Alle serbere banker ikke homser

‘De raserer alt de kommer over’ forteller, forteller sjokkerte norske turister i Beograd til en nettavis. De snakker om mobben som angrep homoparaden i dag, og jeg er redd for at folk skal tro at dette er vanlige serbere. At de er voldelige, alle som en, mot dem som mener noe annet enn flertallet. At de er er tikkende bombe som bare venter på å bli utløst. For det stemmer ikke.

Hverdagsliv i Beograd: Sjakkspilling på Kalemegdan (festningsområdet).

Det er riktig at flertallet av serbere er imot homofili, og mange av dem ville helst sett at homoparaden ikke fant sted. Landet er veldig bevisst sin ortodokse kristne tradisjon, og det er ikke mulig å skille religiøst betinget kultur fra det de anser å være ‘nasjonal kultur’ basert på historie, arv og tradisjoner. Selv protestanter blir sett på med et skråblikk i enkelte miljøer. Men derifra og til å bruke vold er et langt skritt, og de fleste av dem er ikke villige til å ta det. De er uenige, men tåler at andre er av en annen oppfatning. Vold er ikke second nature for vanlige serbere.

Vorspiel i parken som oppladning til 'demonstrasjoner'

Men i Serbia finnes det et stort skikt med hovedsaklig unge menn i alderen 16-20 år som ‘vanlige serbere’ kaller for hooligans. Det er de samme folkene som lager opptøyer på stadion når Partisan Beograd eller det serbiske landslaget spiller kamper. De samme som lager bråk i gatene hver gang det er kontroversielle politiske hendelser på gang. Som stiller opp og mobiliserer når serbiske nasjonalistiske partier har sine rally før valgene hvert fjerde år. For eksempel.

De har herpa McDonalds og gjort innbrudd der, samt snudd en bil på hodet og satt den i brann. Nå poserer de for hverandre.

De fortjener nesten benevnelsen ‘unge frustrerte menn’. De er for unge til å ha opplevd krigene på Balkan som fulgte i kjølvannet av Jugoslavias oppløsning. Derfor har de ikke traumene som hindrer dem i å ønske seg tilbake – i stedet driver de med en form for suggesjon og voldsforherligelse som bare kommer av uvitenhet. Gruppetilhørigheten er sterk. De hører snakket om ‘gamle dager’ og girer seg opp med å bruke gamle jugoslaviske og/eller serbiske symboler på klærne sine. Som regel har de verken utdanning eller jobb, og heller ikke nevneverdige utsikter til å få det. De er imot ‘vesten’ men går gjerne i merkeklær, bruker ‘kule’ mobiler eller iPhone og drømmer om amerikatur. De er imot rike folk og kapitalister, men går etter penger og grafser til seg det de får tak i – lovlig eller ikke. De er rasistiske inntil det fanatiske og ser på seg selv som forsvarere av sivilisasjon, kristendom og menneskelig utvikling generelt. Fortiden er tilstede i hverdagen for dem, mentalt er det ikke lenger tilbake til 1389 enn til i forrige uke. For eksempel. Å snakke det vi anser som ‘fornuft’ med dem, er fåfengt.

Jeg vet det, for jeg har bodd der, sett det og opplevd dem.

Fortid og nåtid - alle argumenter kan brukes, så lenge de mener det styrker deres sak.

I etterkant av mitt opphold i Serbia (jeg bodde i Beograd) reiste jeg tilbake for to og et halvt år siden, i forbindelse med at Kosovo erklærte uavhengighet fra Serbia. Erklæringen i Priština kom formelt på en søndag, og den påfølgende torsdagen var det opptøyer i Beograd. Mange av bildene i denne bloggposten er fra den dagen.

Det er mye man kunne sagt om disse unge mennene – guttene er etter min oppfatning et mer korrekt begrep – og deres ‘rolle’ i hva som skjer i Serbia. Jeg skal ikke gå for mye i dybden, for denne bloggposten er lang nok allerede.

Vanlige folk går hjem - terrorpolitiet bryr seg bare om bråkmakerne. Dette er utenfor mitt gamle kontor. Nede i gata til venstre brenner det i den amerikanske ambassaden. Tåregass i lufta, men politiet har ikke gassmasker og er like plaget som alle andre;-)

Men la meg bare si at det som skjer i Beograd i dag ikke er representativt for hva den vanlige serber gjør, eller ønsker, eller godtar. Vanlige serbere syns ikke det er greit med vold, verken i politiske eller andre sammenhenger. De som er gamle nok til å ha levd på 1990-tallet vet at alt annet enn vold er en bedre løsning enn å bruke vold. De sørger over mange av de endringene som nå skjer, både med samfunnet og med enkeltmennesker. De opplever det smertefullt på så mange slags vis, og det blir ikke bedre av at landet enda ikke har tatt et oppgjør med sin nære fortid. Men vold er ikke en utvei for dem; den jevne serber velger på mange slags vis heller en slags ytre resignasjon. Når de ser de unge guttene som herper alt de kommer over og gjør Beograds gater utrygge en stakket stund, rister de på hodet. De går unna fordi de ikke vil være en del av volden og opprøret, de kjefter på dem som (urettmessig?) bruker jugoslaviske og serbiske militærsymboler, de hysjer på fulle gutter som synger kampsanger. Den jevne serber vil simpelthen ikke ha noe av det de unge pøblene byr på.

MC-gjenger har godt grep om organisert kriminalitet i Serbia, som ellers på Balkan. De er ikke redde for å også markere seg politisk innimellom.

For det er det de er; pøbler. De er mer enn det, for all del, men akkurat nå og i det offentlige bildet er det pøbelskap som er deres rolle.

Så la ikke overskriftene i media, tåregassen og brannbombebildene, lure deg til å tro at sånn er serbere i dag. For pøbelen er like lite representativ for gjennomsnittsserberen som FrP eller Kristen Samlingsparti er det for Ola Nordmann.

Jeg ville bare si det.

Advertisements

One thought on “Alle serbere banker ikke homser

  1. Godt sagt. Viktig at slikt blir sagt. SYnd det ikke kommer tydeligere fram. Engelskmenn er ikke synonymt med hooligans. Det bør ikke serbere være heller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s