Å gå i land på Kjerringøy

Det er mitt valg. Jeg kan velge å huske alle gangene i sommer da jeg var på Kjerringøy og det var gråvær og regn. Det har vært mange av dem. Eller jeg kan velge å huske denne ene gangen, i uka som gikk, den dagen der sola skinte fra jeg sto opp og nesten til jeg la meg. Mens jeg tenker over det, er jeg dog ikke i tvil om hva jeg helst vil at du skal få se og huske. Sånn hvis det står til meg, i alle fall.

Brygga, krambua og stranda en solvarm augustdag

Det er dager som denne jeg håper skal feste seg på netthinna di. Kramboden på Kjerringøy bader i sol, akkurat som fjellene nordover mot Steigen gjør, sånn som stranda – gamle dagers ankomstområde – gjør denne dagen, akkurat som jeg gjør. Jeg har med meg en engelsk gjest som er så heldig å få helt egen omvisning, og mens hun og den hyggelige guidedama Maria Nohr tar turen rundt inne i hovedhuset, sitter jeg på stranda og lar den lille firbeinte utforske fjæras gleder. Det viser seg å være populært. Og der er ingen som forstyrrer oss.

Sommersysling på lokalt vis

Mens vi er inne i sjøboden på handelsstedet, kommer noen turister roende forbi i en gammel nordlandsbåt utenfor vinduet. Vi vet de er søringer, for en kvinnestemme røper østlandsdialekt og kameraet er flittig i bruk. Det knirker i tykke treplanker under beina våre der vi langsomt tusler oss gjennom bygget og kjenner dufta av tjære, tauverk, seil, tønner og fiskenøter. Den firbeinte utforsker alle mulige krinkelkroker så langt båndet rekker, og flere edderkopper må bøte med livet i prosessen. Ute forsvinner etterhvert lyden av langsomme åretak.

Edvardas hage innbyr til ro

Edvardas hage liker jeg å tenke om det inngjerda tunet som ligger omgitt av fjøs, hovedhus og andre bygninger på det gamle handelsstedet. Hvite bord, benker og gangveier i alt det grønne gjør at det minner mye om tradisjonelle engelske hager. Rett nok er her ikke fargerike frodigheter og blomsterbed i alskens farger; det må nok klimaet og kanskje begrensa ressurser ta skylda for. Men bærbusker er der! Stedet er en oase på dager som denne, enten man vil lese ei bok, nyte medbrakt mat eller bare drive dank og kose seg i idylliske omgivelser.

Definitivt lavvann

Brygga var gamle dagers adkomstvei til handelsstedet på Kjerringøy. Denne brygga leder rett inn til kramboden, som i dag er en blanding av butikk og utstilling. Man kan kjøpe ulike håndarbeidsprodukter (strikka/tova produkter er populære) eller gammeldagse drops solgt på gamlemåten – i papirtrakt, og med pris etter størrelsen på trakten og ikke vekta av godteriet. Mellom kramboden og sjøboden ligger det ei hvit strand med fin sand. Vannet utenfor brygga og stranda er grønt, som om det var i Karibien sier feriegjesten min. Det er ganske grunt vann rett utenfor, og da handelsstedet på 1800-tallet var på sitt travleste, var det vanlig å ankomme pr nordlandsbåt. Du ser en slik en, en færing, ligge fortøyd rett utenfor brygga. Den myke sanda sørget for at man kunne dra båtene godt opp på skånsomt underlag uten å skade dem, samtidig som folk slapp å bli nevneverdig våte på beina da de kom i land.

Anna Elisabeths domene - og Hamsun på sokkel ytterst til høyre.

Hovedbygningen på handelsstedet på Kjerringøy, sett fra stranda mellom krambua og sjøboden. I gamle dager var det slik at hvitmalte hus symboliserte rikdom og velstand. Derfor er fasaden mot sjøen malt hvit på huset her. På baksida, derimot, inn mot tunet og hagen, har huset den tradisjonelle gulfarga som du også ser på bygget helt til høyre. Det å ha to farger på fasaden var helt normalt nordaførr, og det finner du mange steder hvor den eldre trehusbebyggelsen har blitt bevart. Hovedhuset på handelsstedet får man kun adgang til gjennom å delta på omvisninger der, det er ikke åpent for besøk på egen hånd. Det er veldig interessant å være inne; det meste er godt bevart og autentisk 200 år tilbake i tid. Bare synd at omvisningene går relativt fort og at man ikke rekker å besiktige alt man har lyst til å se nærmere på! Fotoforbud er det også…

Forfatteren har full oversikt - også mot midnattsola om sommeren!

Handelsstedet på Kjerringøy var modellen for Knut Hamsuns ‘Sirilund’, som opptrer i mange av bøkene hans. Kjerringøys handelsmann Zahl er gjengitt som Sirilunds handelsmann Mack. Naturligvis har forfatteren fått sin byste her. Det er en ung Hamsun som er avbildet, og paradoksalt (eller naturlig?) nok er den plassert et sted som er sentralt, men samtidig ikke fremtredende på noe vis, nærmest litt på siden av det som er hovedferdselsveien. Men den unge forfatteren har fra sitt sted full utsikt mot stedene hvor det meste ‘skjer’ på handelsstedet – brygga, stranda, sjøboden, krambua og hovedhuset. Passende.

Et litt pussig poeng, syns jeg, er at mens man gjennom Hamsuns bøker får inntrykk av at Zahl/Mack sto øverst på den sosiale rangstigen i lokalsamfunnet, var det i virkeligheten slik at husfruen på Kjerringøy – Anna Elisabeth – var den som styrte det som foregikk. Hun var datter av den første store handelsmannen på Kjerringøy og het Sverdrup til pikenavn. Senere giftet hun seg med en annen nordnorsk handelsmann, Jens Nicolai Ellingsen, og da han døde var hun enke  og styrte selv handelen videre i 10 år før hun giftet seg med Zahl. Hvorvidt det ‘skjeve’ bildet reflekterer Hamsuns daværende sosiale stilling eller er et tegn på noe helt annet, skal jeg la være usagt. Man kan jo spekulere.

Eller så kan man bare kose seg. På Kjerringøy er akkurat det veldig enkelt. Halvdan synger om den første junidagen, men jeg velger meg august!

[Spol til ca 4:30!]

Advertisements

One thought on “Å gå i land på Kjerringøy

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s