Og snart er det helg

Det kan jo hende det er en vanlig ukedag, for eksempel. Kanskje har man fri på dagtid og bestemmer seg for å ta en tur i marka med den firbeinte, som ikke lenger kvalifiserer til prefikset ‘lille’ (20 kg på 4,5 mnd er ikke ‘lille’ lenger…!)

Sped, men seig!

Det er oktober, det har vært frostnetter og det er generelt kaldt i været. Men det gjør ingenting. En av de mest tandre plantene i skogen viser seg å også være blant de mer standhaftige når det gjelder å gi seg. Den spede blåklokka – Campanula rotundifolia; det bølger seg mykt i tunga – gir seg ikke. Den blomstrer nesten nyutsprunget, som om den har glemt å se på kalenderen de siste ukene.

Snop til sausen til middagen!

Ikke bare ser jeg blåklokker. På skogbunnen i et lite granholt finner jeg fire traktkantareller som lever i beste velgående. Jeg saumfarer området etter flere, men det er ikke mer å ta. Det er bare disse fire. Til gjengjeld får alle bli med meg hjem, hvor de etter rens og vask får gleden av å danne grunnlaget for en fantastisk soppsaus til middagen. Men det er senere.

Steigtinden og mer av Sjunkhatten Nasjonalpark

For vi er fortsatt ute. Vi går en av de relativt lange hverdagsrundene våre, og i nord har Steigtinden tatt på seg vinterhabitten. Den ser ut som et rifla potetgullflak der den strekker seg til værs, men med vinterklær blir konturene straks litt mykere. Den hatteforma toppen inngår i Sjunkhatten Nasjonalpark, som er rett rundt hjørnet her. Neste sommer kan den firbeinte gå lengre turer enn i år, og da skal nasjonalparken utforskes.

Finere innover landet enn utover fjorden

Det går ofte værskille omtrent der jeg bor. Noen ganger er det fint utover mot storhavet og regn innover i landet, andre ganger er det motsatt. Det hender seg at Børvasstindan bader i sol mens Steigtinden og de andre fjellene i nord er regngrå og våte. Eller den klare himmelen strekker seg nordover mens skyene fra sør jager seg plass helt frem til Saltenfjorden, men ikke lenger. Å bo midt i et skille som dette, gir mange visuelt fantastiske stunder. Bare et fåtall blir fotografert, resten blir observert og nytt uten baktanker.

Frisk luft. Vakre omgivelser. Flere timer utendørs i firbeint selskap. Roen senker seg inn- og utvendig. Nå kan helga komme.

5 kommentarer om “Og snart er det helg

  1. Dine bilder er vakre, beroligende. Noen ganger kommer jeg til bloggen din bare for å se noen av dem for en liten stund. Det gjør meg godt.
    Det glemte jeg å fortelle deg. Tenkte du måtte få vite.

  2. Dette var fint. Noen fine bilder fenger meg. Når jeg leser, blir jeg fengslet. Du skriver kjærlig om et par av mine favoritter (blåklokka og Steigtind).

  3. Geitost: Jeg er veldig glad du sa det!

    Bridgehill: Hyggelig at det falt i smak! Neste sommer skal Steigtinden bestiges, kanskje sogar fra min kant. Jeg gleder meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s