I’ve got friends in strange places

Det er ikke mange år siden. Jeg hadde via Vårherres uransakelige veier havnet på Balkan, og nå var jeg på utflukt med lokale kjentfolk og et knippe amerikanere som var venners venner. Vi befant oss i Gračanića, et serbiskortodoks kloster i en serbisk enklave omtrent ei mil fra Priština.

Klosterkirka i Gračanića, Kosovo

Klosteret ble opprinnelig bygd i 1321, og det står på UNESCOs verdensarvliste. På grunn av situasjonen har det i lang tid vært beskyttet av FN-soldater. En høy mur omgir hele eiendommen, og på toppen av muren er det piggtrådsperringer. Bygget du ser bak kirka på bildet rommer innkvartering av nonnene ved klosteret, og bak til høyre er det bl.a. kontorer for biskopen og hans stab. Det var svenske soldater som voktet klosteret da vi kom – og de ble temmelig paffe da noen (eh, jeg!) snakket til dem på et skandinavisk språk! Hvorvidt det hadde noen betydning vet jeg ikke, men selv albaneren blant oss ble vinket inn uten at noen hadde noe å utsette på det.

Ei nonne holdt på med å koste støv da vi kom inn. Da hun skjønte at vi var ‘turister’, på et vis, la hun vekk støvkosten og viste oss rundt. Mot slutten av runden var det en av amerikanerne som kommenterte ei treluke midt på ei mursøyle. Jeg sa at jeg ikke ante hva det var for noe, men antok at det kanskje var et skap eller noe som var skjult inni søyla. Så feil kan man ta! Nonna oppdaga nemlig hva vi prata om, og åpna luka. Og der skjulte det seg ei hemmelig trapp!

Mursøyla foran, hemmelig rom bak

Luka og dermed trappa innenfor (den gikk oppover) begynte ca 130 cm over bakken i kirkerommet. Etter ei tynn bønn om lov, fikk vi gå opp selv om det egentlig ikke var tillatt. Trappegangen var smal, kanskje 50-60 centimeter, og ca 120 cm høy. Vi måtte krøke oss for å få plass, men opp ville vi. Jeg først. Den ene amerikaneren måtte gå sidelengs for å få plass til skuldrene sine. Der var 12-13 trinn som førte oss opp til et hemmelig rom. Klosteret ble bygd i ei tid da ottomanerne beveget seg mot Europa, og historien vil ha det til at da man i Gračanića hørte at tyrkerne (ottomanerne) var på vei, samlet man alle kirkens skatter i dette rommet og murte igjen inngangen. Tyrkerne fant den likevel, og stjal etter sigdende skattene. Men freskene lot de være. Heldigvis!

Profeten Elia til himmels i ildvogna

Freskene i det hemmelige rommet – malerier rett på murveggen – er originale fra da kirken ble bygd. Det vil si at de er fra 1321-22! Det er ikke lov til å fotografere der, men jeg snek meg til å ta et bilde uten blitz (det er lyset som er skadelig for maleriene pga malingen). Er du en smule bevandret i Bibelen og dens historier, ser du at dette motivet forestiller profeten Elia, som ble hentet opp til himmelen i en ildvogn.

Vi fleipet med at vi hadde alle kildene til balkankonflikt tilstede i vår lille gruppe. Vi hadde en serber og en albaner til å krige, vi hadde amerikanere til å bombe og polarisere konflikten, og vi hadde meg – en fredsbevarende nordmann. Under fleipen, godt gjemt i hver enkelts sinn, visste vi alle hvor skjør situasjonen var. Hvor mye blod som har blitt spilt for dette stedet, på alle sider. Vi visste hvor dårlige fremtidsutsiktene var, uavhengig av retningen den politiske utviklingen ville ta. Vi visste at det var en reell mulighet for at det ville bryte ut væpnet konflikt igjen; at det kunne hende det ville bli lenge til vi igjen hadde mulighet til å dra hit.

Heldigvis gikk det ikke slik; utviklingen har vært mer fredelig enn man hadde våget håpe på. Og har du lyst på en tur utenfor allfarvei, anbefaler jeg Kosovo på det varmeste – uavhengig av hvor du står i debatten, hvilket politisk syn du har. Selv lukkede rom kan gi mer åpne øyne.

Advertisements

One thought on “I’ve got friends in strange places

  1. Takk for en historie med skjønnhet og alvor i fin forening. Det er fort gjort å glemme Balkan og krigen som var der. Å dra til syden i Kroatia og bare glede seg over lave priser. Som du kanskje husker har jeg en svoger som er krigsflyktning fra Bosnia. Det gjør at jeg ikke kan glemme. Selv om jeg vet lite om hva han egentlig opplevde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s