eller han kan skjul sæ heilt i skyan, om du har uflaks. Men blir det som dennan kveldn, e han mørk grå med et hint av lilla.

og sanda e så mjuk og fin på Mjelle, som balsam førr en bygutts såre bein

Det e kje bære fjellveggen som kan vær lilla. Sanda på stranda her e lilla, uansett. Den kan se kvit ut på overflata, eller lys gul eller nåkka, men du ska’kje kakk masse av toppan før du ser at det e lilla under. Nån plassa e det sanda som ligg øverst som e lilla, mens den som ligg under e lysar i farga. Æ va her en gang med et gjeng folk som blant anna omfatta en russisk geolog. Han sa at det e lilla her førrdet at det e mykkje kobolt i bergartan her, og når koboltet vaskes med grunnvannet gjønna fjellet og ut i sanda, gjer det lilla farge tell sanda. Så veit du det! Når kontrastn e grønt hav og blågrå tona på himmeln og skyan, e det ikkje vanskeli å skjelne fargen fra kværanner.

Og bølgan som bryt brått oppetter stranda, de trekk sæ stilt tebake kvær en gang.

Det gjør ingenting om det e mett på natta om sommarn – lyset blir ikkje borte. Om det e overskya blir det kanskje litt meir fargelaust enn det ellers ville ha vært, men tell gjengjeld får du fine effekta utpå kveldn når sola næsn bryt gjønna skyan på sin vei nedover. Ho bære lura dæ, førr ho ska kje ned. Ho skinn heile døgnet, og ikkje før har ho dala litt før ho stig igjen. Og heile tia kan du sett i sanda på Mjelle og bære se på den mens du hør lydn av havet. Ikkje bære brus av bølgan, men sjølve store have laga lyd, om du bære hørt årntli etter. Vess du merka at æ blir litt borte, skal du bære se etter mæ i vannkantn. Æ sett sekkert og tæll bølgan, men æ e tellsnakkanes likevel.

og lufta e så velsigna rein

På tur tellbake, vess vi kje blir der heile natta, e det mulig at sola kjæm så langt ned at ho duppa litt under di borterste skyan. Kanskje ser du ikkje sola sjøl, men strålan ho send ut. Det ser ut som om nån har malt litt med en næstn tørr pensel førr å få litt gull oppi alt det blågråe, tørka lyse gyldne farge mot litt grå bakgrunn, og effektn e ikkje dum. Vess det e fjære når vi går der, e det stor sjanse førr at farga fra sola og strålan reflekteres både i havet og i omgivelsan der vi går. Æ blir ikkje sur om du stoppa ofte førr å ta bilda. Æ vil ha gjort det samme sjøl! Og vi har god tid. Man kan ikkje ha dårlig tid på Mjelle. Det går bære ikkje an.

...anna folk tar sjelden turen dit

Det e godt mulig at Vårherre har meir enn sola og fargen og lyset og omgivelsan han vil vis dæ. Tross alt e vi godt ute i naturn når vi går her ætter stien, og vi e ikkje di einaste som bruka området. Reven går i fjæra, og æ trur han e på jakt etter reir med egg eller fuggelunga. Eller kanskje han har anna mat der som æ ikkje veit om? Dennan karn kom svinsanes over bergan på kort avstand, men før kamerae va klart tell å førrevige han, va han allerede litt lenger unna. Men han kom med på bildet; omtrent i vannkantn litt tell høyre førr mettn av bildet. Ser du han Mikkel?

Mjelle e førrskjellig fra alt anna

Sola gløm oss ikkje sjøl om vi kanskje snur ryggen litt tell ho når vi går tellbake. Ho prøva å overbevis oss om at det ikkje e tid førr å far tellbake heim rekti ennu – og metodn hennes e effektiv. Ho bryt gjønna skyan og lys opp heile landskapet; både havet og bergan og fjellveggen og skogen får et gyldent preg over sæ, og om vi går med ryggen tell sola kan vi ikkje la vær å se førrandringa i omgivelsan. Så vi snur oss, og då ser vi dettan. Sukk.

Æ sku så gjerna ha vist dæ Mjelle. Æ trur du hadd likt det.

(Bildeteksta og tittel: Alt e strofe fra Terje Nilsen sin sang ‘Mjelle’, som det er linka tell i soundtrackforslaget innledningsvis.)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s