Herfra og dit

Gjett hva jeg gjør om dagen?

Dette er virkeligheten min om dagen. Om bildet ikke sier det med store bokstaver, kan jo jeg si det med de små: Jeg er på flyttefot! Ikke langt, bare til et sted rett utenfor selve byen. Det har gått i esker, grønnsåpe, møbelmontering og bæring i det siste. Men heldigvis har det gått raskt, og med god hjelp er det meste enkelt.

Bare følg stien du...

Hvis du har lyst til å komme innom, går du gjennom gjerdet og opp stien her. Da treffer du praktisk talt rett på huset mitt. Jeg har bytta ut deler av asfalten med litt grønt og gress, nemlig. Det er heller ikke langt å gå til fjellet eller havet, og noe sier meg at det blir mindre innetid i dagene og ukene fremover…

Gammel og god, om enn litt sliten

Jeg har aldri vært noe interiørmenneske; har aldri hatt x antall oppfatninger av hva jeg vil ha og hvordan jeg vil ha det. Det flyktige, midlertidige og tilfeldige har vært min beste venn hva hus og hjem har angått. Men nå er det annerledes. Kanskje jeg omsider er i ferd med å bli voksen? Jeg har alltid tenkt ‘senere’ om slike ting; senere skal jeg ha et bibliotek, for eksempel. Men gjett hva? Nå har jeg bibliotek! Jeg har et rom nærmest til overs i leiligheta jeg flytter inn i, så nå har jeg laget meg et lite bibliotek. Og denne sofaen, som opprinnelig stod på hytta da vi kjøpte den, har blitt min og utgjør mitt fremtidige favorittsted for å lese bøker. Du skal se det blir blogging derfra etterhvert.

Endelig samlet igjen

Vis meg din bokhylle og jeg skal si deg hvem du er. Nesten, i alle fall. Jeg spionerer ofte på bokhyllene når jeg er hjemme hos folk, og det jeg ser der bidrar til å forme mitt bilde av vedkommende. Selv mangel på bokhylle sier meg noe, egentlig. Denne hylla står i stua mi nå, og er allerede fullere enn da bildet ble tatt. Noe gammelt, noe nytt, noe klassisk, noe av ferskere dato, noe kjent, noe nesten helt ukjent. Jeg har lest de langt fleste av bøkene her, men har heldigvis noen som gjenstår også. Alt fra chicklit til Dostojevskij bor hos meg – men hva det forteller, overlater jeg til deg å avgjøre 😉

Gone fishing - maaange ganger!

Et annet kjært gjensyn var dette; fiskestengene og det øvrige fiskeutstyret mitt. Jeg er skrekkelig glad i å fiske, selv om jeg har nedprioritert det de siste årene. Nå er det igjen tid for å la humla suse og sluken spinne litt, bare de nærmeste hektiske dagene går over. Både fersk- og saltvann er innen kjapp gangavstand fra der jeg bor, og jeg kan ikke si at det akkurat gjør meg noe… Jeg kjenner det krible litt i magen når jeg tenker på spenninga som er forbundet med å finne den rette flua eller den rette sluken for et gitt sted. Joyride med naturlige endorfiner!

Sokrates med mini make-over

Denne fyren har bodd sammen med meg de siste femten årene, men vi har tidvis vært adskilt. Han foretrekker Guccisolbriller og hadde opprinnelig sitt eget par, men nå ser det ut til at han har fått nye vaner i nytt hus – caps er tingen. Fine lille Sokrates har en bekymringsrynke i panna; jeg tror han syns rotet mitt blir litt mye. Men han har ikke noe å bekymre seg for. Så snart biblioteket er i orden og bøkene sortert og ryddet inn i hyllene sine, skal han få bo der og følge med meg når jeg sitter og koser meg – eller jobber! – der inne.

Rett utenfor stuevinduet - hele tida 🙂

De har kommet nærmere, definitivt. Rett utenfor stuevinduet mitt gir de meg mye glede med bare sitt blotte nærvær, og til vinteren vil det være her de små sporene av dagslys er å finne. Om noen uker finner du meg sammen med feriegjester i dalen mellom de to rekkene, og jeg vet de også gleder seg veldig. Ser du noen som stikker tærne ned i et av vannene med smeltevann i, er det stor fare for at det er meg. Jeg kan jo ikke la være å vasse heller, selv om resten av gjenget sannsynligvis venter med slike utskeielser til vi har kommet ned dalen og frem til et av Åselivannene.

Fargerikt sommerkveldslys

Denne utsikta og dette lysspillet har jeg mer eller mindre lagt bak meg når du leser dette. Men det er ikke vemodig; det bare kjennes veldig rett. Det er en tid for alt, og nå er det tid for meg å forlate det midlertidige til fordel for noe av litt mer permanent karakter.

Og bloggen blir med på lasset 🙂

Reklamer

3 kommentarer om “Herfra og dit

  1. Einar: Takk takk! Du må komme på kaffe en dag! 🙂 Og så skal jeg pelle meg utover mot dine trakter også snart. Jeg vil jo så gjerne, dagene bare går litt fort av og til…

    AltGodt: Fint at du laget en egen verbal en da 😆

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s