FINN2010 inntar fjellet

Klare for start, været til tross! (Svartvassetra, Misvær.)

Et av punktene på lista for FINN2010 var en bestemt fjelltur. Vi skulle gå frå Svartvassetra ved Misvær via Lurfjellhytta til Åseli. Denne turen tar to dager, og skulle ta oss midt blant noe av det vakreste som finnes her i strøket: Børvasstindan. Ikke at noe tyda på det da vi la ut på tur… Det var kaldt, det var regn, det var vind. Men sommergjestene lot seg ikke affisere, og vertinna bare gledet seg over gjensyn med terrenget hun utforska for åtte år siden. Så da så.

Vi vandrer med freidig mot - og gode klær!

Terrenget i starten av turen er snilt, og heldigvis for det. De fleste av turdeltakerne hadde lite erfaring med fjellturer på forhånd, men det var ikke vanskelig å ta seg frem. God merking, tidvis oppholdsvær og mengder med pågangsmot gjorde sitt til at vi kom oss fremover.

Vått og kaldt og regnvær overalt ... (Skorrigorri.)

Vestenden av Skorrigorri-vatnet var ganske hustrig. Motvind og vann på alle kanter gjorde meg glad for at jeg ikke hadde tatt med fiskestanga, tross alt. Etter å ha gått en drøy time, delvis i motbakker, var det dog godt med en liten pit-stopp her. Inntak av sjokolade og vann hørte med, og vi slapp jo å gå langt for å etterfylle vannflaskene. Gode ting på en bister værdag.

Endelig hytta i sikte - fjellene er skjult i skyene

Turdeltakerne har fått øye på hytta borti skogen og langer ut – bare vertinna blir igjen i terrenget for å knipse litt… Du vil kanskje ikke tro det, men bak den grå veggen av skyer som er bakerst i bildet, finner du faktisk fjelltopper som rager mer enn 1.000 meter over havet! Det skulle man ikke tro da vi ankom hytta. Men verken to- eller firbeinte søringer klaget på noe som helst. Klassefolk!

Lurfjellhytta.

Sånn så den ut neste morgen, Lurfjellhytta. Været var i ferd med å letne, og humøret var fortsatt på topp etter en god natts søvn og hvile. Det du ser på bildet er ‘gammelhytta’, siden det er lov til å ha hund valgte vi den som oppholdssted. Til venstre ligger et bygg som rommer vedskjul og utedo, og ‘bak’ hytta (og vises ikke på bildet) ligger den nye Lurfjellhytta som er både større og finere. I dalsøkket et stykke bak og mot venstre, ligger Børelva. Det skal jeg utforske senere.

En pust i bakken i vakre omgivelser (Falkflågdalen)

Vi har gått et stykke mot nordvest og er snart klar for stigninga opp mot skaret til Børvasstindan. Her har vi tatt en drikkepause, som også ble benyttet til fotografering i retning Falkflågtindan, som er den vestlige av de to fjellrekken som utgjør Børvasstindan. Dalen videre bortover her er fantastisk fin, både her oppe fra og hvis man kommer fra nede på veien (Kystriksveien går forbi der nede). Men vi skulle ikke dit, vi skulle lengre mot høyre.

Opp mot skaret, unna sneen!

Hit skulle vi, mot skaret som skiller de vestlige Falkflågtindan fra de østlige Åselitindan. Sammenlagt utgjør de Børvasstindan. Toppen av skaret ligger ca 560 m.o.h. og utgjorde det høyeste punktet på denne turen. Som du ser lå det en sneskavl nedi søkket i skaret, så vi måtte litt oppover til høyre i terrenget. Heldigvis var det enkelt å finne frem. Sist jeg gikk her var en sen julidag for flere år siden – da plukka vi kråkebær (krekling) i den delen av søkket som her er dekket av snø.

Skarvatnet og Falkflågtindan

Vi har kommet over skaret og dette er utsikta som møter oss. Ikke rart søringan glemte slitne klær, melkesyrelår og annen elendighet 😉 Dalen mellom de to fjellrekkene heter Åselidalen, og vi skulle gjennom hele dalen. Det ga oss god tid til å nyte utsikta – i alle retninger. Dalen går omtrent fra sørøst mot nordvest. Vinden kom fra alle kanter, men til forskjell fra dagen før var den varm denne gangen.

Ved Skarvatnet rasta vi. Og beundra Falkflågtindan.

På vei ned mot Skardvannet, som er det aller øverste vannet i Åselidalen. Da vi kom ned på stranda, tok vi en liten pause. Jeg og et par av de yngste søringan vasset i vannet, selv om det neppe holdt mer enn fire grader. Man er da friskus! Den borterste av tindene du ser heter Per Karlsa-tinden og er et veldig populært turmål. Jeg skal dit en dag, jeg også, men om jeg rekker det i sommer er muligens tvilsomt. Heldigvis har jeg goood tid til å planlegge og gjennomføre turer her i området. Jeg skal ingen steder.

