Noen ord om mørketid

Det er ei stund siden jeg så sola. Midt i november var jeg hjemme den dagen sola ikke lenger klarte å smyge seg over Børvasstindan. Den kom seg over noen av de første toppene, men måtte så i skjul bak Børtinden og endte etterhvert opp med å ikke vise seg igjen et sted bak Falkflåtinderekka. Så dro jeg til Oslo, og da jeg kom hjem var det bare noen få dager med solglimt igjen før den var helt borte.

Nå er det mørkt når jeg står opp om morgenen, mørkt når jeg drar på jobb. Mørkt når jeg kommer hjem igjen, når jeg lager middag og går tur med hunden (som regel i motsatt rekkefølge) og mørkt resten av tida frem til jeg finner senga. Det er nesten som å leve i en boble. En boble der noen har glemt å koble til strømmen.

Klar himmel = minst en time mer med lys utover ettermiddagen.

Det tar minst to timer fra man begynner å se himmelen lysne i øst og til man har dagslys. Selv om man ikke ser sola, har man nemlig ‘vanlig’ dagslys, som om sola bare var skjult bak et bygg eller et lett skylag. Lyset når frem til landet her nord likevel. Så varer det ei stund – ei stadig kortere stund – før det igjen begynner å skjømmes og bli mørkt. Og selv etter at mørket har overtatt, kan man følge restene av lys på vesthimmelen en times tid før både grønt og oransje har forsvunnet. Formelt er sola over horisonten i litt over to timer nå om dagen, men siden det ligger fjell mot sør, ser vi likevel ikke sola. Men lyset av den når fortsatt de høyeste toppene rundt omkring.

Det er skjømt under skyene. Men i sprekkene ser man hvor lyseblå himmelen bakom er.

Forskjellen mellom klar himmel og overskyet vær betyr veldig mye i forhold til hvor mye dagslys vi har. Eller ikke har. Lyset kommer en time senere hvis dagen starter med skyer; tilsvarende blir det mørkt omtrent en time tidligere på overskya dager i forhold til klarværsdager. Er det overskya hele dagen, er det akkurat som om det mangler et hakk på lysbryteren, og jeg har lamper tent inne hele dagen. Er det klart vær, er det ei lita stund midt på dagen hvor jeg kan lese ei bok i godstolen min uten å ha lamper tent i stua.

Ser du hvem som har tatt turen ut i vinterlandskapet her?

Hvis jeg har fri en dag og er hjemme, får jeg litt kveldsfølelse i 14-tida, når det begynner å bli merkbart mørkt. Da kan jeg bli litt gjespete og få litt kveldsfølelse. Klokka 15 er det mørkt, og da har jeg vennet meg til det. Da er jeg like våken igjen. Når jeg om ettermiddagen og kvelden f.eks. går tur med den firbeinte, er det som om det er en ‘vanlig’ ettermiddag eller kveld, bare at det er mørkt i stedet for lyst. Jeg er ikke trettere enn før, trenger ikke mer søvn. Men det er litt vanskeligere å komme seg opp når klokka ringer likevel, av en eller annen grunn.

En som også elsker vinter og uteliv 🙂

Mørketida blir som en tilstand; en slags dvale. Alle folkene som om sommeren er ute i fjellet, i fjæra og langs stier her og der til alle døgnets tider, er som vanished into thin air. Det er færre folk ute (med mindre man er langs de mest populære skiløypene mens det er helg og dagslys!). Men jeg merker ikke noe til at folk blir mer deppa eller sturer av den grunn. Man bare tilpasser aktiviteter til årstida, til lysmengde og for mange også temperatur. Det finnes jo noen som ikke trives ute i kulda, har jeg latt meg fortelle 😉 Folk bruker mer tid inne og holder på med andre aktiviteter enn i juli.

Men vi lever. Noen av oss blomstrer faktisk og syns at denne sesongen er noe av det mest fantastiske som finnes gjennom året.

Advertisements

3 thoughts on “Noen ord om mørketid

  1. Ja, noen av oss liker ikke kulda 🙂 Men forøvrig har vi ikke så mye imot vinteren. Men når det verker i kropp og sinn fordi kulda ikke lar oss nyte årstiden vi er inne i, da. Og det hjelper ikke uansett hvor godt kledd vi er. Vondt gjør det uanskvett. Det har vel dels å gjøre med at kroppen ble vant til myke varmegrader året gjennom i en kenyansk tid av oppveksten – og siden aldri funnet tilbake til vinterinnstillingene.
    Men vinteren er ellers vakker – selv om det er mørkt. For selv i mørke er det lys, som du skriver. Og det lyset liker vi godt, magert og ømt som det er.
    Men skulle jeg velge, hadde jeg gjort som Bjørnson 🙂
    Fine bilder, Vinterdronningen, fra en vakker plett på jord.

  2. Jeg tror kanskje mørketiden er noe av det jeg savner mest fra min tid i nord. Mørketid og nordlyset. Jeg syns det lille lyset som kommer er så fint, akkurat som bildene dine viser. Også er det jo så herlig når sola kommer tilbake også, jeg husker jeg var på Svalbard en gang rundt de tider, og var med på skutertur for å møte sola på en isbre, en helt fantastisk opplevelse, når du kjenner de første solstrålene varme kald ansiktsud.

    Kos deg i mørketiden, du! Jeg gleder meg til det blir min tur igjen!:)

  3. Ståle: Takk for ros, og for finfin kommentar! Vinteren er veldig vakker, spesielt når det er ‘ordentlig’ vinter i naturen, og ikke bare på kalenderen. Jeg er full av forventning til januar og februar… 😉

    Anniken: Forstår deg kjempegodt!!! I februar tenker jeg sola varmer igjen; nå om dagen ser vi den ikke, og når den kommer tilbake tar det likevel noe tid før den gir varme. Men det er bare 10 dager til den snur – akkurat idet man har vennet seg til mørketida går den mot slutten igjen. I fjor syns jeg det var litt trist. I år er det helt greit, kanskje fordi jeg (også!) gleder meg til vår og sommer med en hund som tåler å gå lange strekninger 😆 (Sist sommer var han for liten, til sommeren tåler han ‘alt’…)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s