And the old love returns to prove the spark is still there

Te. Lys. Brevskriving. Musikk. Bliss. (Og sovende hund under bordet...)

Det er nesten et år siden sist og jeg hadde glemt hvor god du er. Men plutselig en dag bare var du der igjen. Ruska meg i håret og fikk frem det røde i kinnene. Jeg kjenner jeg blir lett hektisk når du overvelder meg, og jeg vil hele tida bare ha mer.

Det har vært en og annen innimellom siden da, jeg innrømmer det. Noen har vært varmere, noen har gitt meg mer eventyr, noen har gjort meg mer våt. Det har vært så enkelt å ikke tenke på deg, så enkelt å skyve deg bakerst i hodet og tro at jeg har glemt deg. Men jeg tok feil.

Sammen med deg kan jeg gjøre alt. Du ser meg som jeg er, enten jeg tusler ut om morgenen i joggebukse og hettegenser, eller drar på jobb i rød kjole og sorte sko med hæler. Du blir ikke sur om jeg velger å være inne en kveld du helst vil jeg skal være med ut. Når jeg er ute, viser du meg mer av deg selv. Du byr bokstavelig talt gyldne øyeblikk og varme, og det føles helt naturlig å kle av seg litt innimellom. Jeg kjenner fortsatt på den gode følelsen jeg fikk da du strøk meg mildt over tærne tidligere i kveld.

Kjære høsten, i år er du helt fantastisk. Jeg håper det er lenge til det blir slutt.

I bakgrunnen:

Advertisements

2 thoughts on “And the old love returns to prove the spark is still there

  1. Ja, også jeg vil at høsten varer lenge, lenge, lenge. Vi er ikke helt enige om vinterens prakt, men høstens sjarme er vi fullt ut enige om 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s