Hvis jeg var fotograf

ville du sett det jeg så i går kveld. Du ville sett at selv om dette snart kalles ‘mørketid’ er det alt annet enn svart og dunkelt og trist. Når vi kom ned i fjæra, ville du sett at du enkelt kunne skille knauser og holmer fra havet fordi det hvite synes godt mot det svartmørke havet hvor snøen ikke legger seg. Du ville skjønt at det var fjære sjø fordi det var et belte av brutte isflak og snøflater nedenfor det hvite beltet, før du rakk til havflata.

Hadde jeg hatt stativ til kameraet og tålmodighet til å fikle med lukketid og denslags, ville du sett fargene i det mørke. Du ville merka at det lå et oransje lys over byen der ute i vest, ytterst på neset, og de gule glimtene som noen ganger gikk opp eller ned. Flyplassen er ved havet, vet du. Mot nord ser du av den manglende stjernevrimmelen over fjellkammene at det må ligge noen skyer. Du aner en skygge med litt uvanlig farge på, og bare du gir deg litt tålmodighet får du sett det grønne beltet som bukter seg mot nord. Noen ganger i ei klart definert stripe, andre ganger bare som utflytende sjatteringer mot stjernevrimmelen over skyene. Det er vakkert. Og det er borte like fort som det kom denne kvelden.

Hvis jeg husket hvordan man justerte blenderåpningen ville du sikkert anbefalt meg å ta bilde mot sør. Det var nok månen sin skyld. Ikke bare står den i sør akkurat mens vi er der nede – den lyser opp snedekte fjell slik at Børvasstindene rager i sin måneblå prakt mot den fløyelsgrå bakgrunnen av himmelrommet. Konturene dannes i et vekselspill mellom snedekte flater og bare, rette bergvegger – og månelyset. Alltid månelyset, som om noen hadde montert en lyskaster. Selv i sneen bak oss kan vi se tydelige avtegninger av vår egen skygge mot sneen, fordi nymånen har vokst seg over halvstor og snart vil fylle hele seg selv til kanten.

Hvis du et øyeblikk lukket øynene av lykke og for å bevare følelsen av det perfekte visuelle vinterbildet, av fred som overgår all forstand, av stillhet og fargerik mørketid…da ville kanskje bildet ‘Vinternatt i Rondane’ av  Harald Solberg renne deg i hu. Og tenker du som meg, ville du smilt innvendig. Det er vakkert, det Rondanemotivet, men med havet i tillegg…!

Bare så synd jeg ikke er fotograf. Da går du glipp av alt sammen. Det gjorde ikke jeg.

Advertisements

9 thoughts on “Hvis jeg var fotograf

  1. Men du er no fotograf, du. Med ord også.

    For min del har det finaste med å byrje å fotografere vore at eg har blitt flinkare til å sjå. Sjølve bileta vert oftast skuffande bleike kopiar, men som hugselappar fungerer dei fint.

  2. Bandanders: TUSEN TAKK! Den linja er kanskje noe av det fineste noen har sagt til meg, ever. Jeg syns også bilder er fine huskelapper, men noen ganger er ordene like malende for meg. Jeg liker å knipse, men legger ikke mye arbeid ned i det. Enda. Kanskje det forandrer seg 🙂

    Guts: Hei, velkommen hit! Har nyss sjekka bloggen til dama igjen, men ser ikke noe som umiddelbart roper på/til meg… Men hun skriver så bra at om det gjelder meg eller ikke, elsker jeg å lese det likevel 😉

  3. Pent tenkt og sagt (av deg!), men det innlegget er nok ikke til/om meg! Noen ting kan kanskje stemme, men de detaljene som ikke stemmer er likevel veldig tydelige. Men et fint innlegg er det uansett 😀

  4. Enig med kommentarene.
    Hvordan «Vinternatt i Rondane» høres ut, har jeg ingen idé. Men en smil når jeg leser deg, det er noe du kan være sikker på, hadde det vært en bilde med teksten eller ikke …. 🙂

  5. Hmmm …
    Unnskyld for at jeg var uoppmerksom,… Jeg leste deg for fort, og trodde at «Vinternatt i Rondane» var en låt !
    Kanskje en liten forvirring med «Ta Nordlands netter i favn om du kan…», hvem vet ???

    Uansett, Harald Sohlbergs maleri er fengslende. Tusen takk for å ha fått meg oppdage det !

  6. No worries 🙂 Vinternatt i Rondane er et av Norges mest kjente malerier, tror jeg, selv om mange kjenner det igjen uten at de vet hva det heter. Originalen henger på Nasjonalgalleriet i Oslo – det ligger midt i byen og har gratis adgang, så neste gang du er i Oslo…? 🙂 Jeg var der tidligere i uka og blir aldri lei det bildet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s