Det varte bare noen timer, men likevel

Godnatt, Stamsund, farvel sola.

Da vi kom inn mot havna i Stamsund, kom vi i skygge for sola. Vi lå litt etter ruta, så jeg og den firbeinte fikk bare tatt en liten runde rundt et av byggene på kaia der nede. Men det var nok til at han fikk gjort det han skulle, og jeg fikk strekt på beina. Så gikk vi ombord igjen. Da vi la fra land, var sola i ferd med å gå ned.

Ikke Trollfjordtur, men nordlys 🙂

Men det gjorde ikke noe. For turen til Svolvær var kort, og da vi gikk fra Svolvær hadde nordlyset stått opp. Turen langs innersida av Lofoten ble foretatt glidende gjennom vannet under sesongens første nordlys – jeg satser på at det blir langt mer denne høsten og vinteren. Jeg er ikke så flink til å knipse det som jeg burde være, men du ser hva jeg så: to striper nordlys på himmelen. De strakte seg over Trolltindene og Raftsundet, og de holdt seg der, som en tverrgående retningsgiver, helt til vi runda Brottøya og så ‘brua heime’ på andre sida av fjorden. Da svant de hen. Og det var helt greit, for da var vi snart fremme. Heime.

Utsikta mot der vi kom kvelden før

I alle fall så lenge det varte. Neste dag skulle vi videre, sammen med vertskapet/opphavet. Men først rakk jeg en tur i fjellet sammen med L, vi gikk med hver vår hund i band. Man trenger ikke gå så langt for å snakke mer og få sagt de viktigste tingene. Heldigvis.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s