Nedover dalen på godt underlag (Åselidalen)

Videre på vei nedover Åselidalen. Stien og terrenget tillot at det gikk fort, men innimellom gikk det roligere. Ofte ble en eller annen hengende igjen litt bak eller på sida av oss andre – alltid med øynene vandrende over fjellen, dalen, elva, fossene, landskapet… Det er en helt særegen stemning her oppe; helt uberørt og vill natur, og mye frodigere enn man venter. Ikke bare finner man ‘vanlige’ fjellvekster her. Man finner også egne arter og varianter av kjente arter som har mutert og utviklet seg på et særegent vis her oppe, for å tilpasse seg en kort og intenst vekst/forplantnings-syklus.

Åselitindan og feriegjester

Man kan se i alle retninger og finne noe vakkert å fotografere i Åselidalen! Flere av fjellene rager godt over 1.000 m.o.h., men stien hvor vi går holdt seg fra 560 m.o.h. og et stykke nedover. Om vinteren er det anbefalt å ikke oppholde seg her på grunn av rasfare, og den veien vi gikk ned her, er utelukkende til sommerbruk. Om vinteren vil den bety den sikre død. Det slapp heldigvis vi å tenke på.

Utsikt mot nordvest og deler av Bodø langt i det fjerne

Vi har kommet til enden av dalen og frem til henget! Dalen slutter nemlig i et bratt heng, og derfra har man fantastisk utsikt mot nord og nordvest. De to nærmeste vannene du ser er hhv Øvre og Nedre Åselivann, deretter ser du Marvollvika (fjord) og bortenfor der igjen Saltfjorden. På motsatt side av Saltfjorden ser du de ytre delene av Bodø og lengst bak stikker Landegode opp. Kanskje ikke så rart vi tok en liten rast i skråninga da vi kom frem hit?

Nedtur! Det er bratt, men vi skal ned til vannet...

Det er bratt ned, som du ser. Veldig bratt. Stien går så bratt flere steder at det er lagt ut permanent kjetting til å hjelpe seg med, og etterhvert går man ned ei gammel steinur. Den DNT-merka turstien går på høyre side av Øvre Åselivann (nærmest), krysser over bergene og deretter godt på venstre side av Nedre Åselivann. Det er visstnok godt med fisk i begge vannene, men jeg har ikke forsøkt fisket her. Enda. Det er flere fine teltplasser her, spesielt ved den innerste/nærmeste enden av Øvre Åselivann. Bålved er det også plenty av.

Fremme ved vannet - hurra! (Øvre Åselivann)

Vi er nede ved Øvre Åselivann og er igjen klare for litt vassing, litt mat, litt vann og en rute sjokolade! Rett utenfor venstre bildekant var det noen som hadde slått opp et telt rett ved vannet. Der finner du gressbakker og ei lita, steinete strand. Perfekt sted for å slå leir, og jeg har planer om å ta med hundevalpen min og en kommende feriegjest hit midt i august. Forhåpentligvis blir hun med på det! Det er bare halvannen times gange hit fra bilvei, så det er høyst overkommelig.

Tilbakeblikk mot hvor vi kom fra

«Der har vi vært!» Det var uten tvil den mest uttalte kommentaren da vi stoppet her… Alle som en snudde seg bakover mot Åselidalen og Børvasstindan og forsøkte å se hvor det egentlig var vi hadde gått. Stien vi hadde tilbakelagt gikk over ei hylle og ned til venstre for den innerste/venstre fossen du ser på bildet. «Hadde du sagt det på forhånd, ville jeg aldri blitt med på dette!» sa den ene gjesten. Men hun var veldig glad for at det faktisk var gjennomført, når alt kom til alt!

Stadig nye utfordringer

Gutten som går over brua midt på bildet, lider faktisk av høydeskrekk. Det skulle man ikke tro, men det er sant. Han hadde på forhånd bestemt seg for å utfordre høydeskrekken sin underveis, og da vi kom til dette punktet var han så tøff at det ikke krevdes det minste snev av overtalelse å få ham over brua! I gjelet under bruste elvefosset så høylydt at det var vanskelig å snakke med hverandre hvis man ikke var helt nært.

Og så gikk det litt mer over stokk og stein og berg og klpper, før turen til sist var slutt. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur 🙂 Vi hadde tilbakelagt ca 20 km i løpet av to dager, og gangtiden var ikke langt unna det som er standard estimat. Alle hadde lemmer, liv og helse i behold – og er klare for nye eventyr i dagene som kommer. Men by the time you read this er det stor sjanse for at vi har flyttet på oss i geografien! FINN2010 står ikke stille 🙂

Reklamer

5 kommentarer om “FINN2010 inntar fjellet

  1. Så utrolig flott dette var! Skikkelig vill og urørt natur. Gir en egen stemning. Takk for at vi får bli med på turene dine 🙂

  2. Gunda: Den kommer etterhvert, tar bare litt tid. Og det har jeg nok av, heldigvis!

    Ståle: Takk takk. Det var en fantastisk tur, og lenge siden sist jeg gikk den. Et par steder mot slutten må gjerne du og din firbeinte bli med på om forholdene tillater det – kortere enn man skulle tro!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s